Hva betyr et testresultat med høyt A/G-forhold?

Testformål

Serum er den klare væskedelen av blodet som ikke inneholder noen blodceller og koagulasjonskomponenter. Dette serumet inneholder proteiner, som er kjent som serumprotein.

Serum protein består av to hovedproteiner:

• Albuminproteiner. Albumin, som utgjør 50 prosent av serumproteinet, gjenspeiler din ernæringsstatus. Albuminproteiner transporterer stoffer som hormoner, fettsyrer og medikamenter gjennom hele kroppen.
• Globulinproteiner. Globulinproteiner, som er laget av immunsystemet ditt, utgjør rundt 48 prosent av serumproteinet. Disse proteinene indikerer tilstanden til immunfunksjonen din og alvorlighetsgraden av enhver betennelse.

Formålet med en A/G-forholdstest er å måle forholdet mellom albuminer og globuliner.

Siden resultatene gir innsikt i din ernæringsstatus og immunfunksjon, er denne blodprøven også nyttig for å diagnostisere og overvåke mange helsetilstander.

Resultater

Normalområdet for albumin/globulin-forhold er over 1vanligvis rundt 1 til 2. Det er fordi det er litt mer albumin enn globulin i serumprotein.

Hvis kroppen din produserer for mye eller for lite av begge proteinene, vil A/G-forholdet ditt bli klassifisert som høyt eller lavt.

Lavt A/G-forhold

Et lavt A/G-forhold kan indikere albuminnivåene dine er for lave (hypoalbuminemi), eller globulinnivåene dine er for høye. Høyt globulin indikerer betennelse og immunsystemets aktivitet.

Totalt sett er et lavt A/G-forhold assosiert med:

• nyresykdom (nefrotisk syndrom)

• leversykdom, og indikator på generell leverfunksjon

• kroniske infeksjoner (inkludert HIV, tuberkulose og hepatitt)

• underernæring
• pankreatitt
• autoimmune sykdommer (som revmatoid artritt)
• visse kreftformer, inkludert:
  • leverkreft

  • myelomatose og andre blodkrefter (hematologiske).

  • tykktarmskreft
  • bukspyttkjertelkreft
  • lungekreft

• diabetes type 2 (lavt albumin kan indikere insulinmangel)

EN 2010 forskningsoversikt fant lave albuminnivåer var delvis prediktive for økte dødelighetsrater for de med blant annet gastrointestinal-, lunge- og brystkreft.

Høyt A/G-forhold

Høy albuminkonsentrasjon kan være forårsaket enten av overproduksjon av albumin i leveren, eller når væske (serum) nivåer er for lave.

Når et høyt A/G-forhold er forårsaket av høye albuminnivåer, kan dette skyldes alvorlig dehydrering eller diaré, men kan også oppstå under svangerskapet. Som National Institutes of Health (NIH) forklarer, friske nyrer tillater ikke albumin å gå fra blod til urin. Høyt albumin i urinen (albuminuri) kan være en indikator på nyresykdom.

Et høyt A/G-resultat kan også indikere lave nivåer av globulin, som finnes hos personer med antistoffmangelsom betyr et svekket immunsystem.

Lave globulinnivåer kan også oppstå på grunn av underernæring. Underernæring kan være forårsaket av inflammatorisk tarm eller andre gastrointestinale sykdommer, spiseforstyrrelser og ikke å spise et balansert kosthold.

Fremgangsmåte

A/G-forholdets blodprøve er noen ganger, men ikke alltid, utført som en del av et omfattende metabolsk panel (CMP). En CMP gjøres vanligvis ved rutinemessige helsesjekker.

Når du er ferdig som en del av en CMP, vil du sannsynligvis trenge å faste før testen, noe som betyr at du ikke kan spise eller drikke i en viss periode frem til blodprøvetakingen. Dette har ikke noe spesifikt å gjøre med A/G-forholdskomponenten, men er relevant for andre deler av CMP. Hvis du bare har en A/G-test, trenger du ikke å faste.

Prosedyren er en enkel blodprøve, som kan foregå på et legekontor. Det innebærer vanligvis følgende trinn:

1. En flebotomitekniker (ekspert på blodtrekking) vil finne en vene i armen din.
2. De vil rense hudområdet med en antiseptisk klut.
3. Teknikeren vil stikke en tynn nål inn i venen og trekke blod ut fra nålen inn i en plastslange som fyller et reagensrør. Røret er merket med din pasientinformasjon.
4. Hvis det er behov for flere prøver, vil teknikeren erstatte reagensrørene flere ganger etter hvert som de fylles opp.
5. Etter at prøvene er samlet, vil teknikeren fjerne nålen og legge press på stedet. Du vil motta en liten bandasje.

Du kan ha et strikk knyttet rundt armen over venen, eller bli bedt om å klemme en stressball for å øke blodstrømmen. Når blodprøveprosessen begynner, tar det vanligvis bare flere sekunder å fullføre.

Det er også en proteinurintest. Avhengig av årsakene til å sjekke A/G-forholdet og resultatene dine, kan legen din også bestille denne testen.

Hvem bør testes?

Legen din kan bestille en A/G-forholdstest hvis du har visse symptomer som er grunn til bekymring. Dette er spesielt sannsynlig hvis symptomene dine tyder på nyre- eller leverproblemer.

Disse inkluderer:

• uforklarlig vekttap
• væskeansamling (ødem)
• gulfarging av hud eller øyne (gulsott)
• blod i urinen
• kvalme
• oppkast
• utmattelse
• liten appetitt

A/G-forholdstesten brukes ofte til å vurdere alvorlighetsgraden av sykdomsprogresjon, og til og med forutsi dødelighet. Du kan få denne blodprøven hvis du blir behandlet for en sykdom på sykehuset, eller hvis du lever med en kronisk tilstand som lever- eller nyresykdom.

I noen tilfeller trenger du kanskje ikke en spesifikk grunn for å få sjekket A/G-forholdet ditt. Avhengig av legen din og laboratoriet, kan A/G-forholdet ditt måles under rutinemessig CMP.

En A/G-forholdstest måler albumin og globulin, de to hovedproteinene i blodet ditt. Denne enkle blodprøven brukes til å overvåke din ernæringsstatus, immunfunksjon og generell helse.

Høye eller lave A/G-forhold er spesielt assosiert med nyre- og leversykdom. Et lavt A/G-forhold kan også indikere kroniske infeksjoner, kreft og mer. Et høyt A/G-forhold er assosiert med dehydrering, underernæring og andre gastrointestinale tilstander.

Legen din kan sjekke A/G-forholdet ditt hvis du opplever uforklarlig vekttap, ekstrem tretthet eller hevelse. I tillegg, hvis du har blitt diagnostisert med en kronisk tilstand, kan de bruke testen til å overvåke fremgangen din.