Placebo vs. nocebo
Du har sannsynligvis hørt om placeboeffekten, men du er kanskje mindre kjent med det motsatte, kalt nocebo-effekten.
Placebo er medisiner eller prosedyrer som ser ut til å være faktiske medisinske behandlinger, men som ikke er det. Et vanlig eksempel er uken med sukkerpiller som kommer i mange månedlige prevensjonspakninger.
Placeboeffekten oppstår når placebo faktisk får deg til å føle deg bedre eller forbedrer symptomene dine.
Nocebo-effekten, derimot, skjer når placebo får deg til å føle deg verre.
Les videre for å lære mer om nocebo-effekten, inkludert vanlige eksempler og hvorfor den reiser flere etiske problemer.
Hvordan det fungerer
Selv om det er mye forskning om placebo-effekten, er nocebo-effekten fortsatt dårlig forstått.
Men eksperter har identifisert en
Disse inkluderer:
- hvordan helsepersonell snakker om potensielle bivirkninger og utfall
- din tillit til legen din
- dine tidligere erfaringer med lignende behandlinger
- de
koste av en behandling eller medisin
Eksperter ser nå på nocebo-effekten for å bedre forstå hvordan positiv eller negativ tenkning kan påvirke en persons fysiske helse.
Tenk deg at du har hatt pågående hodepine. Du avtaler med en ny helsepersonell. Etter å ha hørt symptomene dine, bestemmer de seg for å skrive ut en pille du tar hver morgen.
De advarer deg om at pillen vil koste mye. De forteller deg også å forvente visse bivirkninger, inkludert kvalme og svimmelhet. Det de ikke forteller deg er at pillen er laget av sukker – det vil si at det er placebo.
Du henter resepten din og tar den første pillen. I løpet av en time føler du behov for å legge deg ned. Du kjenner kvalmen komme på, og du kan sverge på at rommet begynner å snurre litt. «Legen advarte meg om dette,» tenker du.
I virkeligheten har du nettopp tatt en ufarlig sukkerpille. Men alt du hørte under den avtalen betinget hjernen og kroppen din til å ha en spesifikk respons.
Eksempler fra det virkelige liv
Her er en titt på hvordan nocebo-effekten kan utspille seg i forskjellige helsescenarier.
Migrene behandling
Du opplever et migreneanfall minst to ganger i måneden. Du pleide å ta reseptbelagte medisiner for å forhindre dem, men du har ikke vært i stand til å se legen din siden resepten din gikk tom.
Med alt annet som skjer, har du ikke tid til å avtale. I stedet bestemmer du deg for å bestille medisiner fra et nettapotek.
Den siste medisinen du tok fikk deg til å føle deg døsig, så du gjør noen undersøkelser og velger et annet, men lignende stoff. Du begynner å ta medisinen.
Etter noen dager begynner du å få problemer med å sove og merker at humøret tar en dukkert. Du husker at søvnløshet og depresjon ble oppført som mulige bivirkninger av medisinen, så du slutter å ta medisinen og bestemmer deg for å oppsøke lege.
Legen tar en titt på medisinene og informerer deg om at det bare er ibuprofen. Men basert på det du leste (og sannsynligvis litt angst for å bestille reseptbelagte medisiner på nettet), opplevde du bivirkninger du ikke ville hatt hvis du med vilje nettopp hadde tatt ibuprofen.
Influensavaksine
Du får en influensasprøyte for første gang. Sykepleieren som gir deg skuddet advarer deg om at den større nålen betyr at vaksinen kan gjøre mer vondt enn andre du har fått.
Selv om du aldri har hatt problemer med å få sprøyter tidligere, synes du denne vaksinasjonen er smertefull nok til å få tårer i øynene. Sårheten vedvarer i flere dager.
Du kan ha en lignende opplevelse neste gang du trenger en sprøyte, selv om den gis med en mindre nål.
Eksem kremer
Du har eksem på armene som du har behandlet med en reseptfri (OTC) krem. Men det ser ikke ut til å fungere. Og du liker ikke måten kremen svir når du påfører den, en bivirkning innpakningen advarer om.
Du bestemmer deg for å oppsøke legen din for å få resept på noe annet. De anbefaler en krem som skal fungere veldig bra uten bivirkninger. Etter noen dager med bruk av den nye kremen, merker du at symptomene dine forsvinner.
Når du påfører kremen en dag, tar du en titt på de aktive ingrediensene. Det viser seg at de er de samme som i OTC-produktet du prøvde uten å lykkes. Og emballasjen nevner at du sannsynligvis vil føle en stikkende følelse når du bruker den.
Den eneste virkelige forskjellen mellom de to er hvordan de ble presentert for deg. Du leste at OTC-produktet ville forårsake svie før du i det hele tatt prøvde å bruke det. Men du begynte å bruke reseptbelagte versjonen og trodde at den ikke ville ha noen bivirkninger.
Etiske problemstillinger
Nocebo-effekten reiser flere komplekse problemstillinger for helsepersonell.
Informert samtykke
Retningslinjene for informert samtykke innebærer at du ikke fullt ut kan samtykke til en prosedyre eller behandling hvis du ikke får all informasjon om den. Som svar jobber helsepersonell hardt for å sikre at de gir grundig, nøyaktig informasjon om behandlinger og medisiner.
Men hva om denne informasjonen spiller inn i nocebo-effekten, og får folk til å ha negative bivirkninger som de kanskje ikke hadde ellers?
I noen tilfeller kan dette ikke være en stor avtale. Men hos andre kan det ha stor innvirkning på noens liv.
Hva for eksempel hvis en behandling er potensielt livstruende? Det er viktig for personen å forstå en så alvorlig risiko, men hva om ikke å fortelle dem reduserte risikoen for at det faktisk ville være livstruende?
Undersøkelser
Selv bare det å forske på nocebo-effekten reiser problemer. Nyttige studier vil kreve at etterforskere får folk til å oppleve nocebo-effekten.
Dette vil bety at man med vilje får folk til å oppleve negative bivirkninger eller utfall, noe som generelt anses som uetisk når det gjelder studier på mennesker.
I stedet vil eksperter sannsynligvis arbeide for å bedre forstå nocebo-effekten ved å undersøke placeboeffekten nærmere.
Potensielle fordeler
Selv om nocebo-effekten ofte blir behandlet som en negativ ting, kan den være en nøkkelspiller for å bane vei for bedre kommunikasjon i helsevesenet.
For eksempel, før du gir et skudd, kan en helsepersonell si: «Dette kan gjøre litt vondt.» Men hva om de bare sa: «De fleste føler ingen smerte i det hele tatt»? Selv å legge til en enkel «bare» til statistikken «10 prosent av personer som tok dette stoffet hadde bivirkninger» kan hjelpe.
Det kan også bidra til å kaste mer lys over sammenhengen mellom sinn og kropp og hvordan tankegangen din kan påvirke din fysiske helse.
Bunnlinjen
Placeboeffekten viser hvordan positiv tenkning kan forbedre behandlingsresultater. Nocebo-effekten antyder at negativ tenkning kan ha motsatt effekt.
Eksperter er fortsatt ikke helt sikre på hvordan nocebo-effekten fungerer, men forholdet ditt til helsepersonell og kommunikasjonsstilen deres spiller sannsynligvis en stor rolle.
Discussion about this post