Hvordan vi kan endre stigmaet rundt psykisk helse

Hvorfor stigmatiseres psykisk helse?

Psykisk helse blir ofte stigmatisert på grunn av manglende forståelse for hva psykiske helsetilstander er og hvordan det er å leve med en psykisk helsetilstand. Stigma kan også oppstå fra personlige tanker eller religiøse overbevisninger om mennesker som har psykiske lidelser.

Generelt er mangelen på forståelse om mental helse – så vel som de skadelige antakelsene om mennesker som lever med psykiske helseforhold – kjernen i en skjevhet eller stigma. Dette kan resultere i unngåelse, avvisning, infantilisering og annen diskriminering av mennesker som er nevrodivergent eller har en psykisk helsetilstand.

Vanlige eksempler på stigma knyttet til psykisk helse

Vi bruker ofte ordet “stigma” for å beskrive den overordnede opplevelsen folk har. Imidlertid er det faktisk tre typer stigma: offentlig stigma, selvstigma og institusjonelt stigma.

• Offentlig stigma: Dette viser til de negative holdningene rundt psykisk helse fra mennesker i samfunnet.
• Selvstigma: Dette beskriver det internaliserte stigmaet som mennesker med psykiske lidelser føler om seg selv.
• Institusjonelt stigma: Dette er en type systemisk stigma som oppstår fra selskaper, myndigheter og andre institusjoner.

Selv om det er mange eksempler på psykisk helsestigma i samfunnet, er her noen av de vanligste tilfellene du kanskje legger merke til:

• Når folk blir sett på som oppmerksomhetssøkende eller svake når de prøver å nå ut og få profesjonell hjelp.
• Når andre bruker skadelig språk, for eksempel “gal” eller “sinn”, for å dømme eller bagatellisere mennesker som har psykiske lidelser.
• Når folk lager vitser om psykisk helse eller visse forhold.
• Når folk unngår andre med visse psykiske lidelser, som schizofreni, på grunn av frykt eller misforståelser.
• Når familie eller venner forteller noen med depresjon at de kan bli bedre hvis de bare “trener og får mer sol”, eller gjør andre uhjelpsomme vurderinger.
• Når noen som lever med en psykisk helsetilstand ser på seg selv som verdiløse eller snakker ned til seg selv på grunn av sin tilstand.
• Når bedrifter nekter å ansette noen eller gi dem tilstrekkelig innkvartering på grunn av deres mentale helse.
• Når folk ser på eksempler på nevrodivergens som sykdommer eller noe som skal kureres.

Statistikk og studier rundt stigma av psykisk helse

EN 2021 studie utforsket trendene for psykisk helsestigma i USA over en periode på mer enn 20 år, mellom 1996 og 2018. I studien gjennomgikk forskere undersøkelser fra hele landet om holdninger til ulike psykiske helsetilstander, inkludert schizofreni, depresjon og alkoholavhengighet.

I følge studieresultatene, fra omtrent 1996 til 2006, ble folk mer kunnskapsrike om mental helse – inkludert å anerkjenne forskjeller mellom daglige erfaringer og symptomer på diagnoserbare tilstander.

Og fra rundt 2006 til 2018 var det en betydelig nedgang i sosialt stigma mot depresjon – spesifikt mindre ønske om å bli sosialt distansert fra personer med depresjon. Men når det kom til schizofreni og alkoholavhengighet, økte ikke bare sosialt stigma, men også negative oppfatninger av disse forholdene.

En annen tidligere studie fra 2018 tok en litt annen tilnærming til å analysere den sosiale oppfatningen av psykiske og fysiske helseforhold. I denne studien brukte forskere automatisert programvare for å spore over en million tweets relatert til mental helse og fysisk helse over en 50-dagers periode.

I følge resultatene av studien var det mer sannsynlig at psykiske helsetilstander ble stigmatisert og bagatellisert enn fysiske helsetilstander. Og resultatene varierte etter tilstand – med schizofreni som den mest stigmatiserte, og obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) som den mest trivialiserte.

Interseksjonalitet og psykisk helse

Interseksjonalitet refererer til hvordan noens kryssende identiteter – som rase, kjønn, seksualitet eller klasse – bidrar til deres egen unike opplevelse med diskriminering og undertrykkelse.

Når det gjelder mental helse, kan interseksjonalitet spille en stor rolle, ikke bare i noens generelle mentale helse, men også i hvordan mental helsestigma påvirker dem.

For eksempel, forskning tyder på at svarte og latinofolk opplever psykiske helsetilstander mer alvorlig og vedvarende enn andre rase- eller etniske grupper. Mye av denne ubalansen stammer fra faktorer som institusjonalisert rasisme, fordommer og andre ytre omstendigheter.

En annen studie fra 2021 undersøkt bruken av psykiske helsetjenester til unge svarte homofile, bifile og andre menn som har sex med menn i HIV-omsorgen.

Ifølge forskerne fortsatte mindre enn 20 % av mennene som ble henvist til psykisk helsevern fra klinikken å motta den anbefalte omsorgen – ofte som følge av økt sosial og faglig stigma for menn å gå uten psykisk helsevern av noe slag.

Hva er effektene av stigma og diskriminering?

Stigma på psykisk helse kan ha en enorm negativ innvirkning på livene til mennesker som lever med psykiske lidelser. Faktisk kan stigma ofte føre til mentale, sosiale eller til og med faglige konsekvenser for menneskene som blir stigmatisert.

Mental

Personer som lever med psykiske lidelser er mer sannsynlig å oppleve lav selvtillit og lavere selvtillit hvis de blir stigmatisert.

Stigma kan føre til problemer med å søke behandling eller til og med følge opp behandlingen. Og noen mennesker kan oppleve økte symptomer på tilstanden deres, eller til og med utvikle nye – som angst eller depresjon – på grunn av stigma.

Selvstigma kan til og med hindre noens evne til å komme seg etter en psykisk helsetilstand. I en mindre studie fra 2018fant forskere at høyere nivåer av selvstigma var assosiert med en reduksjon i utvinning fra psykiske helsetilstander.

Sosial

Sosial psykisk helsestigma kan føre til isolasjon fra venner eller familie. Personer med psykiske lidelser kan oppleve mobbing eller trakassering fra andre – eller kanskje til og med fysisk vold.

Og når andre har et dømmende syn på psykisk helse, kan det være vanskelig for mennesker som lever med disse forholdene å bygge relasjoner med dem.

Undersøkelser har vist at opplevd og opplevd sosial stigma også kan spille en rolle i suicidalitet blant mennesker med psykiske lidelser. I følge litteraturen kan personer som opplever diskriminering (selv forventet diskriminering), sosial stigma og selvstigma ha større sannsynlighet for å oppleve selvmordstanker.

Profesjonell

Stigma i den profesjonelle verden kan føre til færre muligheter til å utmerke seg på skolen og færre muligheter til å avansere på jobb. Personer som lever med psykiske helseproblemer kan ha problemer med å oppfylle skole- eller arbeidsforpliktelser – spesielt hvis de har problemer med klassekamerater, lærere, kolleger eller sjefer.

Det er ikke bare klassekamerater eller kolleger som bidrar til psykisk helsestigma i en profesjonell setting, heller. Forskning tyder på at når helsepersonell utviser negativitet overfor mennesker med psykiske lidelser, eller har manglende forståelse for disse tilstandene, kan det hindre folk i å få tilgang til omsorg av høy kvalitet.

Hvordan redusere stigma og diskriminering i psykisk helsevern

Stigma kommer fra overalt – institusjoner, samfunnet og til og med oss ​​selv. Men vi kan alle ta skritt for å adressere og redusere stigmatiseringen av mental helse:

• Lær om psykisk helse: Et av de viktigste skrittene for å redusere mental helsestigma er å lære mer om det. Å lære hvordan psykiske helsetilstander ser ut og hvem de kan påvirke kan bidra til å redusere noe av frykten, misforståelsen og dømmekraften rundt dem.
• Bruk ordene nøye: Når vi bruker ord med negative assosiasjoner, som «sinnssyk» eller «gal», bidrar vi til å dømme og stigmatisere andre. Det kan kreve litt innsats å endre måten vi snakker på, men det kan bidra til å redusere stigmaet som mennesker med psykiske lidelser møter.
• Delta i kampanjer: Mange psykiske helseorganisasjoner, som NAMI, oppretter innsamlingskampanjer for å bidra til bevissthet og gi midler til psykisk helsevern. Selv om du ikke kan bli direkte involvert, er disse kampanjene en fin måte å lære mer om mennesker som lever med psykiske lidelser.
• Del historien din: Hvis du er noen som lever med en psykisk helsetilstand, er et av de kraftigste verktøyene for å redusere stigma å dele din historie. Ved å utdanne folk om hvordan det er å leve med en psykisk helsetilstand, kan vi bidra til å redusere misforståelsen og dømmekraften som folk føler.

Stigma på psykisk helse spiller en betydelig rolle i livene til mennesker med psykiske helseproblemer – fra måten de blir behandlet på til måten de føler om seg selv. Men vi kan ta skritt for å redusere dette stigmaet.

Ved å være mer oppmerksomme på hvordan vi snakker til andre, lære mer om hvordan det er å leve med en psykisk helsetilstand, og dele historiene våre når vi lever med disse forholdene, kan vi bidra til å redusere stigmaet rundt psykisk helse.