Hvorfor skjer mobbing?

De fleste risikofaktorene rundt mobbing kommer ned til å være annerledes enn jevnaldrende. Men med bedre bevissthet rundt mobbing kan vi endre dette.

Mobbing beskriver enhver form for repeterende og aggressiv atferd som med vilje skremmer eller skader en annen person. Mobbing kan være fysisk eller verbal og kan omfatte mange forskjellige typer atferd, både personlig og online.

Studier har funnet at det er flere faktorer som øker risikoen for mobbing – som et offer eller en mobber. Ifølge forskning kan alt fra fysiske forskjeller til økonomiske vanskeligheter hjemme øke risikoen for at noen blir mobbet av jevnaldrende.

I forkant skal vi utforske noen av de viktigste risikofaktorene for mobbing og dele ressurser om hvordan du kan få hjelp hvis du eller noen du kjenner er utsatt for mobbing.

Kort svar: Hva er risikofaktorene for mobbing?

Mobbing kan påvirke alle, uansett bakgrunn, og det er ingen enkelt faktor for å bli en mobber eller noen som blir mobbet. Forskning tyder imidlertid på at flere risikofaktorer kan øke risikoen av at noen blir mobbet.

Noen av disse risikofaktorene for mobbing kan omfatte:

å være en del av en rase-, etnisk, kjønns- eller seksualitetsminoritet
ellers være «annerledes» fra ens jevnaldrende
å ha lavere selvtillit
har depresjon eller angst
sliter med å sosialisere med andre
har en intellektuell eller utviklingshemning
har lavere sosioøkonomisk bakgrunn
opplever motgang i barndommen

Selv om dette ikke er en omfattende liste over alle faktorer som bidrar til mobbing, har forskere funnet ut at disse faktorene har den største innvirkningen på mobbingrisiko.

Forstå de vanlige risikofaktorene for mobbing

Noen grupper mennesker har en høyere risiko for mobbing – enten det er som offer, som mobber eller begge deler. Og selv om det ikke nødvendigvis er «én» faktor som bestemmer denne risikoen, er det her det vi vet om de viktigste risikofaktorene som kan bidra til mobberisiko.

Forskjeller i selvuttrykk

Forskning har funnet ut at en av de største faktorene som påvirker mobberisiko er om noen blir oppfattet som «annerledes» enn de rundt dem. Noen av disse personlige forskjellene kan omfatte:

Utseende: Forskjeller i fysisk utseende er hovedårsaken til mobbing i barndommen.
Rase eller etnisitet: Forskjeller i rase og etnisitet er den nest vanligste årsaken til mobbing.
Kjønn: Gutter opplever mer fysisk mobbing, mens jenter opplever mer verbal mobbing.
Kjønnsuttrykk: Kjønnsavvikende folk – inkludert transfolk – opplever mer mobbing.
Alder: Risikoen for mobbing avtar med alderen, bortsett fra nettmobbing, som er mer sannsynlig å ramme eldre barn.
Kroppsvekt: Personer med høyere kroppsvekt eller som har misnøye i vekt opplever mer mobbing.
Seksualitet: Barn som identifiserer seg som LHBTQIA+ har en høyere risiko for å oppleve mobbing.

Psykiske helsetilstander

Studier viser en kompleks sammenheng mellom psykisk helse og mobbing. På den ene siden øker mobbing risikoen for psykiske lidelser – og på den andre siden kan noen psykiske helsetilstander øke risikoen for mobbing.

En studie fra 2015 utforsket forholdet mellom ensomhet, sosial angst og mobbing hos ungdom. Studieresultater fant at psykiske helseproblemer som sosial og emosjonell ensomhet og sosial angst var assosiert med økt risiko for å bli utsatt for mobbing.

En nyere anmeldelse fra 2019 fant at mobbeatferd hos ungdom kan øke risikoen for å utvikle tilstander som sosial angst betydelig.

Intellektuelle eller utviklingshemminger

Studier har også funnet at det å ha en funksjonshemming – enten det er fysisk, utviklingsmessig eller på annen måte – kan øke noens risiko for mobbing.

For eksempel, en studie fra 2022 utforsket de ulike faktorene knyttet til mobbing hos barn og unge med ADHD. Resultatene av studien fant at 46,9 % av deltakerne i undersøkelsen rapporterte å være ofre for mobbing, mens 16,2 % rapporterte å være mobbere.

Lavere sosioøkonomisk bakgrunn

Forskning har vist at det å ha lavere sosioøkonomisk bakgrunn og oppleve økonomiske vanskeligheter, spesielt i barndommen, kan øke risikoen for å bli mobbet.

En meta-analyse fra 2014, som inkluderte 28 studier om skolemobbing, utforsket den potensielle sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og mobbing. Resultatene av studien fant at mobbeofre, og mobber/ofre, var mer sannsynlig å komme fra en lavere sosioøkonomisk bakgrunn.

Uheldige barndomsopplevelser

Forskning tyder også på at motgang i barndommen, som å oppleve konflikt eller vold hjemme, øker risikoen for å bli et mobbeoffer.

For eksempel i en studie fra 2019, forklarer forskere at faktorer som nabolagsvold, hjemmekonflikt og til og med intergenerasjonelle traumer skaper ugunstige miljøer. Disse miljøene, som uforholdsmessig påvirker minoritetssamfunn, kan øke risikoen for mobbing.

Hvordan få støtte for mobbing

Enten du er en tenåring eller en voksen som blir mobbet, vet at du ikke er alene – og det er skritt du kan ta for å ta tak i denne atferden og få støtte.

Et av disse trinnene er å dokumentere alt som har skjedd og rapportere det til de aktuelle personene. På skolen kan dette være en lærer eller rektor, mens på jobb kan dette inkludere en veileder eller sjef.

Avhengig av hvilken type mobbing som skjer, er det forskrifter og lover på plass som kan beskytte deg mot denne typen atferd.

Og hvis du leter etter flere ressurser om hvordan du gjenkjenner og adresserer mobbing, her er noen å sjekke ut:

Ressurser for StopBullying.gov
Stopp ut mobbing-foreldre-siden
AACAP Ressurssenter for mobbing
SchoolSafety.gov Mobbing og nettmobbing
Utvalg for ressurser for forebygging av mobbing barn

Var dette til hjelp?

Rundt 20 % av elevene i et gitt år er ofre for mobbing, ifølge statistikk.

Selv om det ikke er én faktor som setter noen i fare for mobbing, har forskning vist at flere faktorer kan øke mobberisikoen, både for ofre og mobbere. De fleste av disse faktorene handler om å være forskjellig fra ens jevnaldrende på en eller annen måte.

Hvis du eller noen du elsker er utsatt for mobbing, ta kontakt med noen du stoler på og del hva som skjer. Sammen kan dere dokumentere og rapportere denne atferden til de aktuelle personene og få den støtten du trenger.