Oversikt
Hva er musikkterapi?
Musikkterapi er klinisk bruk av musikk for å oppnå individualiserte mål som å redusere stress, forbedre humør og selvuttrykk. Det er en evidensbasert terapi veletablert i helsemiljøet. Musikkterapiopplevelser kan omfatte å lytte, synge, spille instrumenter eller komponere musikk. Det kreves ikke musikalske ferdigheter eller talenter for å delta.
Musikkterapi kan hjelpe deg psykologisk, følelsesmessig, fysisk, åndelig, kognitivt og sosialt. En kort liste over fordeler inkluderer:
- Senke blodtrykket.
- Forbedring av hukommelsen.
- Forbedret kommunikasjon og sosiale ferdigheter gjennom å oppleve musikk sammen med andre.
- Selvrefleksjon. Observer dine tanker og følelser.
- Redusere muskelspenninger.
- Selvregulering. Utvikle sunne mestringsevner for å håndtere tankene og følelsene dine.
- Økende motivasjon.
- Håndtere smerte.
- Økende glede.
Formell musikkterapi ble definert og først brukt av USAs krigsdepartement i 1945. Den hjalp militærtjenestemedlemmer til å komme seg på hærens sykehus med ergoterapi, utdanning, rekreasjon og fysisk rekondisjonering.
Hvem jobber musikkterapeuter med?
Mennesker med alle bakgrunner, aldre og kulturer kan reagere på musikk og musikkterapi. Viktige grupper musikkterapeuter har hjulpet inkluderer:
- Militærtjenestemedlemmer og veteraner. Musikkterapi hjelper deg med å takle traumer.
- Personer med autismespektrumforstyrrelse (ASD). Individer på spekteret lærer best når det er fortrolighet, struktur, forutsigbarhet og konsistens.
- Individer med Alzheimers sykdom. Musikkterapi kan hjelpe med hukommelsen og stimulere sinnet ditt på grunn av forutsigbarhet, fortrolighet og trygghet.
- Folk i kriminalomsorgen. Hvis du er fengslet, på et psykisk helsesenter, halvveis eller gruppehjem, kan musikkterapi hjelpe med problemløsning, kommunikasjonsevner, avslapning og redusere impulsivitet.
- Ofre for traumer og kriser. Hvis du har opplevd traumer og kriser, kan du ha angst, stress og smerte. Musikkterapi kan hjelpe deg med å redusere disse tre opplevelsene, forbedre humøret ditt, føle deg trygg og ha kontroll og gi et ikke-verbalt utløp for følelser.
- De som er fysisk syke. Listen inkluderer, men er ikke begrenset til personer med kroniske smerter, diabetes, hjertesykdommer, kreft, hodepine, nylig operasjon og personer i rehabilitering.
- Personer med psykiske lidelser. Hvis du har en psykisk lidelse, kan musikkterapi hjelpe deg med kommunikasjon og uttrykk, hjelpe deg med å utforske tankene og følelsene dine, forbedre humøret og konsentrasjonen og utvikle mestringsevnen.
- Mennesker med kroniske smerter. Musikkterapi kan bidra til å redusere smerte, angst, tretthet og depresjon.
- Rusmisbrukere. Musikkterapi kan hjelpe hvis du har en ruslidelse. Forskning har vist at det kan øke motivasjon og selvtillit, redusere muskelspenninger, redusere angst, forbedre selvbevissthet og styrke mestringsevnen.
Hvor foregår musikkterapi?
De vanligste settingene er sykehus, skoler, sykehjem, poliklinikker, psykiske helsesentre og boliger for personer med utviklingshemming. Musikkterapeuter går også til ungdomsforvaring, skoler og private praksiser.
Er musikkterapi poliklinisk eller stasjonær?
Om musikkterapien leveres poliklinisk eller poliklinisk avhenger av det individuelle programmet. Du kan kanskje komme inn for økter i løpet av dagen (akkurat som en rådgivningsavtale), eller en musikkterapeut kan komme til deg mens du er innlagt på sykehuset eller på skolen. Noen ganger holdes musikkterapi i grupper.
Jobber musikkterapeuter med barn og unge?
Ja. Musikkterapi kan hjelpe med følgende:
- Atferdsforstyrrelser.
- Humør og angstlidelser.
- Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD).
-
Autismespekterforstyrrelser (ASD).
- Traume.
- Ruslidelser.
Prosedyredetaljer
Hva skjer før musikkterapi?
Før økten vil musikkterapeuten din vurdere dine behov og dine styrker. Du kan diskutere:
- Følelsesmessig velvære.
- Fysisk helse.
- Fysiologiske responser.
- Perseptuelle/motoriske ferdigheter.
- Sosial fungering.
- Kommunikasjonsevner.
- Kognitive (mentale og intellektuelle) ferdigheter.
- Musikalsk bakgrunn og ferdigheter.
- Traumehistorie.
- Traumer utløser.
Musikkterapeuten din vil også snakke med deg om hvilken bakgrunn du måtte ha innen musikk og dine musikalske preferanser. De vil deretter samarbeide med deg for å identifisere mål og utforme passende musikkterapiopplevelser for økten. Når de gjør det, vil de vurdere:
- Dine musikkpreferanser og interesser
- Din alder og utviklingsnivå.
- Dine fysiske evner.
- Dine kognitive evner.
- Traumet ditt utløser.
Hva skjer under musikkterapi?
Under musikkterapi vil du og din terapeut gjøre ett eller flere av følgende:
- Lag musikk. Du kan komponere musikk, skrive tekster eller lage musikk sammen
- Syng musikk. Bruk stemmen din til å dele et musikkstykke.
- Høre på musikk. Nyt lyden og tekstene.
- Flytt til musikk. Det kan være så enkelt som å banke tærne sammen eller så komplisert som en koordinert dans.
- Diskuter tekster. Les eller lytt til teksten til en sang og snakk om betydningen.
- Spille et instrument. Bruk et instrument som piano, gitar, trommer osv. for å dele musikk.
Hva kan jeg forvente etter musikkterapien?
Musikkterapeuten din vil evaluere effektiviteten av musikkterapiøkten og avgjøre om målene dine ble nådd. Du kan velge å delta i flere økter.
Risikoer / fordeler
Hva er fordelene med musikkterapi?
Forskning innen musikkterapi støtter dens effektivitet på seks områder: psykologisk, emosjonell, fysisk, åndelig, kognitiv og sosial.
Følelsesmessig:
- Musikk kan kalle opp undertrykte (oppflaskede) følelser som deretter kan forløses.
- Musikk kan redusere følelsen av isolasjon.
- Forbedret humør.
- Redusert depresjon.
- Angst reduksjon.
- Selvuttrykk.
- Stressmestring.
Fysisk:
- Musikk kan påvirke kroppen ved å endre hjertefrekvensen og senke blodtrykket og respirasjonsfrekvensen (pustefrekvensen).
- Forbedret motorisk utvikling eller prosessering.
- Avslapping og/eller bedre søvn.
- Det kan fysisk stimulere bevisste eller ubevisste kroppsbevegelser, som tåklapping eller store kroppsbevegelser, og forbedret gange (gang) og tale.
- Håndtering av og/eller distraksjon fra smerte.
- Reduserte astmaepisoder.
- Redusert smerte.
- Hjelp premature spedbarn med vektøkning og søvn.
- Hjelp personer med Parkinsons sykdom med å forbedre sine motoriske funksjoner.
Åndelig:
- Musikk kan åpne døren åndelig og gi deg og din familie muligheten til å utforske din egen åndelige tro.
Kognitiv:
- Musikk kan gi økt følelse av kontroll.
- Mestringsevne.
- Redusere effektene av demens.
Sosial:
- Musikk kan bringe mennesker sammen sosialt, ikke bare ved store sammenkomster som fester, bryllup eller begravelser, men i mer uformelle, intime, delte opplevelser, som et sykehusrom
- Hjelp autistiske barn med å forbedre kommunikasjonen.
Gjenoppretting og Outlook
Hva er prognosen (utsiktene) for personer som går gjennom musikkterapi? Hvor effektivt er det?
Gjennom musikalsk involvering i terapeutisk kontekst styrkes dine evner og overføres til andre områder av livet ditt. Du kan for eksempel jobbe med vokallyder ved å synge, noe som støtter bruken av disse lydene når du snakker. Musikkterapi kan ha en positiv effekt på mange aspekter av livet ditt.
Når skal du ringe legen
Når bør jeg kontakte helsepersonell?
Hold kontakten med musikkterapeuten din angående symptomene dine, mål og planlegging av avtaler. Ikke nøl med å kontakte dem hvis du har spørsmål. Kontakt din primærhelsepersonell hvis du har problemer eller spørsmål med din fysiske helse.
ekstra detaljer
Dekker forsikring musikkterapi?
Musikkterapitjenester kan finansieres av samfunnsstipend, stiftelser og stater. Barn, ungdom og unge voksne kan være kvalifisert for musikkterapitjenester i henhold til loven om opplæring av personer med funksjonshemminger (IDEA). Du må kanskje gi en privat betaling til musikkterapeuten din.
Discussion about this post