Med Norge
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

    Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

    Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose

    Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose

    Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose

    Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose

    Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?

    Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?

  • Informasjon om medisiner
    Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

    Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

    Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

    Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

    De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

    De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

    De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser

    De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser

  • Helsevesen
    Neglisjerte symptomer på hjernerystelse og konsekvensene

    Neglisjerte symptomer på hjernerystelse og konsekvensene

    Inntak av meieriprodukter og Parkinsons sykdom

    Inntak av meieriprodukter og Parkinsons sykdom

    Unormale leververdier og utmattelse: Årsaker og behandling

    Unormale leververdier og utmattelse: Årsaker og behandling

    Hodepine og svimmelhet fra nakken: Forklaring og behandling

    Hodepine og svimmelhet fra nakken: Forklaring og behandling

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

    Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

    Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose

    Symptomer på en overaktiv skjoldbruskkjertel: Beskrivelse og diagnose

    Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose

    Metastatisk prostatakarsinom – symptomer og diagnose

    Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?

    Er frontal bihulebetennelse smittsom? Hva er årsaken?

  • Informasjon om medisiner
    Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

    Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

    Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

    Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

    De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

    De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

    De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser

    De beste medisinene for behandling av hjerterytmeforstyrrelser

  • Helsevesen
    Neglisjerte symptomer på hjernerystelse og konsekvensene

    Neglisjerte symptomer på hjernerystelse og konsekvensene

    Inntak av meieriprodukter og Parkinsons sykdom

    Inntak av meieriprodukter og Parkinsons sykdom

    Unormale leververdier og utmattelse: Årsaker og behandling

    Unormale leververdier og utmattelse: Årsaker og behandling

    Hodepine og svimmelhet fra nakken: Forklaring og behandling

    Hodepine og svimmelhet fra nakken: Forklaring og behandling

No Result
View All Result
Med Norge
No Result
View All Result
Home Sykdommer Andre sykdommer

Portal hypertensjon: årsaker, symptomer, diagnose og behandlinger

Dr. Torfinn Hambro by Dr. Torfinn Hambro
10/03/2022
0
Portal hypertensjon er en økning i trykket i portvenen, som frakter blod fra fordøyelsesorganene til leveren. Den vanligste årsaken er skrumplever, men trombose (koagulering) kan også være årsaken.

Oversikt

Hva er portal hypertensjon?

Portal hypertensjon er en økning i trykket i portvenen (venen som frakter blod fra fordøyelsesorganene til leveren). Økningen i trykk er forårsaket av en blokkering i blodstrømmen gjennom leveren.

Økt trykk i portvenen fører til at store årer (varicer) utvikler seg over spiserøret og magesekken for å komme rundt blokkeringen. Varisene blir skjøre og kan lett blø.

Symptomer og årsaker

Hva forårsaker portal hypertensjon?

Den vanligste årsaken til portal hypertensjon er skrumplever, eller arrdannelse i leveren. Skrumplever er et resultat av helbredelse av en leverskade forårsaket av hepatitt, alkoholmisbruk eller andre årsaker til leverskade. Ved skrumplever blokkerer arrvevet strømmen av blod gjennom leveren og bremser dens prosesseringsfunksjoner.

Portal hypertensjon kan også være forårsaket av trombose, eller en blodpropp som utvikler seg i portvenen.

Hva er symptomene på portal hypertensjon?

Utbruddet av portalhypertensjon kan ikke alltid være assosiert med spesifikke symptomer som identifiserer hva som skjer i leveren. Men hvis du har en leversykdom som fører til skrumplever, er sjansen stor for å utvikle portalhypertensjon.

De viktigste symptomene og komplikasjonene ved portalhypertensjon inkluderer:

  • Gastrointestinal blødning: Svart, tjæreaktig avføring eller blod i avføringen; eller oppkast av blod på grunn av spontan ruptur og blødning fra varicer.
  • Ascites: En opphopning av væske i magen.

  • Encefalopati: Forvirring og glemsomhet forårsaket av dårlig leverfunksjon og avledning av blodstrømmen bort fra leveren din.
  • Reduserte nivåer av blodplater eller redusert antall hvite blodlegemer.

Diagnose og tester

Hvordan diagnostiseres portal hypertensjon?

Endoskopisk undersøkelse, røntgenundersøkelser og laboratorietester kan bekrefte at du har variceal blødning. Ytterligere behandling er nødvendig for å redusere risikoen for gjentatte blødninger.

Hvilke tester kreves før TIPS- og DSRS-prosedyrene?

Før du mottar en av disse prosedyrene, vil du ha følgende tester for å bestemme omfanget og alvorlighetsgraden av portalhypertensjonen din:

  • Evaluering av din medisinske historie.
  • En fysisk undersøkelse.
  • Blodprøver.
  • Angiogram.
  • Ultralyd.
  • Endoskopi.

Før enten TIPS- eller DSRS-prosedyren, kan legen din be deg om å ha andre preoperative tester, som kan inkludere et elektrokardiogram (også kalt et EKG), røntgen av thorax eller flere blodprøver. Hvis legen din tror du vil trenge flere blodprodukter (som plasma), vil de bli bestilt på dette tidspunktet.

Ledelse og behandling

Hva er behandlingsalternativene for portal hypertensjon?

Effektene av portal hypertensjon kan håndteres gjennom diett, medisiner, endoskopisk terapi, kirurgi eller radiologi. Når blødningsepisoden er stabilisert, foreskrives behandlingsalternativer basert på alvorlighetsgraden av symptomene og hvor godt leveren din fungerer.

Første behandlingsnivå

Når du først blir diagnostisert med variceal blødning, kan du bli behandlet med endoskopisk terapi eller medisiner. Kostholds- og livsstilsendringer er også viktige.

Endoskopisk terapi består av enten skleroterapi eller banding. Skleroterapi er en prosedyre utført av en gastroenterolog der en løsning injiseres i blødningsvaricer for å stoppe eller kontrollere risikoen for blødning. Banding er en prosedyre der en gastroenterolog bruker gummibånd for å blokkere blodtilførselen til hver varix (forstørret vene).

Medisiner som betablokkere eller nitrater kan foreskrives alene eller i kombinasjon med endoskopisk terapi for å redusere trykket i varicene og ytterligere redusere risikoen for tilbakevendende blødninger.

Medisiner som propranolol og isosorbid kan foreskrives for å senke trykket i portvenen og redusere risikoen for tilbakevendende blødninger.

Legemidlet laktulose kan bidra til å behandle forvirring og andre mentale endringer forbundet med encefalopati. Denne medisinen har evnen til å øke mengden avføring du vil ha per dag.

Kostholds- og livsstilsendringer

Å opprettholde gode ernæringsvaner og holde en sunn livsstil vil hjelpe leveren din til å fungere ordentlig. Noen av tingene du kan gjøre for å forbedre funksjonen til leveren din inkluderer følgende:

  • Ikke bruk alkohol eller gatenarkotika.
  • Ikke ta reseptfrie eller reseptbelagte legemidler uten først å konsultere legen din eller sykepleieren din. Noen medisiner kan gjøre leversykdom verre, og de kan forstyrre de positive effektene av dine andre reseptbelagte medisiner.
  • Følg kostholdsreglene gitt til deg av din lege eller sykepleier. Følg en diett med lite natrium (salt). Du vil sannsynligvis bli pålagt å ikke innta mer enn 2 gram natrium per dag. Redusert proteininntak er kun nødvendig hvis forvirring er et symptom. Kostholdseksperten din vil hjelpe deg med å lage en måltidsplan som hjelper deg å følge disse kostholdsreglene.
Andre behandlingsnivå

Hvis det første behandlingsnivået ikke lykkes med å kontrollere varicealblødningen din, kan du kreve en av følgende dekompresjonsprosedyrer for å redusere trykket i disse venene.

  • Transjugulær intrahepatisk portosystemisk shunt (TIPS): En radiologisk prosedyre der en stent (en rørformet enhet) plasseres i midten av leveren.
  • Distal splenorenal shunt (DSRS): Et kirurgisk inngrep som kobler miltvenen til venstre nyrevene for å redusere trykket i varicene og kontrollere blødninger.

Hva skjer under TIPS-prosedyren?

Under TIPS-prosedyren lager en radiolog en tunnel gjennom leveren med en nål, som forbinder portvenen (venen som frakter blod fra fordøyelsesorganene til leveren) til en av levervenene (de 3 venene som frakter blod fra lever). En metallstent er plassert i denne tunnelen for å holde tunnelen åpen.

TIPS-prosedyren omdirigerer blodstrømmen i leveren og reduserer trykket i alle unormale årer, ikke bare i magen og spiserøret, men også i tarmen og leveren.

TIPS-prosedyren er ikke en kirurgisk prosedyre. Radiologen utfører prosedyren inne i karene under røntgenveiledning. Prosedyren varer 1 til 3 timer. Du bør forvente å bli på sykehuset 1 til 2 dager etter inngrepet.

TIPS-prosedyren kontrollerer blødning umiddelbart hos over 90 % av pasientene. Hos omtrent 30 % av pasientene kan imidlertid shunten bli smalere, noe som fører til at varicer blør igjen på et senere tidspunkt.

Hva er potensielle komplikasjoner av TIPS-prosedyren?

Shuntinnsnevring eller okklusjon (blokkering) kan oppstå når som helst etter inngrepet, og oftest i løpet av det første året. Oppfølgende ultralydundersøkelser utføres ofte etter TIPS-prosedyren for å oppdage disse komplikasjonene. Tegnene på okklusjon inkluderer økt ascites eller tilbakevendende blødninger. Denne tilstanden kan behandles av en radiolog som ekspanderer shunten på nytt med en ballong eller gjentar prosedyren for å plassere en ny stent.

Encefalopati, eller mentale endringer forårsaket av unormal funksjon av hjernen som oppstår med alvorlig leversykdom, er en annen potensiell komplikasjon. Encefalopati kan bli verre når blodtilførselen til leveren reduseres av TIPS, noe som kan føre til at giftige stoffer når hjernen uten først å bli metabolisert av leveren. Denne tilstanden kan behandles med medisiner, diett eller ved å erstatte shunten.

Hva skjer under DSRS-prosedyren?

DSRS er et kirurgisk inngrep. Under operasjonen blir venen fra milten (kalt miltvenen) løsnet fra portvenen og festet til venstre nyre (nyre) vene. Denne operasjonen reduserer selektivt trykket i varicene dine og kontrollerer blødningen.

En generell anestesi gis til deg før operasjonen. Operasjonen varer ca 4 timer. Du bør regne med å bli på sykehuset fra 7 til 10 dager.

DSRS kontrollerer blødning hos over 90 % av pasientene; den høyeste risikoen for gjentatte blødninger er den første måneden. DSRS-prosedyren gir imidlertid god langtidskontroll av blødninger.

En potensiell komplikasjon av DSRS-operasjonen er ascites (en opphopning av væske i magen). Dette kan behandles med diuretika og begrenset natriuminntak.

Hva er oppfølgingen etter TIPS- eller DSRS-prosedyrene?

Oppfølging av medisinsk behandling kan variere fra sykehus til sykehus. Følgende er noen generelle retningslinjer for planlegging av oppfølgingsbehandling:

  • Ti dager etter utskrivningsdatoen fra sykehuset, vil du møte med din kirurg eller hepatolog og sykepleierkoordinator for å evaluere fremgangen din. Laboratoriearbeid vil bli utført på dette tidspunktet.
  • Seks uker etter TIPS-prosedyren (og igjen 3 måneder etter prosedyren), vil du ha en ultralyd slik at legen din kan sjekke at shunten fungerer som den skal. Du vil få et angiogram bare hvis ultralyden indikerer at det er et problem. Du vil også få utført laboratoriearbeid på disse tidspunktene og besøke kirurgen eller hepatolog og sykepleierkoordinator.
  • Seks uker etter DSRS-prosedyren (og igjen 3 måneder etter prosedyren), vil du møte kirurgen og sykepleierkoordinatoren for å evaluere fremgangen din. Laboratoriearbeid vil bli utført på dette tidspunktet.
  • Seks måneder etter enten TIPS- eller DSRS-prosedyren vil du ha en ultralyd for å sikre at shunten fungerer som den skal. Du vil også besøke kirurgen eller hepatologen og sykepleierkoordinatoren for å evaluere fremgangen din. Laboratoriearbeid og en galaktoseleverfunksjonstest vil også bli utført på dette tidspunktet.
  • Tolv måneder etter begge prosedyrene vil du ha en ny ultralyd av shunten. Du vil også ha et angiogram slik at legen din kan sjekke trykket i venene dine over shunten. Du vil møte med din kirurg eller hepatolog og sykepleierkoordinator. Laboratoriearbeid og en galaktoseleverfunksjonstest vil bli utført på dette tidspunktet.

Hvis shunten fungerer bra, vil du hver 6. måned etter det første året med oppfølgingsavtaler ha ultralyd og laboratoriearbeid, og du vil besøke din lege og sykepleierkoordinator.

Hyppigere oppfølgingsbesøk kan være nødvendig, avhengig av tilstanden din.

Delta på alle oppfølgingsavtaler som planlagt for å sikre at shunten fungerer som den skal. Sørg for å følge kostholdsanbefalingene som helsepersonell gir deg.

Hva er andre behandlingsprosedyrer for portal hypertensjon?

  • Levertransplantasjon utføres i tilfeller av leversykdom i sluttstadiet.

  • Devaskularisering er et kirurgisk inngrep som fjerner blødningsvaricer. Denne prosedyren utføres når en TIPS eller en kirurgisk shunt ikke er mulig eller ikke lykkes med å kontrollere blødningen.
  • Opphopning av væske i magen (kalt ascites) må noen ganger fjernes direkte. Denne prosedyren kalles paracentese.
Tags: healthcarehelseveileder
Dr. Torfinn Hambro

Dr. Torfinn Hambro

Vite mer

Forstå og kontrollere risikofaktorer for hjerneslag
Andre sykdommer

Forstå og kontrollere risikofaktorer for hjerneslag

18/03/2024
Doseringsdetaljer for Stribild
Andre sykdommer

Doseringsdetaljer for Stribild

05/03/2024
Doseringsdetaljer for Idhifa
Andre sykdommer

Doseringsdetaljer for Idhifa

05/03/2024
Hva du bør vite om nøytropeni og trombocytopeni
Andre sykdommer

Hva du bør vite om nøytropeni og trombocytopeni

01/03/2024
Hva er diabetisk nevropati i føttene?
Andre sykdommer

Hva er diabetisk nevropati i føttene?

26/02/2024
Dine vanlige spørsmål rundt ergo- og fysioterapi for Myasthenia Gravis
Andre sykdommer

Dine vanlige spørsmål rundt ergo- og fysioterapi for Myasthenia Gravis

23/02/2024
Hvordan hjelpe barn av narsissistiske foreldre
Andre sykdommer

Hvordan hjelpe barn av narsissistiske foreldre

21/02/2024
The Troubled Sleeper’s Guide to Grabbing Some Zzz’s
Andre sykdommer

The Troubled Sleeper’s Guide to Grabbing Some Zzz’s

19/02/2024
Hvordan drøvtygging kan drive OCD-syklusen
Andre sykdommer

Hvordan drøvtygging kan drive OCD-syklusen

15/02/2024

Discussion about this post

Recommended

Angst og hetetokter: Hva er sammenhengen?

Angst og hetetokter: Hva er sammenhengen?

3 år ago
Alt du trenger å vite om postpartum OCD

Alt du trenger å vite om postpartum OCD

2 år ago

Don't Miss

Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

Betennelse i balanseorganet: Symptomer og behandling

20/08/2025
Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

Hvilke medisiner brukes til å behandle høyt blodtrykk?

19/08/2025
Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

Virkningsmekanisme og bivirkninger av Opsumit medisinering

18/08/2025
De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

De beste medisinene uten resept for behandling av migrene

15/08/2025
Med Norge

Innholdet på dette nettstedet er kun ment for informasjons- og utdanningsformål. Rådfør deg med lege for medisinsk råd, behandling eller diagnose.

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
  • Informasjon om medisiner
  • Helsevesen