Oversikt
Hva er restless legs syndrome (RLS)?
Restless legs syndrome (RLS), også kalt Willis-Ekbom sykdom, er en søvnforstyrrelse der barnet eller ungdommen rapporterer en ubehagelig og uimotståelig trang til å bevege bena. Denne trangen oppstår vanligvis ved sengetid, men kan oppstå på andre tidspunkter når bena har vært inaktive, for eksempel når du sitter stille over en lengre periode (f.eks. under lange bilturer eller mens du ser på en film).
For å lindre ubehaget beveger barnet eller ungdommen bena, strekker bena, kaster og snur seg, eller reiser seg og går eller løper rundt. Den opplevde lettelsen er vanligvis umiddelbar.
Hvor mange barn har restless legs syndrome (RLS)?
I USA anslås omtrent 1,5 millioner barn og ungdom å ha restless legs syndrome (RLS). Omtrent 35 % av pasientene som rapporterer å ha RLS sier at det startet før 20 års alder.
Symptomer og årsaker
Hva forårsaker restless legs syndrome (RLS)?
Den nøyaktige årsaken til rastløse ben-syndrom varierer fra barn til barn. I noen tilfeller er årsaken ikke kjent. Hos andre barn kan RLS være relatert til lavt jernnivå eller noen ganger assosiert med diabetes, nyre eller noen nevrologiske sykdommer. RLS går noen ganger i familier, og det antas å være en genetisk kobling i disse tilfellene. Mange forskjellige typer medikamenter inkludert de som brukes til å behandle depresjon, allergier og psykiatriske lidelser kan forårsake RLS som en bivirkning.
Hva er symptomene på restless legs syndrome (RLS)?
Symptomer på restless legs syndrom inkluderer:
- Benubehag eller «heebie-jeebies:» Ubehagelige benfølelser som ofte beskrives av voksne som krypende, kløende, trekking, krypende, rykkende, bankende, brennende eller gnagende. Følelsen av «cola som renner gjennom årene» er beskrevet. Barn kan beskrive disse følelsene som «må bevege seg, vrikke eller sparke». Disse følelsene oppstår vanligvis ved sengetid, men kan oppstå på andre tidspunkter med inaktivitet i benet.
- Trang til å bevege bena: For å lindre ubehag i beina har barn og ungdom en ukontrollerbar trang til å bevege bena, spesielt når de hviler, for eksempel når de sitter eller ligger.
- Søvnforstyrrelser: Ytterligere tid er ofte nødvendig for å sovne på grunn av trangen til å bevege bena for å lindre ubehaget. Noen ganger kan det også være vanskelig å holde seg i søvn.
- Adferdsproblemer ved sengetid: Fordi barn har vanskelig for å sovne, kan det hende at de ikke alltid holder seg i sengen, og noen ganger trenger de å komme seg ut av sengen for å strekke på bena for å lindre ubehag.
- Søvnighet på dagtid: Problemer med å sovne og holde seg i søvn kan føre til søvnighet på dagtid.
- Problemer med atferd og skoleprestasjoner: Igjen, på grunn av søvnforstyrrelser, kan det oppstå problemer i barnets akademiske prestasjoner eller i atferd på dagtid (irritabilitet, humørsykdom, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet, etc).
Diagnose og tester
Hvordan diagnostiseres restless legs syndrome (RLS)?
Unge mennesker som har RLS eller som viser symptomer på RLS blir vanligvis avvist som å ha «voksesmerter» eller anses å overanstrenge seg under fysisk aktivitet. Imidlertid er RLS en reell tilstand som krever passende evaluering, diagnose og behandling.
Dessverre er det ingen spesifikk test for restless legs syndrom. Diagnosen stilles basert på symptomer. En medisinsk historie og fullstendig fysisk undersøkelse utføres for å utelukke andre mulige helseproblemer. En blodprøve kan bestilles for å sjekke jernnivået. En søvnstudie over natten kan anbefales for å evaluere andre søvnforstyrrelser, spesielt periodisk bevegelsesforstyrrelse i lemmer (en bevegelsesforstyrrelse der bena sparker eller rykker under søvn, men barnet er vanligvis ikke klar over symptomene).
I følge Restless Legs Syndrome Foundation, for å bli offisielt diagnostisert med restless legs syndrom, må følgende kriterier oppfylles hos et barn eldre enn 12 år:
- Individet må ha nesten en uimotståelig trang til å bevege bena. Trangen er ofte ledsaget av ubehagelige opplevelser beskrevet ovenfor.
- Symptomene starter eller blir verre ved hvile eller inaktivitet som når du sitter eller ligger ned. Jo lengre hvileperioden er, desto større er sjansen for at symptomene oppstår, og desto alvorligere er de sannsynligvis.
- Symptomene lindres midlertidig når bena beveges. Avlastning kan være fullstendig eller delvis, men vedvarer bare så lenge bena fortsetter å bli beveget.
- Symptomene på urolige ben er verre om kvelden eller natten enn om dagen eller oppstår bare om kvelden eller natten.
- Symptomene skyldes ikke en annen medisinsk eller atferdsmessig tilstand.
Endrede kriterier er på plass for barn under 12 år hvor diagnosen kan være mer usikker. Søvnlegen din vil kunne diskutere dette videre med deg og kan til og med foreslå en søvnstudie for å hjelpe med diagnosen.
Ledelse og behandling
Hvordan behandles restless legs syndrome (RLS)?
Behandlingsalternativer for RLS kan omfatte ett av følgende:
- Tren regelmessig: Skånsomme øvelser, som å gå eller sykle kan prøves. Unngå tung/intens trening innen få timer før leggetid.
- Vedta passende sengetidsvaner: Barnet eller ungdommen skal bare legge seg og legge seg når det er på tide å legge seg. Ikke legg deg til sengs og bruk tid på å lese, se på TV eller spille noen spill.
- Si «Nei» til koffein: Koffein kan gjøre RLS verre, så unngå koffeinholdige produkter (kaffe, te, cola, sjokolade og noen medisiner).
- Bruk lokale komforthjelpemidler for bena: Påfør en varmepute, kald kompress, eller vurder å gni bena for å gi midlertidig lindring av ubehaget i bena. Vurder også massasje, akupressur, turgåing, lett tøying eller andre avspenningsteknikker.
- Sjekk jernnivået: Få legen din til å sjekke barnets jernnivåer og om nødvendig folsyrenivåer. Lave nivåer av disse stoffene kan bidra til symptomer på restless legs syndrome. Legen din kan anbefale jern- eller folattilskudd.
- Vurder medisineringsalternativer: Barnets lege kan diskutere flere forskjellige typer medisiner som alternativer. De fleste medisiner som brukes til å behandle RLS hos voksne har ikke blitt godkjent av Food and Drug Administration for å behandle RLS i den pediatriske befolkningen, da de ikke har blitt grundig studert hos barn.
- Eliminer unødvendige medisiner: Snakk med legen din om andre medisiner (både reseptbelagte og reseptfrie) og urteprodukter barnet ditt kan ta. De kan gjøre RLS verre. Noen av produktene du bør diskutere med legen din inkluderer medisiner for å behandle kvalme, forkjølelse, allergier og depresjon.
- Foreta en kostholdsgjennomgang: Sørg for at barnet ditt spiser et sunt og godt balansert kosthold. Det kan være lurt å vurdere dette med legen.
De ikke-medikamentelle behandlingene oppført ovenfor blir vanligvis prøvd først.
Discussion about this post