Oversikt
Hva er selvskading?
Selvskading (SI) er definert som enhver forsettlig skade på egen kropp. Denne lidelsen kalles også selvskading eller selvlemlestelse. Vanligvis etterlater selvskading merker eller forårsaker vevsskade. Selvskading kan innebære hvilken som helst av følgende atferd:
- Kutting.
- Brenning (eller «branding» med varme gjenstander).
- Å plukke i huden eller gjenåpne sår.
- Hårtrekkende (trikotillomani).
- Hodebanking.
- Slå (med hammer eller en annen gjenstand).
- Beinbrudd.
De fleste som driver med selvskading handler alene i stedet for i grupper. De prøver også å skjule oppførselen sin.
Symptomer og årsaker
Hva får en person til å engasjere seg i selvskading?
Selvskading kan oppstå hos begge kjønn og i enhver rase av mennesker. Atferden er ikke begrenset av utdanning, alder, seksuell legning, sosioøkonomisk status eller religion. Imidlertid er det noen vanlige faktorer blant personer som driver med selvskading. Selvskading forekommer oftere blant:
- Unge kvinner.
- Personer som har en historie med fysisk, følelsesmessig eller seksuelt misbruk.
- Personer som har samtidige problemer med rusmisbruk, tvangslidelser eller spiseforstyrrelser.
- Personer som vokste opp i familier som frarådet uttrykk for sinne.
- Personer som mangler ferdigheter til å uttrykke sine følelser og mangler et godt sosialt støttenettverk.
Selv om det er mulighet for at en selvpåført skade kan føre til livstruende skade, anses ikke selvskading å være selvmordsatferd. Selvskading oppstår vanligvis når folk møter det som virker som overveldende eller plagsomme følelser. Selvskadere kan føle at selvskading er en måte å:
- Midlertidig lindre intense følelser, press eller angst.
- Å være ekte, være i live eller føle noe.
- Å kunne kjenne smerte på utsiden i stedet for på innsiden.
- Å være et middel til å kontrollere og håndtere smerte – i motsetning til smerten som oppleves gjennom fysisk eller seksuelt misbruk.
- Gir en måte å bryte følelsesmessig nummenhet (selvbedøvelsen som lar noen kutte uten å føle smerte).
- Å be om hjelp på en indirekte måte eller gjøre oppmerksom på behovet for hjelp.
- Forsøk på å påvirke andre ved å manipulere dem, prøve å få dem til å bry seg, prøve å få dem til å føle seg skyldige, eller prøve å få dem til å forsvinne.
Selvskading kan også være en refleksjon av en persons selvhat. Noen selvskadere straffer seg selv for å ha sterke følelser som de vanligvis ikke fikk uttrykke som barn. De kan også straffe seg selv for på en eller annen måte å være dårlige og ufortjente. Disse følelsene er en utvekst av overgrep og en tro på at overgrepet var fortjent.
Hva er symptomene på selvskading?
Symptomene på selvskading inkluderer:
- Hyppige kutt og brannskader som ikke kan forklares.
- Selvslagende eller skraping.
- Nålestikker.
- Hodebanging.
- Øyepressing.
- Finger- eller armbiting.
- Å trekke ut håret.
- Å plukke i huden sin.
Advarselstegn på at en person kan være involvert i selvskading inkluderer:
- Bruk bukser og lange ermer i varmt vær.
- Utseendet til lightere, barberhøvler eller skarpe gjenstander som man ikke ville forvente blant en persons eiendeler.
- Lav selvtillit.
- Vansker med å håndtere følelser.
- Relasjonsproblemer.
- Dårlig funksjon på jobb, skole eller hjemme.
Diagnose og tester
Hvordan diagnostiseres selvskading?
Hvis en person viser tegn på selvskading, bør en psykisk helsepersonell med selvskadeekspertise konsulteres. Psykisk helsepersonell vil kunne foreta en vurdering og anbefale et behandlingsforløp. Selvskading kan være et symptom på psykiatrisk sykdom, inkludert:
-
Personlighetsforstyrrelser (spesielt borderline personlighetsforstyrrelse).
-
Bipolar lidelse.
- Dyp depresjon.
-
Angstlidelser (spesielt tvangslidelser).
-
Schizofreni.
Ledelse og behandling
Hvordan behandles selvskading?
Terapi kan brukes til å hjelpe en person å slutte å engasjere seg i selvskading:
- Kognitiv atferdsterapi kan brukes for å hjelpe en person å lære å gjenkjenne og adressere utløsende følelser på sunnere måter.
- Posttraumatisk stressterapi kan være nyttig for selvskadere som har en historie med misbruk eller incest.
- Gruppeterapi kan være nyttig for å redusere skammen forbundet med selvskading, og for å støtte sunne uttrykk for følelser.
- Familieterapi kan bidra til å adressere enhver historie med familiestress relatert til atferden, og kan hjelpe familiemedlemmer til å lære å kommunisere mer direkte og ikke-dømmende med hverandre.
I tillegg er hypnose eller andre selvavslappende teknikker nyttige for å redusere stress og spenning som ofte går foran hendelser med selvskading.
Medisiner som antidepressiva eller angstdempende medisiner kan brukes for å redusere den første impulsive responsen på stress.
Utsikter / Prognose
Hva er prognosen (sjanse for bedring) for personer som driver med selvskading?
Prognosen varierer avhengig av en persons følelsesmessige eller psykologiske tilstand. Det er viktig å finne ut hvilke faktorer som fører til en persons selvskadende atferd. Det er også viktig å identifisere eventuelle forhåndseksisterende personlighetsforstyrrelser som må behandles.
Discussion about this post