Vanlige komorbiditeter ved depresjon

Hvilke psykiske sykdommer er ofte komorbide med depresjon?

Det er ikke uvanlig at noen får en diagnose av alvorlig depressiv lidelse (MDD) sammen med en annen psykisk helsetilstand.

Noen av de vanligste komorbide diagnosene med depresjon inkluderer:

• angstlidelser, for eksempel generalisert angstlidelse (GAD) eller panikklidelse

• SUD
• obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD)
• posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

I tillegg, forskning viser en sterk sammenheng mellom komorbiditet og følgende:

• større symptomalvorlighet
• dårligere livskvalitet og mindre sosial støtte
• selvmordstanker/selvmord
• dårligere utsikter
• mindre respons på behandlingen
• en større etterspørsel til helsesektoren

Angstlidelser

Angst er den vanligste psykiske lidelsen sett med depresjon. Noen bevis tyder på at rundt 60 % av personer med enten angst eller depresjon også har symptomer på den andre lidelsen.

National Alliance of Mental Health rapporterer at komorbid angst og depresjon har en tendens til å være betydelig vanskeligere å behandle enn noen av disse tilstandene alene.

Det er noen teorier om hvorfor disse to tilstandene ofte oppstår sammen:

• De har lignende biologiske mekanismer, noe som gjør at de ofte vises sammen.
• De har overlappende symptomer (som bekymring eller søvnproblemer), noe som får folk til å oppfylle kriteriene for begge lidelsene.
• De har en tendens til å presentere seg samtidig når folk er under stress.

Når angst dukker opp med depresjon, kan det innebære bare noen få symptomer (føler seg anspent eller kortpustet) eller en fullverdig angstlidelse, som GAD og panikklidelse.

Symptomer på angst kan omfatte:

• bekymre
• dårlig konsentrasjon
• følelser av rastløshet eller å være på kanten
• lett sliten
• føler seg irritabel
• føler seg ute av kontroll
• følelse av forestående undergang
• rask hjertefrekvens
• svette
• skjelving eller skjelving
• muskelspenninger
• søvnvansker

SUD

Nesten en tredjedel av personer med MDD har også SUD. SUD er en kompleks tilstand preget av tilbakevendende bruk av alkohol, narkotika eller begge deler til tross for de skadelige helse- og livskonsekvensene.

Personer med både depresjon og SUD har større risiko for selvmord, verre sosial og personlig svekkelse, og større sannsynlighet for andre psykiatriske tilstander.

SUD kan involvere ett av følgende stoffer:

• alkohol
• tobakk
• cannabis
• beroligende midler, hypnotika (søvnfremkallende medisiner) eller angstdempende midler (angstdempende midler)
• sentralstimulerende midler (amfetamin eller kokain)
• opioider (heroin eller reseptbelagte legemidler)
• hallusinogener (inkludert LSD og fencyklidin)
• inhalasjonsmidler
• annen

OCD

OCD er en psykisk lidelse assosiert med tilbakevendende sykluser av uønskede tvangstanker og tvangshandlinger.

Det er en sterk sammenheng mellom OCD og depresjon. Opp til halvparten av mennesker med OCD oppfyller også de diagnostiske kriteriene for en alvorlig depressiv episode.

Forskning viser at personer med alvorlig depresjon ofte har tvangssymptomer. Noen bevis tyder på at depressive symptomer er sterkere relatert til tvangssymptomer enn tvangssymptomer på OCD.

PTSD

PTSD er en psykiatrisk lidelse som kan oppstå hvis du har opplevd eller vært vitne til en traumatisk hendelse eller en rekke traumatiske hendelser. Forskning antyder at omtrent halvparten av personer med PTSD også lever med MDD.

Det er også noen symptomoverlapping, noe som gjør det vanskelig å skille de to lidelsene fra hverandre.

Symptomer som oppstår i begge lidelser inkluderer:

• anhedonia (redusert evne til å oppleve nytelse)
• søvnforstyrrelse
• konsentrasjonsvansker

Risikofaktorer for komorbid depresjon

Det er flere risikofaktorer som kan øke sannsynligheten for komorbid depresjon, inkludert:

• Genetikk: En familiehistorie med depresjon kan øke risikoen for å utvikle komorbid depresjon.
• Kronisk stress: Kronisk personlig stress, enten det er relatert til arbeid, økonomi eller forhold, kan øke risikoen for å utvikle depresjon.
• Tidligere episoder med depresjon: En historie med depresjon øker sjansene dine for å få det igjen.
• Kroniske medisinske tilstander: Fysiske forhold, som hjertesykdom, hjerneslag, kreft og diabetes, kan øke risikoen for å utvikle depresjon.
• Rusmisbruk: Rusmisbruk, inkludert alkohol- og narkotikaavhengighet, er en vanlig risikofaktor for depresjon.
• Traumatiske livshendelser: Eksponering for traumatiske livshendelser kan øke risikoen for å utvikle depresjon.
• Mangel på sosial støtte: Mangel på sosial støtte, for eksempel å ha få venner, familie eller andre støttenettverk, kan øke risikoen for depresjon.

Behandlingsmuligheter for komorbid depresjon

De fleste studier har fokusert på personer med bare én psykisk helsetilstand, og behandlinger utvikles deretter basert på denne forskningen. Så selv om det finnes mange forskningsstøttede behandlinger for psykiske lidelser, er det ikke nødvendigvis tilfellet for komorbide lidelser.

Likevel involverer behandling for depresjon vanligvis en kombinasjon av medisiner og psykoterapi.

Medisiner som vanligvis brukes til å behandle depresjon inkluderer:

• selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)
• serotonin-noradrenalin gjenopptakshemmere (SNRI)
• trisykliske antidepressiva (TCA)

Psykoterapi, som kognitiv atferdsterapi (CBT), kan være svært effektiv i behandling av komorbid depresjon. CBT kan hjelpe deg med å identifisere og endre negative tankemønstre og atferd som kan bidra til depresjon.

Hvordan behandle depresjon og angst

Når depresjon og angst oppstår samtidig, er det ofte vanskeligere å behandle fordi symptomene har en tendens til å være mer intense og vedvarende når de er sammen.

Klinikere må kanskje legge en behandling på toppen av en annen for å sikre at symptomene på begge lidelsene reagerer. For eksempel, hvis antidepressiva bidrar til å forbedre humøret ditt, men ikke angsten din, kan en lege eller helsepersonell legge til en annen medisin eller CBT til behandlingsplanen din.

Selv om behandlingen kan være mer kompleks når man håndterer komorbiditet, er helbredelse mulig.

Bunnlinjen

Det er vanlig å ha mer enn én psykisk lidelse, et fenomen kjent som komorbiditet.

Hvis du har depresjon og en annen lidelse, som angst eller rusavhengighet, ikke nøl med å ta kontakt med en psykisk helsepersonell som kan hjelpe deg med å komme i gang med riktig behandling for deg.