I løpet av de siste årene har det vært hundrevis av nasjonale og internasjonale nyhetsrapporter om nye medisiner mot Alzheimers sykdom som bruker monoklonale antistoffer for å målrette mot amyloid i hjernen.
Et av disse legemidlene er lecanemab, som ble gitt full godkjenning av US Food and Drug Administration 6. juli 2023. Et annet medikament er aducanumab, som ble betinget godkjent av US Food and Drug Administration 7. juni 2021.
Nylig har et tredje medikament, donanemab, vært i nyhetsoverskriftene.
2. juli 2024 ga United States Food and Drug Administration full godkjenning til stoffet donanemab (merkenavnet Kisunla).
17. juli 2023 ga legemiddelselskapet Eli Lilly ut fullstendige fase 3-resultater av legemiddelutprøvinger på Alzheimers Association International Conference i Nederland.
Journal of the American Medical Association har nå også lagt ut hele settet med fase 3 donanemab-prøveresultater på sin nettside – sammen med noen viktige redaksjoner om fordeler og ulemper med denne medikamentstudien.
Noen av resultatene som er utgitt så langt for donanemab-medisin er faktisk positive.
Likevel er ikke dette stoffet en kur. Det donanemab-stoffet kan gjøre er å bremse utviklingen av Alzheimers sykdom hos noen mennesker.
Dette stoffet er kun for pasienter med mild kognitiv svikt eller mild demensstadium av Alzheimers sykdom. Dette stoffet er ikke for personer i senere stadier av Alzheimers sykdom. Og dette stoffet er ikke for personer med andre former for demens.
Det vil ta tid for en bredere vitenskapelig fellesskapsevaluering av donenamabs fullstendige fase 3-studiedata.
Det er også minst fire andre fase 3-studier med donanemab som for tiden pågår. Disse studiene vil ikke være fullført før i 2024, 2025 og 2027.
I mellomtiden er her noen nøkkelspørsmål vi hører fra folk om donanemab – og noen svar også.
Hva er donanemab? Hvordan virker dette stoffet?
- Donanemab er en monoklonal antistoffbehandling.
- Donanemab er et stoff som tas intravenøst og er utviklet for å målrette mot amyloidplakk i hjernen til personer med mild kognitiv svikt eller tidlige stadier av Alzheimers sykdom.
- Dette stoffet vil binde seg til de amyloide plakkene og tillate kroppen å fjerne dem fra hjernen.
- Oppsummert er hovedvirkningen til donanemab (Kisunla™) medikament å fjerne amyloidplakk fra hjernen.
Hva var nøkkelresultatene fra de siste dataene fra donanemab-forsøket?
- Dette stoffet var i stand til å bremse sykdomsprogresjonen hos noen mennesker.
- Nesten halvparten (47 %) av personene som ble behandlet med donanemab-medisin (sammenlignet med 29 % behandlet med placebo) hadde ingen klinisk progresjon av demens etter ett år. (Ingen klinisk progresjon ble definert som ingen nedgang i deres CDR-SB-skår).
- Behandling med donanemab-medisin reduserte amyloidplakk i gjennomsnitt med 84 % etter 18 måneder, sammenlignet med en reduksjon på 1 % hos personer som tok placebo.
- Personer som tok donanemab-medisin opplevde en 37 % lavere risiko for å gå videre til neste stadium av sykdom sammenlignet med personer som tok placebo.
Virket donanemab-stoffet bedre for noen mennesker enn for andre?
Ja, fordi effekten av dette stoffet avhenger av noen faktorer:
- Donanemab så ut til å være mer effektivt hos personer som hadde mild kognitiv svikt enn hos personer som var i de tidlige stadiene av Alzheimers sykdom.
- Dette stoffet så også ut til å være mer effektivt hos personer under 75 enn det var hos personer over 75 år.
- Dette stoffet så ut til å være mer effektivt hos personer med lave til middels tau-proteinnivåer enn hos personer med høyere nivåer av tau-protein.
Hva er de største bekymringene rundt donanemab så langt?
- Noen forskere har påpekt at gruppen av mennesker som deltok i denne siste studien ikke var mangfoldig nok til å sikre at donanemab-medikamentet ville være trygt og effektivt for en rekke mennesker.
- Disse forskerne bemerker at 91,5 % av personene i fase 3-prøvegruppen var hvite mennesker. Til sammenligning, ifølge folketellingsdata for USA (hvor rettssaken var basert), er 75,5 % av den amerikanske befolkningen hvite mennesker.
- Som et resultat konkluderer disse forskerne med at «i likhet med tidligere studier av lecanemab og aducanumab, gir ikke denne donanemab-studien tilstrekkelig bevis på sikkerhet eller effekt blant folk som er rasisert som indianere eller indfødte fra Alaska, asiatiske, svarte eller latinamerikanere.»
- Dessuten har de fleste som lever med demens flere helseproblemer. Men gruppen mennesker i forsøket hadde en tendens til å kun ha demens som sitt viktigste helseproblem. Så gruppen av mennesker dette stoffet ble testet på samsvarer ikke med den virkelige verden når det gjelder helsetilstand.
Hva er de største bekymringene rundt disse monoklonale antistoffmedisinene for Alzheimers sykdom?
- En annen bekymring som noen forskere har tatt opp, er rundt tilgjengelighetsbarrierer for medisiner som donanemab, lecanemab og aducanumab.
- Alle tre av disse legemidlene tas intravenøst månedlig eller to ganger månedlig. Dette krever tilgang til spesialiserte medisinske fasiliteter og transport til og fra disse anleggene.
- Alle disse tre stoffene krever også hyppig hjerneskanning for å overvåke effektivitet og sikkerhet.
- Ressurser for intravenøs infusjon og for hjerneskanning er ikke allment tilgjengelig i minoriserte samfunn, påpeker noen forskere.
- Andre forskere bemerker at i beste fall kan disse monoklonale antistoffene bare vurderes for en undergruppe av personer med Alzheimers sykdom. Personer med høye tau-proteinnivåer kan ikke ha nytte av det.
Hvor mange personer var i den siste donanemab-studien?
- Det var 1 736 personer som deltok i den siste rettssaken.
- Alle var i alderen 60 til 85 år.
- De måtte alle ha tidlige symptomer på Alzheimers sykdom og har blitt diagnostisert med enten mild kognitiv svikt eller mild demens på grunn av Alzheimers sykdom.
- Som en del av prøvekriteriene måtte personer i forsøket ha endringer i hjernestruktur som er typiske for Alzheimers sykdom.
Hva var bivirkningene rapportert så langt?
- Som med andre medikamenter av denne typen, ble amyloid-relaterte avbildningsavvik (ARIA) funnet i studien. Det ble rapportert om to typer av disse abnormitetene:
- Midlertidig hevelse i et eller flere områder av hjernen (ARIA-E)
- Mikroblødninger eller overfladisk siderose (ARIA-H)
- Midlertidig hevelse i et eller flere områder av hjernen (ARIA-E) forekom hos 24 % av personer som tok donanemab-medisin.
- Mikroblødninger eller overfladisk siderose (ARIA-H) forekom hos 31,4 % av personene som tok donanemab-medisin, og hos 13,6 % av personene som tok placebo.
Av personene i denne studien opplevde 1,6 % alvorlige amyloidrelaterte avbildningsavvik (ARIA). To personer i rettssaken døde på grunn av ARIA og en tredje person døde etter en hendelse med alvorlig ARIA.
Når får vi vite mer om donanemab/Kisunla?
Nå som de fullstendige fase 3-prøveresultatene er offentliggjort, vil forskere internasjonalt gå gjennom dataene nøye. Denne bredere, strenge vitenskapelige evalueringen av donanemabs risikoer og fordeler vil fortsette i noen tid.
I følge clinicaltrials.gov pågår fortsatt minst fire andre fase 3-studier med donanemab. Disse studiene skal være ferdige i 2024, 2025 og 2027. Når disse studiene er utgitt, vil vi vite mer om donanemabs risikoer og fordeler.
Hva annet bør jeg vite om utviklingen av demensmedisin akkurat nå?
Det er nå mer enn 127 demensmedisiner under utvikling internasjonalt. Et stort fremstøt i legemiddelutviklingsfeltet er å finne legemidler som behandler underliggende årsaker til demens, ikke bare demenssymptomer.
Du bør være klar over at mer enn 50 forskjellige sykdommer og tilstander kan forårsake demens. Derfor kommer legemiddelutviklingen til å være forskjellig for ulike typer demens. Medisinene som oftest dekkes i nyhetene er de som tar sikte på å behandle Alzheimers sykdom – den vanligste formen for demens.
Informasjonskilder:
Discussion about this post