Våre to cents: Leger svarer på 6 spørsmål om autisme

Dr. Geraldine Dawson

Duke Autism Center

Hvordan diagnostiseres autisme hos små barn?

Diagnosen autisme er basert på en ekspertklinikers nøye observasjoner av et barns oppførsel. Klinikeren engasjerer barnet i et sett med lekeaktiviteter som er designet for å undersøke etter autismesymptomer, og diagnosen er basert på hvor mange symptomer som er tilstede.

Det kreves et visst antall symptomer i to kategorier: vanskeligheter med sosialt samspill og kommunikasjon med andre, og tilstedeværelsen av begrenset og repeterende atferd. I tillegg til å observere atferd, innhentes vanligvis også annen medisinsk informasjon, for eksempel genetisk testing.

Hva er tidlige tegn på autisme?

Symptomer på autisme kan observeres så tidlig som i 12-18 måneders alder. Symptomer inkluderer:

• redusert interesse for mennesker
• mangel på bevegelser som å peke og vise
• mangel på engasjement i sosial lek, for eksempel «patty cake»
• manglende konsekvent orientering når barnets navn kalles

For noen barn er symptomene ikke synlige før de er i mer krevende sosiale situasjoner, for eksempel i førskolen. Noen barn kan lettere engasjere seg med kjente voksne som foreldrene, men har vanskeligheter med å engasjere seg med jevnaldrende.

Biografi: Geraldine Dawson er en praktiserende klinisk psykolog og forsker innen området autisme. Hun er professor i psykiatri og atferdsvitenskap og direktør for Duke Center for Autism and Brain Development ved Duke University. Hun har publisert mye om tidlig oppdagelse og behandling av autisme.

Dr. Sam Berne

Atferdsoptiker

Hvorfor har personer som er diagnostisert med autismespekterforstyrrelse (ASD) noen ganger vanskelig for å få øyekontakt?

Forskere har nylig funnet ut at personer med diagnosen ASD har vanskelig for å få øyekontakt. I en studie, ble det subkortikale systemet i hjernen vist å vise en høy aktivering, som forskere mener kan være grunnlaget for at personer med autisme unngår øyekontakt i dagliglivet. Denne veien er involvert i ansiktsgjenkjenning og gjenkjenning.

Hos spedbarn, jo mer denne banen brukes, jo bedre utvikler den visuelle cortex. Dette kan bidra til å gi personen diagnostisert med autisme og deres kjære en forbedret evne til å gjenkjenne sosiale signaler og kommunisere med hverandre.

Hvordan påvirker visuell prosessering noen med ASD?

Forskere har funnet ut at læring er mer effektivt når synet vårt er knyttet til informasjonen som kommer inn i hjernen. Fordi syn er vår dominerende sans, kan forbedring av vår visuelle informasjonsbehandling hjelpe oss med bevegelse, orientering og forståelse av forholdet mellom øynene, hjernen og kroppen.

Personer med ASD, spesielt barn, kan eller ikke være i stand til å kommunisere sine synsvansker. Noen kan imidlertid [display certain] atferd, som kan tyde på bredere synsproblemer. Denne atferden inkluderer, men er ikke begrenset til:

• øye tics eller blinking
• utvidede pupiller
• uberegnelige øyebevegelser
• dårlig øyekontakt eller unngå øyekontakt
• unngå visuell oppmerksomhet, spesielt lesing og i nærheten av arbeid
• hyppig tap av plass ved lesing
• lese bokstaver eller ord på nytt
• lukker eller blokkerer det ene øyet når du leser
• ser ut av øyekroken
• problemer med å kopiere fra langt unna
• holder en bok for nær øynene
• overdrevent interessert i skygger, mønstre eller lys
• støter eller løper inn i gjenstander
• forvirring går opp eller ned trapper
• gyngende

Biografi: Dr. Sam Berne er en atferdsoptometrist. Han bruker holistiske protokoller og synsterapi for å forbedre atferdsmessige forhold, som ADHD og autisme, og adressere de grunnleggende årsakene til øyesykdommer som grå stær, makuladegenerasjon og glaukom.

Dr. Raun Melmed

Future Horizons, Inc.

Hvordan kan søsken inkluderes i omsorgen for barn med autisme og relaterte funksjonshemninger?

Søsken til et barn med funksjonshemming eller sykdom føler seg ofte neglisjert, flau, sint og kan til og med ha egne atferdsutfordringer. Så hva kan gjøres? Inviter søsken til kontorbesøk sammen med sin bror eller søster. Fortell dem hvor glad du er for at de kan delta på besøket, og gi dem en følelse av at de også har en stemme i omsorgen for søsken deres.

La dem vite at negative og forvirrende tanker om deres søsken med autisme er vanlige. Spør dem om de vil høre hva noen av dem kan være. Hvis de er enige, fortell dem at noen søsken er harme over tiden foreldre tilbringer med barnet med funksjonshemming eller sykdom. Noen føler seg flaue over oppførselen til sine brødre eller søstre, mens andre kan til og med være redde for at de en dag må ta seg av søsken.

Understrek at noen av disse «forvirrende» følelsene er normale. Spør dem om de noen gang har hatt denne typen følelser, og vær forberedt på at de kan erkjenne at de har det. Foreldre [should communicate] til barna sine at de [understand] det de går gjennom er tøft, og at negative følelser er normale. Sett av tid til åpen kommunikasjon og ventilasjon av disse følelsene.

Hva kan jeg gjøre fordi barnet mitt aldri lytter og det ser ut til at jeg alltid maser?

Dette er en veldig vanlig bekymring for foreldre til barn med autisme – og faktisk for alle barn. «Hemmelige signaler» er et yndet intervensjonsverktøy som kan brukes i mange situasjoner. Barnet læres et signal som en oppfordring til en ønsket atferd. Etter to eller tre ganger med å kombinere en verbal oppfordring med «signalet», trekkes den verbale stimulansen tilbake, og signalet brukes alene.

Disse signalene fungerer omtrent på samme måte som en catcher varsler pitcheren i et spill med baseball – med litt trening kan et hemmelig vokabular bygges. Disse signalene avlaster både forelderen og barnet fra å mase, lokke og formane. I stedet for å gjenta de samme forespørslene, signaliserer foreldrene til et barn og varsler dem om en bekymring. Barnet må stoppe opp og tenke «Hva er det nå jeg må gjøre?» Dette gjør at barnet kan bli en mer aktiv deltaker i sin atferdsmessige læringsprosess.

For barn som snakker for høyt innendørs eller offentlig, kan det lages et «V»-skilt som står for «stemme». For å suge tomler, neglebiting eller til og med hårtrekking, kan et barn bli vist «tre fingre» som et tegn på å telle til tre og ta tre åndedrag. Og for barn som berører seg selv upassende offentlig, kan det å vise dem en «P» for «privat» brukes til å oppmuntre barnet til å stoppe opp og tenke på hva de gjør.

Disse hemmelige signalene oppmuntrer ikke bare til uavhengighet i tanke og selvkontroll, men er også langt mindre pinlige eller påtrengende for barn som ellers ville vike fra å ha verbal oppmerksomhet fokusert på dem.

Biografi: Dr. Raun Melmed er en utviklingsbarnelege, direktøren for Melmed-senteret, og medgründer og medisinsk leder av Southwest Autism Research and Resource Center. Han er forfatteren av «Autism and the Extended Family» og en serie bøker som tar for seg oppmerksomhet hos barn. Disse inkluderer «Marvin’s Monster Diary – ADHD Attacks» og «Timmy’s Monster Diary: Screen Time Attacks!»