Forskere undersøker om dyp hjernestimulering kan hjelpe personer med Alzheimers sykdom å huske lenger, og nå kan et nytt funn bidra til å støtte denne tilnærmingen.
Dyp hjernestimulering er en behandling for en rekke medisinske tilstander, inkludert epilepsi, Parkinsons sykdom og obsessiv-kompulsiv lidelse. I denne metoden implanteres elektroder i visse områder av hjernen for å overføre elektriske impulser for å avbryte unormal hjerneaktivitet.
Forskere har også begynt å studere dyp hjernestimulering som en mulig måte å hjelpe til med å behandle mennesker med Alzheimers sykdom.
Forskerne håper at når den utføres i de tidlige stadiene av Alzheimers sykdom, kan dyp hjernestimulering redusere hukommelsestap.
Så langt har forskere undersøkt effekten av å stimulere et område av hjernen kalt fornix. Dette er en bunt av nervefibre og er en viktig del av hjernens minnekretser. Forskning har vist at fornix-regionen er skadet hos personer med mild Alzheimers sykdom, og forskere tror at dyp hjernestimulering kan forbedre funksjonen til den defekte kretsen.
Resultatene er imidlertid usikre: Noen av pasientene i studien viste tegn på en nedgang i demens, mens andre ikke gjorde det. Forskerne antyder at årsaken kan være en forskjell i hvor elektrodene er plassert når man stimulerer hjernen.
Derfor, i denne nye studien, gjennomgikk forskere data fra 46 pasienter som deltok i en studie av dyp hjernestimulering for mild Alzheimers sykdom. De ønsket å se om det var noen sammenheng mellom de stimulerte lokalitetene og pasientens evne til å reagere på denne behandlingsmetoden.
Forsker Dr. Andreas Horn sa at da han begynte å se på dataene, var han skeptisk til at de ville finne noe positivt.
Men det viser seg ja. For eksempel har forskere funnet ut at mellomhjernens fornix og bed nucleus til stria terminalis reagerer bedre på dyp hjernestimulering. Stria terminalis er et bånd av fibre involvert i emosjonelle og atferdsmessige reaksjoner.
Forskerne bekreftet deretter funnene sine ved å fokusere på 18 pasienter de hadde ekskludert fra den første analysen. De fant ut at de kunne forutsi hvordan disse pasientene ville reagere på dyp hjernestimulering, basert på hvor elektrodene ble plassert i hjernen deres.
Funnene ble nylig publisert i tidsskriftet Naturkommunikasjon.
Målet er å avgrense dyp hjernestimulering til mål i hjernen, og beveger seg fra et visst «dunkelt» sted til mer presise steder, sier Dr. Andreas Horn.
«Vi foreslår ikke en ny behandlingsstrategi. Vi foreslår en mer sofistikert strategi,” sa Dr. Andreas Horn. Han jobber ved Cerebral Vascular Therapy Center ved Brigham and Women’s Hospital i Boston.
Han understreket imidlertid at uansett hvor sofistikert dyp hjernestimulering blir i fremtiden, kan den ikke kurere Alzheimers sykdom.
«Vi ønsker å forlenge tidsperioden der folk har en bedre livskvalitet,» sa Dr. Andreas Horn.
«Og for tiden studeres fortsatt dyp hjernestimulering for å finne en behandling for Alzheimers sykdom,» la han til. Det betyr at pasienter må registreres i en studie for å bli testet med denne behandlingsmetoden.
En større klinisk studie, kalt ADvance II, er i gang for å teste effekten av ett års dyp hjernestimuleringsterapi hos pasienter med mild Alzheimers sykdom.
Dr. Gabriel de Erausquin er lege/forsker ved University of Texas Health Science Center i San Antonio, et av medisinske sentrene som deltar i denne studien.
Han er enig i at de nye funnene kan brukes til bedre målretting. «Dette er virkelig en flott studie,» sa Gabriel de Erausquin. Han var ikke involvert i denne studien.
«Hvis funnene kan bidra til å forbedre effektiviteten av dyp hjernestimulering hos Alzheimerspasienter, vil de være til stor nytte,» sa han.
Ved dyp hjernestimulering kobles elektroder implantert i hjernen til en elektrisk pulsgenerator via ledninger plassert under huden. En elektrisk pulsgenerator er en pacemakerlignende enhet, implantert under huden i brystet, og programmert til å automatisk overføre elektriske impulser til hjerneelektroder.
Dyp hjernestimulering har blitt brukt siden 1990-tallet for å behandle Parkinsons sykdom, og det anses som en ganske sikker terapi. Men kirurgi medfører også noen risiko, og over tid kan deler av det dype hjernestimuleringssystemet bevege seg eller bli skadet.
Dr. de Erausquin understreket også at dyp hjernestimulering ikke vil kurere sykdommen. Det vanlige forløpet av Alzheimers sykdom er progressivt tap av funksjoner, bemerker han, og forskerne håper de vil bremse den progresjonen.
Informasjonskilde: Nature Communications Journal, desember 2022
Discussion about this post