Hva er forskjellen mellom et panikkanfall og et angstanfall?

Angst vs panikkanfall

Du hører kanskje folk snakke om panikkanfall og angstanfall som om de er det samme. De er imidlertid forskjellige forhold.

Hva er et angstanfall?

DSM-5 nevner ikke angstanfall, men den definerer angst som et trekk ved en rekke vanlige psykiatriske lidelser.

Hva er et panikkanfall?

Panikkanfall kommer plutselig og involverer intens og ofte overveldende frykt. De er ledsaget av svært utfordrende fysiske symptomer, slik som hjerteslag, kortpustethet eller kvalme.

Den siste utgaven av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) gjenkjenner panikkanfall og kategoriserer dem som uventede eller forventede.

Uventede panikkanfall oppstår uten åpenbar årsak. Forventede panikkanfall er cued av eksterne stressfaktorer, som fobier.

Panikkanfall kan skje med alle, men å ha mer enn én kan være et tegn på panikklidelse.

Symptomer på angst inkluderer:

  • bekymre
  • nød
  • frykt

Angst er vanligvis knyttet til påvente av en stressende situasjon, opplevelse eller hendelse. Det kan komme gradvis.

Mangel på diagnostisk gjenkjennelse av angstanfall gjør at tegn og symptomer er åpne for tolkning.

Det vil si at en person kan beskrive å ha et “angstanfall” og ha symptomer som en annen person aldri har opplevd til tross for at de også har hatt et “angstanfall.”

Les videre for å finne ut mer om forskjellene mellom panikkanfall og angst.

Symptomer

Panikk- og angstanfall kan føles like, og de deler mange følelsesmessige og fysiske symptomer.

Du kan oppleve både en angst og et panikkanfall på samme tid.

Du kan for eksempel oppleve angst mens du bekymrer deg for en potensielt stressende situasjon, for eksempel en viktig presentasjon på jobben. Når situasjonen kommer, kan angst kulminere i et panikkanfall.

Symptomer Angstanfall Panikkanfall
Følelsesmessig frykt og bekymring
nød
rastløshet
frykt
frykt for å dø eller miste kontrollen
en følelse av løsrivelse fra verden (derealisering) eller seg selv (depersonalisering)
Fysisk hjertebank eller akselerert hjertefrekvens
brystsmerter
kortpustethet
tetthet i halsen eller følelsen av at du blir kvalt
tørr i munnen
svette
frysninger eller hetetokter
skjelving eller skjelving
nummenhet eller prikking (parestesi)
kvalme, magesmerter eller urolig mage
hodepine
følelse av besvimelse eller svimmelhet

Det kan være vanskelig å vite om det du opplever er angst eller panikkanfall. Husk følgende:

  • Angst er vanligvis relatert til noe som oppleves som stressende eller truende. Panikkanfall er ikke alltid signalisert av stressfaktorer. De oppstår oftest ut av det blå.
  • Angst kan være mild, moderat eller alvorlig. For eksempel kan angst oppstå i bakhodet ditt mens du utfører dine daglige aktiviteter. Panikkanfall, på den annen side, involverer for det meste alvorlige, forstyrrende symptomer.
  • Under et panikkanfall tar kroppens autonome kamp-eller-flykt-respons over. Fysiske symptomer er ofte mer intense enn symptomer på angst.
  • Mens angst kan bygge seg gradvis, kommer panikkanfall vanligvis brått.
  • Panikkanfall utløser vanligvis bekymringer eller frykt knyttet til et nytt angrep. Dette kan ha en effekt på oppførselen din, og føre til at du unngår steder eller situasjoner der du tror du kan være i fare for et panikkanfall.

Årsaker

Uventede panikkanfall har ingen klare eksterne triggere. Forventede panikkanfall og angst kan utløses av lignende ting. Noen vanlige utløsere inkluderer:

  • en stressende jobb
  • kjøring
  • sosiale situasjoner
  • fobier, som agorafobi (frykt for overfylte eller åpne områder), klaustrofobi (frykt for små rom) og akrofobi (høydeskrekk)
  • påminnelser eller minner om traumatiske opplevelser
  • kroniske sykdommer, som hjertesykdom, diabetes, irritabel tarmsyndrom eller astma
  • kronisk smerte
  • abstinens fra narkotika eller alkohol
  • koffein
  • medisiner og kosttilskudd
  • problemer med skjoldbruskkjertelen

Risikofaktorer

Angst og panikkanfall har lignende risikofaktorer. Disse inkluderer:

  • opplever traumer eller er vitne til traumatiske hendelser, enten som barn eller som voksen
  • opplever en stressende livshendelse, som for eksempel en kjæres død eller en skilsmisse
  • opplever vedvarende stress og bekymringer, for eksempel arbeidsansvar, konflikt i familien eller økonomiske problemer
  • lever med en kronisk helsetilstand eller livstruende sykdom
  • å ha en engstelig personlighet
  • har en annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon
  • å ha nære familiemedlemmer som også har angst- eller panikklidelser
  • bruk av narkotika eller alkohol

Personer som opplever angst har økt risiko for å oppleve panikkanfall. Men å ha angst betyr ikke at du vil oppleve et panikkanfall.

Å komme til en diagnose

Leger kan ikke diagnostisere angstanfall, men de kan diagnostisere:

  • angstsymptomer
  • Angstlidelser
  • panikk anfall
  • panikklidelser

Legen din vil spørre deg om symptomene dine og gjennomføre tester for å utelukke andre helsetilstander med lignende symptomer, for eksempel hjertesykdom eller problemer med skjoldbruskkjertelen.

For å få en diagnose kan legen din utføre:

  • en fysisk eksamen
  • blodprøver
  • en hjertetest, for eksempel et elektrokardiogram (EKG eller EKG)
  • en psykologisk evaluering eller spørreskjema

Behandling og medisinering

Snakk med legen din om andre behandlinger for angst og panikkanfall. Her er noen behandlinger de kan diskutere med deg.

Rådgivning og psykoterapi

Talende terapier for angst og panikklidelser kan involvere følgende, ofte i kombinasjon.

  • Kognitiv atferdsterapi (KBT) kan hjelpe deg å se ting som bekymrer deg på en ny måte. En rådgiver kan hjelpe deg med å utvikle strategier for å håndtere triggere når de oppstår.
  • Kognitiv terapi kan hjelpe deg å finne ut, omformulere og nøytralisere de unyttige tankene som ofte ligger til grunn for en angstlidelse.
  • Eksponeringsterapi involverer kontrollert eksponering for situasjoner som utløser frykt og angst, noe som kan hjelpe deg å lære å konfrontere denne frykten på en ny måte.
  • Avspenningsteknikker inkludere pusteøvelser, guidede bilder, progressiv avslapning, biofeedback og autogen trening. Legen din kan snakke deg gjennom noen av disse.

Legen din kan foreslå å delta på individuelle økter, gruppeøkter eller en kombinasjon av de to.

Medisinering

Eksempler på medisiner legen din kan foreskrive er:

  • antidepressiva, slik som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og serotonin noradrenalin reopptakshemmere (SNRI)
  • betablokkere, som kan hjelpe til med å håndtere noen av de fysiske symptomene, for eksempel rask hjertefrekvens
  • medisin mot angst, som benzodiazepiner, en beroligende medisin som raskt kan undertrykke symptomene

Alle disse stoffene kan ha negative effekter. SSRI og SNRI er for langtidsbruk, og det kan ta tid å kjenne effekten. Benzodiazepiner er kun til kortvarig bruk, da det er høy risiko for avhengighet.

Ofte vil legen din anbefale en kombinasjon av behandlinger. De kan også trenge å endre behandlingsplanen din over tid.

Hjem rettsmidler

Du bør snakke med legen din eller en annen psykisk helsepersonell for å finne ut hva du kan gjøre for å både forebygge og behandle angst- og panikkrelaterte symptomer. Å ha en behandlingsplan og holde seg til den når et angrep skjer, kan hjelpe deg med å føle at du har kontroll.

Hvis du føler at et angst- eller panikkanfall kommer, prøv følgende:

  • Ta sakte dype åndedrag. Når du kjenner at pusten øker, fokuser oppmerksomheten på hver inn- og utpust. Kjenn at magen fylles med luft mens du inhalerer. Tell ned fra fire mens du puster ut. Gjenta til pusten avtar.
  • Gjenkjenne og akseptere det du opplever. Hvis du allerede har opplevd et angst- eller panikkanfall, vet du at det kan være utrolig utfordrende. Minn deg selv på at symptomene vil gå over og du vil være i orden.
  • Øv på mindfulness. Mindfulness-baserte intervensjoner brukes i økende grad for å behandle angst- og panikklidelser. Mindfulness er en teknikk som kan hjelpe deg å jorde tankene dine i nåtiden. Du kan praktisere mindfulness ved å aktivt observere tanker og sensasjoner uten å reagere på dem.
  • Bruk avspenningsteknikker. Avslapningsteknikker inkluderer guidede bilder, aromaterapi og muskelavslapping. Hvis du opplever symptomer på angst eller et panikkanfall, prøv å gjøre ting du synes er avslappende. Lukk øynene, ta et bad eller bruk lavendel, som har en avslappende effekt.

Livsstilsendringer

Følgende livsstilsendringer kan hjelpe deg med å forhindre angst og panikkanfall, samt redusere alvorlighetsgraden av symptomene når et angrep oppstår:

  • Reduser og håndter kilder til stress i livet ditt.
  • Lær hvordan du identifiserer og stopper negative tanker.
  • Tren regelmessig, moderat.
  • Øv meditasjon eller yoga.
  • Spis et balansert kosthold.
  • Bli med i en støttegruppe for personer med angst eller panikkanfall.
  • Begrens forbruket av alkohol og koffein samt bruk av narkotika.

Panikkanfall og angstanfall er ikke det samme. Selv om disse begrepene ofte brukes om hverandre, er det bare panikkanfall som identifiseres i DSM-5.

Angst og panikkanfall har lignende symptomer, årsaker og risikofaktorer. Imidlertid har panikkanfall en tendens til å være mer intense og er ofte ledsaget av mer alvorlige fysiske symptomer.

Du bør kontakte helsepersonell dersom angst- eller panikkrelaterte symptomer påvirker hverdagen din.

Vite mer

Discussion about this post

Recommended

Don't Miss