Hva er helgemigrene?

En helgemigrene, også kjent som en sviktende migrene, er en type hodepine som vanligvis oppstår i helgene, ofte etter en hektisk uke. Endringer i rutinen mellom ukedager og helger utløser ofte episoder.

Migreneepisoder i helgen kan oppstå med den plutselige utløsningen av stress og spenninger som har bygget seg opp i løpet av uken, og skaper en slags sviktende effekt. Dette er grunnen til at det også kalles en sviktende migrene. Dette plutselige skiftet i stressnivåer kan utløse en migreneepisode.

La oss utforske årsakene til og symptomene på helgemigrene, hvordan man behandler det, hvordan man forebygger nye episoder og når man skal kontakte lege.

Hva forårsaker sviktende migrenehodepine?

Den primære utløseren av en sviktende migreneepisode eller i helgen er en plutselig reduksjon i stressnivået. Dette høres kanskje overraskende ut, men kroppen din reagerer på det drastiske skiftet fra høy spenning til avslapning.

Når du er stresset, frigjør kroppen din et hormon som heter kortisol, som hjelper til med å håndtere stress og kan redusere smerte. Men når stresset avtar, avtar kortisolproduksjonen også, noe som gjør deg mer mottakelig for smerte. Dette kan utløse en episode.

Andre vanlige utløsere inkluderer:

  • Angst: For mye angst kan øke risikoen for hyppige hodepineepisoder.
  • Endringer i søvnmønster: Både mangel på søvn og overdreven søvn kan utløse hodepine.
  • Frøoljer: Noen spisemønstre kan øke eller redusere risikoen for å få en migreneepisode. For eksempel, inntak av inflammatoriske frøoljer som vegetabilsk eller rapsolje øker omega-6-nivåene dine. Dette øker risikoen for migrene med ca 40 %.
  • Mangel på proteininntak: Inntar mindre protein og omega-3 fett gjennom uken øker din sjanse for migrenehodepine.
  • Karbohydrater og sukker: Det er en kobling mellom migrene, diabetes type 2 og insulinresistens. Å spise brød, sukker eller karbohydrater i løpet av uken kan øke risikoen for å få en episode når kortisolnivået faller.
  • Koffein abstinens: Hvis du er vant til å ta flere kopper kaffe i løpet av uken og plutselig kutter ned på helgen, kan du erfaring en sviktende migreneepisode.

Hva er symptomene på helgemigrene?

Symptomene på en migreneepisode i helgen ligner på vanlige migreneepisoder, men de vises vanligvis i helgene eller i perioder med avslapning etter stress. Her er noen av symptomene du kan ha erfaring:

  • ukontrollerbar gjesping og mattrang, spesielt før en migreneepisode

  • bankende hodepine som føles som en pulserende smerte på den ene siden av hodet

  • kvalme
  • oppkast
  • følsomhet for lys og lyd
  • synsforstyrrelser, for eksempel en aura

Hvordan blir du kvitt helgens migrenehodepine?

Flere behandlinger er tilgjengelige som kan bidra til å håndtere symptomene og redusere alvorlighetsgraden av hodepinen. Her er noen alternativer:

  • Smertestillende: Over-the-counter (OTC) legemidler som ibuprofen kan ofte gi lindring. Legen din kan også foreskrive sterkere smertestillende midler hvis OTC-medisiner er ineffektive.
  • Triptaner: Triptaner, som frovatriptan, kan blokkere smerteveier i hjernen, og leger foreskriver dem ofte for behandling av alvorlig migrene.
  • Dihydroergotaminer: Dihydroergotaminer er spesielt effektive for episoder som varer lenger enn 24 timer. Ulike former er tilgjengelige, inkludert nesespray, intravenøs væske og injeksjoner.
  • Medisiner mot kvalme: Hvis migreneepisodene dine kommer med kvalme, kan medisiner mot kvalme bidra til å håndtere disse symptomene.
  • Forebyggende medisiner: Hvis du har hyppige migreneepisoder i helgen, kan en lege anbefale profylaktiske medisiner før helgen.

Hva som fungerer best for deg avhenger av dine spesifikke symptomer, alvorlighetsgraden av hodepinen og hvor ofte de oppstår.

Kan du forhindre migreneepisoder i helgen?

Her er noen praktiske tips for å unngå helgens migrenehodepine:

  • Hold stressnivået stabilt: Et plutselig fall i stress kan utløse en sviktende migrene. Prøv å slappe av gradvis på slutten av uken i stedet for å brått bytte fra høyt stress til avslapning. Du kan også vurdere å redusere stress på jobben, bytte jobb eller jobbe hjemmefra.
  • Oppretthold en konsekvent søvnplan: Prøv å våkne og legge deg til samme tid hver dag, også i helgene. Uregelmessig søvnmønster kan utløse migrene.
  • Hold deg hydrert: Dehydrering kan utløse migrene episoder. Sørg for å drikke mye vann i løpet av dagen, spesielt hvis du er aktiv eller det er varmt ute.
  • Administrer koffeininntaket: Hvis du drikker kaffe i løpet av uken, ikke kutt drastisk ned på helgen, som dette kan lede til koffein abstinens migrene.
  • Reduser alkoholinntaket: Det er sammenhenger mellom alkohol og migrene. Det er imidlertid ikke klart hvor mye alkohol som kan påvirke migreneanfall. Å kutte ned kan redusere hyppigheten eller alvorlighetsgraden av episoder.
  • Reduser betennelse: Vurder å eliminere frøoljer, tilsatt sukker og bearbeidede karbohydrater fra kostholdet ditt.

Det som fungerer for én person, fungerer kanskje ikke for deg. Det er nyttig å forstå dine migreneutløsere og diskutere dem med legen din.

Når bør man kontakte lege

Selv om en og annen migreneepisode kanskje ikke er en grunn til bekymring, kan det hende du må oppsøke lege hvis episodene blir verre. Her er noen situasjoner når du bør vurdere å kontakte lege:

  • Økt frekvens: Du opplever mer enn fire hodepinedager per måned.
  • Alvorlighetsgrad: Hodepinen din er mer alvorlig enn vanlig.
  • Medisinbruk: Du må ta smertestillende medisiner mer enn 2 dager i uken for å håndtere hodepinen.
  • Ineffektivitet av medisiner: Migrenesymptomene dine blir ikke bedre med medisiner, eller de ser ut til å forverres til tross for at du tar medisiner.
  • Endring i symptomer: Hodepinen din varierer i intensitet fra tidligere hodepine eller varer lenger enn du er vant til.

Ta bort

Nedsatt migreneanfall eller helgeanfall har en tendens til å oppstå når du går gjennom en betydelig endring i rutinen mellom ukedagene og helgen. Den vanligste årsaken er høystressperioder på jobben som avsluttes på fredag.

Selv om det er mange behandlinger tilgjengelig, kan det være lurt å vurdere reseptfrie metoder, for eksempel å redusere stress, for å forhindre episoder.

Vite mer

Discussion about this post

Recommended

Don't Miss