Perikarditt: symptomer, årsak og behandling

Oversikt

Perikarditt (engelsk: pericarditis) er hevelse og irritasjon av det tynne, sekklignende vevet som omgir hjertet (pericardiet). Perikarditt forårsaker ofte skarpe brystsmerter og noen ganger andre symptomer. Brystsmertene oppstår når de irriterte lagene i perikardiet gni mot hverandre.

Perikarditt er vanligvis mild og går over uten behandling. Behandling for mer alvorlige tilfeller kan omfatte medisiner og, sjelden, kirurgi. Tidlig diagnose og behandling kan bidra til å redusere risikoen for langsiktige komplikasjoner fra perikarditt.

Perikarditt: symptomer, årsak og behandling — **Perikarditt.** Hjertet til høyre viser et hjerte med perikarditt (pericarditis). Membranen (pericardiet) som omgir hjertet er hoven og infisert. Hjertet til venstre viser et hjerte med normalt perikard.

Symptomer på perikarditt

Brystsmerter er det vanligste symptomet på perikarditt. Du føler vanligvis en skarp eller stikkende smerte. Noen mennesker har imidlertid kjedelige, vonde eller trykklignende brystsmerter.

Smerten oppstår vanligvis bak brystbenet eller på venstre side av brystet.
Smerten kan spre seg til venstre skulder og nakke.
Smertene blir ofte verre når du hoster, legger deg eller puster dypt.
Å sitte opp og lene seg fremover gjør at du føler deg bedre.

Andre tegn og symptomer på perikarditt kan omfatte:

Magehevelse eller hevelse i ben
Hoste
Tretthet eller følelse av svakhet eller å være syk
Lavgradig feber
Dunkende eller raske hjerteslag (hjertebank)
Kortpustethet ved liggende

De spesifikke symptomene du har avhenger av hvilken type perikarditt du har. Perikarditt er gruppert i ulike kategorier, i henhold til mønsteret av symptomer og hvor lenge symptomene varer.

Akutt perikarditt begynner plutselig, men varer ikke lenger enn tre uker. Fremtidige episoder kan oppstå. Det kan være vanskelig å se forskjell på akutt perikarditt og smerter på grunn av hjerteinfarkt.
Tilbakevendende perikarditt oppstår omtrent fire til seks uker etter en episode med akutt perikarditt uten symptomer i mellom.
Uopphørlig perikarditt varer omtrent fire til seks uker, men mindre enn tre måneder. Symptomene er kontinuerlige.
Kronisk konstriktiv perikarditt utvikler seg vanligvis sakte og varer lenger enn tre måneder.

Når trenger du å oppsøke lege?

Søk øyeblikkelig medisinsk hjelp hvis du utvikler nye symptomer på brystsmerter.

Mange av symptomene på perikarditt ligner symptomer på andre hjerte- og lungesykdommer. Jo raskere du blir evaluert, jo raskere kan du få riktig diagnose og behandling. For eksempel, selv om årsaken til akutte brystsmerter kan være perikarditt, kan den opprinnelige årsaken ha vært et hjerteinfarkt eller en blodpropp i lungene (lungeemboli).

Årsaker til perikarditt

Årsaken til perikarditt er ofte vanskelig å fastslå. Noen ganger kan leger ikke finne en årsak (idiopatisk perikarditt).

Årsaker til perikarditt kan omfatte:

Hjerteinfarkt eller hjertekirurgi, som kan utløse perikarditt eller forsinket perikarditt (Dresslers syndrom, også kalt postmyokardinfarktsyndrom eller postkardialt skadesyndrom)
Infeksjon
Systemiske inflammatoriske lidelser, inkludert lupus og revmatoid artritt
Traumer, for eksempel skade på hjertet eller brystet som følge av et motorkjøretøy eller annen ulykke
Andre helsesykdommer, inkludert nyresvikt, AIDS, tuberkulose og kreft

Komplikasjoner av perikarditt

Tidlig diagnose og behandling av perikarditt reduserer vanligvis risikoen for de langsiktige komplikasjonene. Komplikasjoner av perikarditt inkluderer:

Perikardiell effusjon (pericardial effusion). Perikarditt er vanligvis forbundet med væske rundt hjertet, noe som kan føre til mer alvorlige komplikasjoner.
Kronisk konstriktiv perikarditt. Noen mennesker med langvarig (kronisk) perikarditt utvikler permanent fortykning og arrdannelse i perikardiet, noe som hindrer hjertet i å fylles og tømmes ordentlig. Denne uvanlige komplikasjonen fører ofte til alvorlig hevelse i bena og magen og kortpustethet.
Hjertetamponade (cardiac tamponade). Denne livstruende tilstanden kan utvikle seg når for mye væske samler seg i hjerteposen. Overflødig væske legger press på hjertet og lar det ikke fylles ordentlig. Mindre blod forlater hjertet, noe som forårsaker et dramatisk fall i blodtrykket. Hjertetamponade krever akuttbehandling.

Diagnose av perikarditt

Legen vil undersøke deg og stille spørsmål om dine symptomer og sykehistorie.

Under eksamen vil legen plassere et stetoskop på brystet ditt for å lytte til hjertelydene dine. Perikarditt forårsaker en spesifikk lyd, kalt en perikardial gnidning. Denne støyen oppstår når de to lagene av sekken som omgir hjertet ditt (pericardiet) gni mot hverandre.

Blodprøver blir vanligvis tatt for å se etter tegn på hjerteinfarkt, betennelse og infeksjon. Andre tester som brukes for å diagnostisere perikarditt inkluderer:

Elektrokardiogram (EKG). Et elektrokardiogram er en rask og smertefri test som registrerer de elektriske signalene i hjertet ditt. Klistrete lapper (elektroder) med ledninger koblet til en skjerm. Disse elektrodene registrerer de elektriske signalene som får hjertet ditt til å slå. En datamaskin registrerer informasjonen og viser den som bølger på en skjerm eller på papir.
Røntgen av brystet. Et røntgenbilde av thorax kan vise endringer i hjertets størrelse og form. Bildene kan vise et forstørret hjerte hvis overflødig væske har samlet seg i perikardiet.
Ekkokardiogram. Lydbølger (ultralyd) skaper bilder av det bevegelige hjertet. Legen din kan bruke denne testen for å se hvor godt hjertet ditt pumper blod og om det er væskeansamlinger i hjerteposen eller ikke.
Kardial datastyrt tomografi (CT) skanning. Hjerte-CT-skanninger bruker røntgenstråler for å lage bilder av hjertet og brystet. Denne testen kan brukes til å se etter fortykkelse som kan være et tegn på konstriktiv perikarditt. Legen din kan bestille denne testen for å utelukke andre årsaker til plutselige brystsmerter, for eksempel en blodpropp i en lunge (lungeemboli) eller en rift i aorta (aortic dissection).
Cardiac magnetic resonance imaging (MRI). Hjerte-MR bruker et magnetfelt og radiobølger for å lage tverrsnittsbilder av hjertet som kan avsløre fortykkelse, betennelse eller andre endringer i hjerteposen.

Forberedelse til time hos lege

Du vil sannsynligvis starte med å se din primærlege eller en legevakt. Hvis du ringer for å avtale en time, kan du bli henvist til en lege med opplæring i hjertesykdommer (kardiolog).

Her er litt informasjon som hjelper deg med å forberede deg til en avtale med legen.

Hva du kan gjøre for å forberede deg

Skriv ned eventuelle symptomer du opplever og hvor lenge. Legg også merke til om du har hatt lignende symptomer som har kommet og gått tidligere.
Lag en liste over medisinsk nøkkelinformasjon, inkludert andre nylige helseproblemer du har hatt og navnene på reseptbelagte og reseptfrie medisiner du tar.
Ta et familiemedlem eller en venn med deg til avtalen. Noen som følger deg kan hjelpe med å huske hva legen sier.
Skriv ned spørsmålene du vil stille legen din.

For perikarditt inkluderer noen grunnleggende spørsmål å stille legen:

Hva er den mest sannsynlige årsaken til symptomene mine?
Hva slags tester trenger jeg? Må jeg bli på sykehuset for testing?
Hvilken behandlingsmetode anbefaler du?
Når vil symptomene mine reduseres etter behandling?
Hva er de mulige bivirkningene av medisinene du skriver ut?
Har jeg risiko for langvarige komplikasjoner av denne sykdommen?
Vil jeg trenge oppfølgingsavtaler for denne sykdommen?
Trenger jeg å følge noen aktivitets- eller diettrestriksjoner?

I tillegg til spørsmålene ovenfor, ikke nøl med å stille flere spørsmål som dukker opp under avtalen.

Hva legen vil spørre deg om

Legen din kan stille deg følgende spørsmål:

Kan du beskrive symptomene dine? Hvor er smerten? Hvor alvorlig er smerten?
Når begynte symptomene dine?
Kom symptomene dine sakte eller plutselig?
Har du hatt lignende symptomer tidligere?
Har du problemer med å puste?
Påvirker det å endre posisjon smertene dine?
Har du nylig vært forkjølet eller influensa? Hva med feber?
Har du nylig gått ned i vekt uten å prøve?
Har du en førstegrads slektning – forelder, søsken eller barn – med en historie med hjertesykdom?
Røyker du tobakk?

Behandling av perikarditt

Behandling for perikarditt avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden av symptomene. Mild perikarditt kan bli bedre uten behandling.

Medisiner som brukes til å behandle perikarditt

Medisiner for å redusere betennelse og hevelse er ofte foreskrevet. Disse medisinene inkluderer:

Smertestillende. Perikardittsmerter kan vanligvis behandles med reseptfrie smertestillende midler, som aspirin eller ibuprofen (Advil, Motrin IB). Reseptbelagte smertestillende midler kan også brukes.
Kolkisin (Colcrys, Mitigare). Dette stoffet reduserer betennelse i kroppen. Det brukes til å behandle akutt perikarditt eller hvis symptomene dine har en tendens til å komme tilbake. Du bør ikke ta dette stoffet hvis du har lever- eller nyresykdom. Kolkisin kan også forstyrre andre legemidler. Legen din vil nøye sjekke helsehistorien din før du forskriver kolkisin.
Kortikosteroider. Kortikosteroider er sterke medisiner for behandling av betennelse. Legen din kan foreskrive et kortikosteroid som prednison hvis symptomene dine ikke blir bedre med andre medisiner, eller hvis symptomene fortsetter å komme tilbake.

Hvis perikarditten din er forårsaket av en bakteriell infeksjon, vil du bli behandlet med antibiotika og drenering, om nødvendig.

Kirurgi

Hvis perikarditt forårsaker væskeansamling rundt hjertet, kan det hende du trenger drenering eller kirurgi. Behandlingsmetoder inkluderer:

Perikardiocentese (pericardiocentesis). I denne prosedyren bruker en lege en steril nål eller et lite rør (kateter) for å fjerne og drenere overflødig væske fra perikardhulen. Du vil motta en bedøvende medisin (lokalbedøvelse) før prosedyren. Legen bruker ultralyd og ekkokardiogrambilder for å lede nålen og slangen til riktig plassering i kroppen. Dette avløpet forblir på plass i flere dager mens du er på sykehuset.
Perikardiektomi (pericardiectomy). Denne operasjonen fjerner hele perikardiet. Denne operasjonen kan gjøres hvis sekken som omgir hjertet har blitt permanent stiv på grunn av konstriktiv perikarditt.

Livsstil og hjemmemedisiner

For mild perikarditt kan hvile og reseptfrie smertestillende medisiner – tatt under legens ledelse – være alt som trengs.

Mens du restituerer, unngå anstrengende fysisk aktivitet og konkurranseidrett. Slik aktivitet kan utløse perikardittsymptomer. Spør legen din hvor lenge du trenger å hvile.