For mange mennesker, spesielt kvinner – Vekttap er ikke en lykkelig slutt

Slanking kan få deg til å føle deg dårligere med kroppen din

År med slanking forverret bare hvordan Elijah Selby, 49, en feministisk transformasjonstrener i San Francisco, California, følte om kroppen hennes. Selby prøvde mange dietter før hun skjønte at årsaken til ulykken hennes kom fra at hun ikke følte seg bra nok med seg selv.

Slanking begrenser de glade kjemikaliene i hjernen vår, som kan påvirke humøret vårt.

«Min reise for å elske kroppen min har vært en kamp,» reflekterer hun. I årevis prøvde Selby en rekke vekttapsplaner, men etter hvert som kiloene smeltet av, følte hun seg verre, ikke bedre.

«Jeg ville diett, gått ned i vekt og så følt meg forferdelig med meg selv, igjen. Det var utmattende.» I likhet med millioner av menn og kvinner, trodde Selby at å gå ned i vekt ville øke følelsen av egenverd: «Jeg satte min verdi som menneske i verden på størrelsen på kroppen min.»

Det var ikke før sønnen ble født at hun bestemte seg for å gjøre en livsstilsendring.

I stedet for å fokusere på vekttap, begynte Selby å konsentrere seg om velvære. «Jeg innså at jeg måtte begynne å akseptere kroppen min og lære å elske den. Jeg endret intensjonen min, og fokuserte på å spise godt for å føle meg bra med meg selv og ha mer energi.»

Det tok flere år før Selby lærte å elske og akseptere seg selv, og hun anerkjenner barrierene vår kultur har, barrierer som skader og skammer kvinner.

«Samfunnet gir oss beskjed om at vi ikke har det bra som vi er. Det er vanskelig å gjenkjenne disse meldingene fordi det er det kulturelle vannet vi svømmer i, som får oss til å tro at det er sannheten, sier hun.

«Jeg fikk skumle blikk og seksuelle kommentarer om kroppen min. Når jeg gikk nedover gaten, hørte jeg menn plystre eller si: «Jeg vil gjerne ha en del av det», som om jeg ikke var et menneske, men en gjenstand å ha.»

Å forfølge vekttap kan endre hjernekjemikaliene dine

Kelsey Latimer, PhD, en klinisk psykolog ved Center for Discovery, et poliklinisk og poliklinisk behandlingsprogram for utvinning av spiseforstyrrelser, sier at kun fokus på vekttap kan skade vårt velvære.

«På et psykologisk nivå er det en viss følelse av «suksess» som kulturen vår setter oss opp til å føle når vi ser tallet på skalaen gå ned. Dessverre er det ingen som forteller oss hva vi skal gjøre når det stopper, noe som kan skape en ond sirkel av å ikke føle oss bra nok, sier hun.

Latimer legger til at folk flest ikke er klar over at slanking begrenser de glade kjemikaliene i hjernen vår, som kan påvirke humøret vårt. Og for noen individer blir det å gå ned i vekt en besettelse eller en avhengighet, som belaster ens personlige forhold og psykologiske helse.

«Jakten på vekttap er mer skadelig enn høy vekt i seg selv.» – Linda Bacon, PhD

Da Lianda Ludwig, 66 fra San Diego, California, var i 20-årene, falt hun i fellen med å strekke seg etter det «tynne idealet».

«Å se bilder av den tynne modellen Twiggy overbeviste meg om at jeg måtte være tynnere for å føle meg attraktiv,» sier hun.

Hun begynte å sulte seg selv, spiste kun yoghurt til frokost og lunsj, og økte sin daglige treningsrutine ved å legge til en aerobictime. Men vekttap fikk ikke Ludwig til å føle seg som en vakker modell; det gjorde henne ulykkelig.

«Jeg ble fanget i en syklus av å tenke at noe var galt med meg,» husker Ludwig.

Meldinger om vekttap er så tungt vevd inn i vår kultur; vi tenker ofte på skalaen som et tegn på suksess.

«Jakten etter tynnhet skader kulturen vår fordi den innpoder ideen om at størrelsen på ens kropp er det som gjør dem verdifulle, noe som distraherer oss fra å finne og forfølge vårt sanne potensial i livet,» sier Jenna Doak, en sertifisert personlig trener som promoterer kropp positiv kondisjon på Instagram-siden hennes.

Denne kulturen kan få oss til å overdådige med ros når en kjære går ned noen få kilo.

Om vekttap og trakassering

Cindys* vekt hadde alltid svingt, men på college gikk hun utilsiktet ned 20 kilo. Venner og familiemedlemmer komplimenterte henne for vekttapet, noe som gjorde at det virket som om det var en prestasjon. «Det fikk meg til å føle at hele verdien min kom ned til midjestørrelsen min,» sier hun. *Navn endret på forespørsel fra intervjuobjektet for å beskytte identiteten hennes.

Vekttapet hennes ga også mye uønsket oppmerksomhet fra menn.

«Jeg opplevde gatetrakassering flere ganger om dagen,» sier hun. Trakasseringen var så forferdelig at Cindy ble utrolig engstelig og fryktet å gå ut eller delta på sosiale sammenkomster.

«Jeg fikk skumle blikk og seksuelle kommentarer om kroppen min. Når jeg gikk nedover gaten, hørte jeg menn plystre eller si: «Jeg vil gjerne ha en del av det», som om jeg ikke var et menneske, men en gjenstand å ha.»

For å takle den uønskede oppmerksomheten og angsten som fulgte med den, begynte Cindy å kle seg i mer posete klær for at hun ikke skulle vise for mye hud. Mens hun betrodde venner om trakasseringen, så hun aldri en terapeut.

«Noen ganger brukte jeg mat og alkohol som en måte å dempe frykten og angsten min. Men etter hvert så det ut til å være det eneste trikset som fungerte å få tilbake vekten. Det var en måte å holde meg «trygg» for uønsket seksuell oppmerksomhet.»

Presset av vekttap kan også påvirke menn

Til tross for hva mange av oss tror, ​​er slanking ikke noe som bare skader kvinner: det påvirker også menn. Faktisk, ifølge National Eating Disorders Association på et tidspunkt i livet, lider så mange som 10 millioner amerikanske menn av en spiseforstyrrelse.

Studier viser også at menn har usikkerhet i kroppsbildet og kan ha det dårlig med seg selv etter å ha sett bilder av den «stereotypiske» anfallende og muskuløse mannen på TV.

For ti år siden slet Bill Fish, 40, en sertifisert trener for søvnvitenskap i Cincinnati, Ohio, med depresjon. Et antidepressivum førte til at han gikk opp noen kilo.

«Medikamentene skadet stoffskiftet. Når jeg så på gamle bilder av meg selv, visste jeg at det var på tide å gjøre en forandring, sier Fish.

Som mange andre som legger ut på en vekttapsplan, likte han utfordringen med å kunne gå ned i vekt og passe inn i sine gamle klær.

Fishs vekt hadde påvirket selvtilliten hans, og han forestilte seg at ved å gå ned i vekt, ville han føle seg tryggere ved å tilbringe tid i svømmebassenget og ikke unngå å gå til lege for sin årlige fysiske aktivitet.[eb2] Han gikk til slutt ned i vekt, selv om erfaringen hans etter vekttap kaster et lys over Selbys poeng om presset, mishandlingen og forventningene samfunnet stiller til kvinner.

For Fish påvirket vekttapet hans golfspillet med sønnene og tok ham fra bindingsøyeblikket.

«Når spillet mitt sliter, har jeg en tendens til å fokusere på det negative aspektet i stedet for å sette pris på tiden med sønnene mine,» sier han. «Jeg har lært å absorbere mer needling fra 12-åringen min etter et dårlig skudd.»

Tilhengere av bevegelsen Health at Every Size (HAES) fokuserer på å elske og akseptere kroppen sin og å trene for glede, ikke vekttap.

Men ettervirkningene av vekttap gjøre fortsatt skadelig påvirker menn.

I 2016 skrev skuespilleren Matt McGorry et essay for «Today» som åpnet opp om kroppens usikkerhet, selv under kroppsbyggingsperioden.

Vi har makten til å endre den kulturelle fortellingen rundt vekttap

Selv om slanking har mange ulemper, er det mye samfunnet kan gjøre for å støtte sunnere tankesett rundt vekttap. For å snu manuset om hvordan vi ser på helse, velvære og kroppsvekt, må vi snakke ut mot disse skadelige troene.

For å bidra til å skape et støttende fellesskap, startet Bacon en bevegelse kalt Health at Every Size (HAES), med et nettsted der folk kan signere et løfte som erklærer deres forpliktelse til å respektere HAES-verdier som respekt, kritisk bevissthet og medfølende egenomsorg. HAES-supportere fokuserer også på å elske og akseptere kroppen sin og å trene for glede, ikke vekttap.

Enkeltpersoner som lever etter disse prinsippene søker å feire, ikke skam, kroppsmangfold. De utfordrer også det «tynne idealet» og andre unøyaktige budskap om vekt og kroppsbilde.

«Vi må tilby kulturell støtte og bånd over hvor vanskelig det er å leve i en verden av dømmekraft,» sier Bacon. Hun legger til: «Jo mer vi kan gjenkjenne dette kulturelle problemet, jo mindre avhengige blir vi av hvordan disse meldingene definerer oss.»

Juli Fraga er en autorisert psykolog basert i San Francisco, California. Hun ble uteksaminert med en PsyD fra University of Northern Colorado og gikk på et postdoktorstipend ved UC Berkeley. Hun er lidenskapelig opptatt av kvinners helse og nærmer seg alle øktene sine med varme, ærlighet og medfølelse. Se hva hun holder på med Twitter.