Det kan være en underdrivelse å si at det ikke er lett å slippe stoltheten og gleden av på den første skoledagen. «Vil læreren behandle dem godt? Er de klare? Er Jeg klar?!»
Tankene dine raser sannsynligvis. Men finn lettelse i det faktum at de fleste foreldrene rundt deg har de samme tankene. Kan du relatere til noen på denne listen?
1. Er barnet mitt virkelig så gammelt?
Det virker som om hun bare i går var naken og skrek. Vent – det var i går. Vennligst la henne beholde klærne på skolen.
2. Er jeg virkelig så gammel?
Jeg kan ikke ha en 5-åring. Jeg er ung og hip. Sier folk fortsatt hipt? Jeg spør noen som har på seg klokkebukser.
3. Er de andre foreldrene så gamle?
Den faren ser ut som han er 16. Fikk han barnet sitt da han var 11? Hvis noen spør om barnet mitt er barnebarnet mitt, skal jeg klage hele veien tilbake til sykehjemmet.
4. Er det greit hvis jeg følger barnet mitt til klasserommet hennes?
Jeg har ingen problemer med vedlegg. Jeg vil bare være sammen med henne et øyeblikk før hun begynner på skolen og avslutter college og bare besøker i julen. Kan jeg begrunne henne nå for å være en dårlig datter i fremtiden?
5. Hva er den lukten?
Alle skoler begynner å lukte som nytt teppe, fersk maling og frykt. Med mindre det ikke er skolen. Kanskje jeg burde ha brukt mer deodorant.
6. Så det er læreren?
Jeg holdt tre dager med intervjuer for å ansette barnets første barnevakt, og hun så bare på datteren min mens jeg gikk til postkassen. Hvis denne merkelige kvinnen jeg aldri har sett før tror hun bare kan valse her og ta ansvar for datteren min de neste 180 dagene, vel, jeg antar at hun har rett.
7. Denne læreren virker hyggelig.
Etter å ha snakket litt med henne fremstår hun som høflig, morsom og ekstremt smart. Det var ingen røde flagg overhodet. Selvfølgelig er det akkurat det en psykopat vil at jeg skal tenke.
8. Det er mye mer kule dingser i klasserommet enn da jeg var liten.
Wow, markeringstavlen her er også en interaktiv datamaskin. Da jeg gikk på skolen skrev læreren med kritt, og for å få det til måtte hun kjempe mot en pterodactyl.
9. Må jeg lese hele denne skolehåndboken?
Denne tingen er omtrent 40 sider lang. Det er barnehage, ikke en romferge. Jeg finner ut av det etter hvert.
10. Jeg aner ikke hva som skjer.
Hvorfor kastet jeg den dumme håndboken?
11. Barnet mitt ser så stort ut.
Se på datteren min som sitter der ved et skrivebord. Akkurat som jeg gjør på jobb. Vent, jeg vet hvor denne veien fører. Ikke vær som meg, jente. Kom deg ut mens du fortsatt kan.
12. Ungen min ser så liten ut.
Den gutten der borte er dobbelt så stor som barnet mitt. Ble han holdt tilbake i førskolen? Som, flere ganger? Eller kanskje han bare spiste grønnsakene sine. Vent, har han bart?
13. Lærte jeg barnet mitt nok?
Hvis hun er et skritt bak de andre barna, vil hun ikke komme inn på en god høyskole, og hun vil ende opp som hjemløs under en bro. Da kan hun aldri arrangere Thanksgiving-middag, og jeg blir tvunget til å ha den hjemme hos meg hvert år. Jeg hater å ta oppvasken.
14. Vil barnet mitt få venner?
Jeg hadde ikke tid til å lære henne de sosiale nyansene av – åh, hun fikk ni venner før jeg fullførte den setningen. Kanskje jeg burde ta lærdom av henne.
15. Hva om de blir mer enn venner?
Hun vokser for fort opp. Det er best å legge ned noen faste datingregler akkurat nå. Regel 1: Ikke gjør det. Det burde dekke det.
16. Kledde jeg datteren min på riktig måte?
Jeg brukte timer på å velge det perfekte antrekket for å hjelpe henne med å passe inn mens hun fortsatt var unik. Hun ignorerte det umiddelbart og hadde på seg en T-skjorte med dinosaurer i stedet.
17. Hvordan fikk hun en gressflekk på de splitter nye buksene sine?
Ikke på noe tidspunkt under turen fra bilen til skolen møtte hun et eneste gresstrå. Hennes evne til å ødelegge klær er overnaturlig. Kanskje jeg burde melde henne på Galtvort.
Discussion about this post