Sinnet ditt er sentralt i din identitet. Skarpheten i tenkningen din, din evne til å kommunisere og få kontakt med andre, og den rike mengden av minner du har samlet gjennom et helt liv har alle enorm verdi.
Når du blir eldre, kan du legge merke til endringer i noen av tankeferdighetene dine, inkludert kognitiv nedgang. Kognitiv tilbakegang er gradvis tap av tenkeevner som:
- læring
- husker
- ta hensyn
- argumentasjon
Til
Denne artikkelen utforsker hvordan dine kognitive evner kan endre seg senere i livet. Den gir også litt praktisk veiledning for å hjelpe deg med å holde hjernen sunn når du blir eldre.
Stadier av kognitiv nedgang
Spesialister anerkjenner generelt fire stadier av kognisjon når folk blir eldre:
- Ingen kognitiv svikt (NCI): Du opplever ingen forskjeller i din tenkeevne eller i de komplekse ferdighetene som utgjør kognisjon.
- Subjektiv kognitiv nedgang (SCD): Du legger merke til at noen av dine tenkeevner har begynt å avta, men ikke nok til å forstyrre hvordan du fungerer fra dag til dag.
- Mild kognitiv svikt (MCI): Du opplever en nedgang i din evne til å resonnere, huske, bruke språk, foreta vurderinger og oppfatte verden rundt deg nøyaktig.
- Demens: Du har problemer med dagliglivets aktiviteter. Disse inkluderer kjøring, betale regninger, ta vare på boarealet ditt og ta vare på kroppen din og helsen din.
NCI og SCD er typiske når du blir eldre. MCI og demens er kognitive lidelser med symptomer som kan oppstå langs et spekter av alvorlighetsgrad.
Hva er tegnene på kognitiv svikt?
Kognitiv tilbakegang ser forskjellig ut fra person til person. Det kan være fordi folk varierer i helseprofiler, livsforhold og evner. Likevel har det dukket opp noen mønstre fra forskningen.
Personer med mild kognitiv svikt kan:
- har problemer med å finne de riktige ordene for å uttrykke seg selv, spesielt sammenlignet med andre på samme alder
- miste eller forlegge ting
- glem avtaler og planlagte arrangementer
- bli overveldet av komplekse oppgaver og prosjekter
Husk at typisk glemsel er
Når du skal oppsøke lege
Hvis du merker noen av disse tegnene, kan det være på tide å besøke en helsepersonell:
- Du går deg vill i en gang kjente områder.
- Du blir frustrert over kommunikasjonsvansker.
- Du opplever humør- eller personlighetsendringer, for eksempel mer angst eller aggresjon.
- Du stiller de samme spørsmålene om og om igjen.
- Du har problemer med å gjenkjenne venner og familiemedlemmer.
Hvordan oppdager leger kognitiv svikt?
En lege kan hjelpe deg med å finne ut om du opplever typiske tegn på aldring eller symptomer på kognitiv svikt. De kan gi deg en kort selvscreeningstest for å se etter symptomer på kognitiv svikt.
Selvadministrert gerokognitiv undersøkelse (SAGE) og andre screeningtester
Det finnes flere skjermtester du kan bruke for å se etter tegn på kognitiv svikt. Disse testene tar vanligvis omtrent 3 til 15 minutter. De inkluderer:
- Selvadministrert gerokognitiv undersøkelse (SAGE)
- AD8 Demens Screening Intervju
- Quick Demens Rating System (QDRS)
- Mini-Cog
SAGE er en av de vanligste screeningtestene. Du kan laste ned testen online og fullføre den hjemme. Du kan også ta den med til et legekontor for å fullføre.
SAGE skiller seg fra de andre testene ved at den er litt mer kompleks. EN
Merk at disse hurtigtestene ikke er nok til å diagnostisere kognitiv svikt eller demens alene. Hvis poengsummen din viser noe nedgang, kan det være et tegn for en lege å gjøre en mer grundig evaluering.
Nevropsykologiske tester
I en evaluering bruker leger ofte nevropsykologiske tester for å se om tanke- og minneferdighetene dine endrer seg. Noen av de vanligste testene er:
- Mini-Mental State Examination (MMSE)
- Montreal Cognitive Assessment (MoCA)
- Sahlgrenska Academy Self-Reposed Cognitive Impairment Questionnaire (SASCI-Q)
- Subjective Cognitive Decline Questionnaire (SCD-Q)
- Memory Complaint Questionnaire (MCQ)
- Everyday Cognition (ECog)
- Skala for klinisk demensvurdering (CDR).
- 6-element kognitiv svekkelsestest (6-CIT)
- Hong Kong Brief Cognitive Test (HKBC)
Noen av disse testene er relativt nye. Mer forskning er nødvendig for å forstå hvor godt de forutsier eller måler kognitiv nedgang.
Andre tester
En lege kan bestille en blodprøve for å se om noe annet – som hypotyreose eller en B12-mangel – kan forårsake en endring i tankeevnene dine.
Hjerneavbildning, for eksempel magnetisk resonansavbildning (MRI), kan hjelpe en lege med å finne ut om noe som hjerneslag eller hjernesvulst er årsaken til symptomene dine.
Eksperimentelle tester
Forskere ser også nærmere på
I studier,
Testene ovenfor kan være i stand til å oppdage endringer i hjernen din opp til
Hva forårsaker kognitiv svikt?
Det er mange grunner til at du kan oppleve aldersrelaterte endringer i tenkning og hukommelse. Noen ganger kan en annen helsetilstand være årsaken. Eksempler inkluderer:
- høyt blodtrykk
- vaskulær (blodkar) sykdom
- depresjon
- søvnmangel
- diabetes
Noen ganger er en nevrologisk tilstand som Alzheimers sykdom eller frontotemporal demens den underliggende årsaken.
Dine gener og familiehistorie spiller også en rolle i om du vil oppleve kognitiv svikt når du blir eldre. Gener kan være ansvarlige for opptil
Ved hvilken alder starter kognitiv nedgang vanligvis?
Hver person er forskjellig. Din helseatferd har en viss innflytelse på hjernefunksjonen din når du blir eldre.
EN
Det er viktig å vite at ikke alle med kognitiv svikt senere vil ha demens.
Studien fant også at rase og utdanningsnivå påvirker debutalderen.
For mange svarte og latinske mennesker i USA kan kognitiv tilbakegang begynne
Personer med høyere utdanning har en tendens til å oppleve kognitiv nedgang i en senere alder. Dette kan være fordi de forblir aktive mentalt og har flere sosiale forbindelser senere i livet, sa forskere. De kan også ha større tilgang til helsetjenester og tidligere behandling av medisinske problemer.
Er det risikofaktorer knyttet til raskere kognitiv tilbakegang?
Gener og familiehistorie er store risikofaktorer for kognitiv svikt. Men andre faktorer kan også føre til raskere eller mer merkbar nedgang. Disse inkluderer:
- diabetes
- høyt blodtrykk
- slag
- røyking
- høyt kolesterol
- hørselstap
Noen av disse faktorene kan du kontrollere, og noen kan du ikke. Prøv å jobbe med et helseteam for å lage en plan for å holde deg frisk – mentalt og fysisk.
Psykisk helse, personlighet og kognitiv svikt
Noen personlighetstrekk eller psykiske helsetilstander kan være tidlige tegn på kognitiv svikt. Disse inkluderer:
- depresjon
- understreke
- angst
- nevrotisisme
EN
Kan jeg forhindre eller forsinke kognitiv svikt?
Noen aldersrelaterte kognitive endringer er knyttet til din genetikk. Det er kanskje ikke mye du kan gjøre for å endre den risikofaktoren. Men det er mange andre måter å holde hjernen sunn på og bevare evnen til å tenke.
Her er noen få
- Spis et næringsrikt kosthold med mange grønne grønnsaker.
Studier tyder på at middelhavs- og DASH-diettene begge bremser kognitiv tilbakegang. - Hold deg fysisk aktiv.
- Koble med andre mennesker sosialt.
- Stimuler hjernen din med aktiviteter, lesing, spill og hobbyer.
- Beskytt deg mot hjerneskade.
- Begrens mengden alkohol du drikker.
- Unngå bruk av tobakksprodukter.
EN
Ofte stilte spørsmål
Hvis du opplever kognitiv svikt, vil du utvikle Alzheimers sykdom (AD)?
Ikke nødvendigvis. National Institute on Aging anslår at akkurat
Kan du reversere kognitiv nedgang?
Det avhenger av hva som forårsaker endringene. Hvis symptomene dine er relatert til en underliggende helsetilstand, for eksempel søvnmangel, kan behandling av årsaken redusere symptomene dine.
Hvordan er depresjon relatert til kognitiv svikt?
Det kan være en toveis gate.
Det er ennå ikke nok forskning til å antyde en årsakssammenheng. Men forskere foreslår at behandling av depresjon kan bidra til å forhindre demens. Likevel er det behov for mer forskning.
Er det en sammenheng mellom hørselstap og kognitiv svikt?
Hørselstap er en
Det er også en modifiserbar risikofaktor. Det betyr at behandling av hørselstap kan bidra til å bremse kognitiv nedgang.
Støtte til omsorgspersoner
Å ta vare på noen som opplever kognitiv svikt kan være en meningsfull opplevelse. Omsorgspersoner finner ofte en følelse av tilknytning og hensikt når de er involvert i omsorgen for sine kjære.
Men det kan også være stressende og krevende. Omsorgspersoner føler seg noen ganger sinte, harme, frustrerte og isolerte.
Det er viktig at du tar godt vare på din egen fysiske og mentale helse når du ivaretar behovene til dine kjære. Prioriter trening, sunt kosthold og støttende sosiale relasjoner for deg selv.
Hvis du hjelper til med å ta vare på noen hvis tenkning og hukommelse endrer seg, her er noen steder du kanskje kan finne støtte:
- Familieomsorgsalliansen
- Eldercare Locator
- Landsforeningen for voksnes dagtjenester
- ARCH National Respite Network
- Caregiver Action Network
Når du blir eldre, kan du merke endringer i din evne til å huske, kommunisere og resonnere. For mange mennesker er disse endringene milde og er en vanlig del av aldring. For andre kan glemsel, språkvansker og forvirring forstyrre hverdagen.
Hvis du tror kognitiv nedgang kan påvirke humøret, personligheten eller funksjonsevnen din, kan en helsepersonell hjelpe deg med å finne ut om du er i fare for mer betydelige hjerneforandringer. Selvevalueringstester som SAGE kan hjelpe deg og legen din med å spore kognisjonen din over tid.
For å holde hjernen din sunn når du blir eldre, spis et sunt kosthold, tren regelmessig og hold deg aktiv mentalt og fysisk. Du kan ikke kontrollere risikofaktorer som genetikken din, men å ta godt vare på sinnet og kroppen din kan utgjøre en stor forskjell for sunn aldring.
Discussion about this post