ADHD kan påvirke matematisk ytelse, men støtte kan utgjøre en forskjell

Hva er forbindelsen?

Så hvorfor har folk med ADHD en tendens til å ha problemer med matematikk? Noen forskjellige grunner hjelper til med å forklare sammenhengen.

Arbeidsminne

Du kan tenke på arbeidsminnet ditt som hjernens copy-paste-funksjon. Den lar deg holde informasjonsbiter i hodet i 15 til 30 sekunder.

Derimot, 2017 forskning viser at ADHD kan forårsake problemer med arbeidsminnet ditt. Dette kan gjøre det vanskeligere å gjøre matematiske problemer med flere trinn.

Si for eksempel at du får ligningen (1 + 2) x 4.

• Først må du løse for 1 + 2 i parentes (3).
• Deretter kan du gange 3 x 4 for å få svaret (12).

Hvis du har ADHD, kan du løse det første trinnet i problemet, og deretter miste plassen din mens du prøver å huske rekkefølgen på operasjonene. Eller, når du plukker opp ligningen igjen, kan du ende opp med å glemme hvilket tall du trengte å multiplisere med 4.

Uoppmerksomhet

Matematikk, som en generell regel, krever nøye oppmerksomhet på detaljer.

Tenk for eksempel på mindre detaljer som negative tegn. Hvis du har ADHD, vet du kanskje utmerket hvordan du legger til og trekker fra negative tall. Men hvis du skumles over et negativt tegn når du vurderer et problem, vil du sannsynligvis ende opp med feil svar, selv når du løser resten av problemet riktig.

EN 2015 gjennomgang av studier fant at personer med den uoppmerksomme typen ADHD har en tendens til å ha større sannsynlighet for å ha problemer med matematikk enn personer med den hyperaktive typen. I et nøtteskall kan de samme genetiske faktorene som påvirker din evne til å fokusere også ha en innvirkning på dine matematiske evner.

Filtrering av informasjon

En liten studie fra 2019 antyder at personer med ADHD har en tendens til å gjøre flere feil når de skifter mellom typer matematikkproblemer.

Kanskje den øverste halvdelen av eksamen har divisjonsproblemer og den nederste halvdelen har multiplikasjonsproblemer. Du kan ved et uhell fortsette å bruke divisjonsregler når regnearket skifter til multiplikasjon.

Problemet er ikke å bytte i seg selv, men å bytte raskt mellom lignende oppgaver. For eksempel kan du finne det lettere å gå over fra en matematisk ligning til et naturfagspørsmål uten samme vanskelighet.

Men ADHD kan gjøre det vanskelig å finne den mest relevante informasjonen for problemet. Når du begynner å svare på multiplikasjonsspørsmål, kan det hende du fortsatt har divisjonsreglene flytende rundt i tankene dine. Denne distraksjonen kan gjøre det vanskelig å huske at du har gått videre til en annen type problem.

Semantisk språk

Noen mennesker med ADHD synes også det er utfordrende å analysere setninger med flere betydninger.

Tenk for eksempel på dette spørsmålet: «Hvor mange ganger passer 8 inn i 48?»

Skrevet numerisk, spør dette spørsmålet ganske enkelt: «Hva er 48 ÷ 8?»

Men ifølge a 2012 studie, kan det hende at personer med ADHD ikke alltid fanger denne typen betydninger. Tross alt refererer «tider» ofte til multiplikasjon, så du kan anta at spørsmålet ønsker å vite: «Hva er 8 x 48?»

Hvis du hadde en klar, numerisk forklaring på hva du faktisk trenger å løse, vil du kanskje finne det mye lettere å svare riktig på spørsmålet.

Hvor passer dyskalkuli inn?

ADHD-symptomer kan gjøre matematikk vanskeligere. Men ADHD kan også øke sjansene dine for å ha en samtidig forekommende matematikklæringsforstyrrelse kalt dyskalkuli.

Statistikk fra tidlig på 2000-tallet (den nyeste tilgjengelige) tyder på at 31 prosent av elever med ADHD også har en mattefunksjon. Denne frekvensen er 5 ganger høyere enn den generelle frekvensen av mattevansker, som faller mellom 6 og 7 prosent. Blant elever med mattefunksjonshemming har omtrent 25 prosent også ADHD.

ADHD kan påvirke matteprestasjonen din av grunnene nevnt ovenfor. Dyskalkuli, derimot, gjør det vanskeligere å forstå matematiske begreper.

• Hvis du har ADHD, vet du kanskje hvordan du legger til brøker, men blir distrahert mens du arbeider deg gjennom trinnene som er involvert.
• Hvis du har dyskalkuli, kan du ha problemer med å lære hvordan brøker fungerer i utgangspunktet.
• Hvis du har både ADHD og dyskalkuli, kan du oppleve at alle deler av prosessen er utfordrende: å lære teorien bak brøker og holde fokus mens du prøver å løse problemer.

Vanskeligheter med å lære matematiske konsepter betyr ikke nødvendigvis at du har en læringsforstyrrelse. Mange synes matematikk er vanskelig.

Men hvis du har problemer med hverdagslige mentale beregninger som å telle endringer eller måle ingredienser mens du lager mat, kan det være nyttig å få en profesjonell evaluering.

Kan ADHD påvirke matematikkferdighetene mine?

Lurer du på hvordan du kan finne ut om dine matematiske problemer er relatert til ADHD?

Tenk på følgende tegn:

• Du forstår de grunnleggende begrepene på leksene dine og vet hvordan du løser oppgavene. Likevel tar du ofte feil fordi du savner små detaljer.
• Du har en tendens til å blande sammen grunnleggende operasjoner (+, -, x, ÷).
• Du forstår ofte ikke hvilke ordproblemer vil du skal løse for.
• Noen ganger mister du plassen midt i et problem og må begynne på nytt.
• Du går ofte tom for tid før du fullfører alle spørsmålene på en test.

Hvis de fleste av disse gjelder deg, er det mulig at ADHD kan ha betydning for matematikkprestasjonene dine. En psykisk helsepersonell som spesialiserer seg på ADHD kan tilby mer støtte med å gjenkjenne nøkkeltegn og lage en effektiv behandlingsplan.

Husk imidlertid at disse problemene ikke automatisk oversettes til ADHD. Du vil kanskje legge merke til at mange av dem også dukker opp under eksamener hvis du opplever testangst.

En studie fra 2021 antyder at testangst også kan påvirke arbeidsminnet og oppmerksomheten, noe som kan ha en negativ innvirkning på ytelsen din.

Å ta skritt for å takle testangst kan føre til at du svetter mindre over matematikkeksamenene dine, enten du har ADHD eller ikke.

Er det mulig å forbedre matematiske ferdigheter?

Hvis du har ADHD, kan visse tilpasninger og intervensjoner bidra til å forbedre ytelsen din, både i mattetimen og på skolen generelt.

Overnatting

Overnatting refererer til endringer i det akademiske miljøet som har som mål å bidra til å oppveie effekten av ADHD-symptomer. En lærer kan for eksempel la deg ta en test i et annet rom for å redusere distraksjoner.

Vanlige overnattingssteder inkluderer:

• Ekstra tid. Du har utvidede leksefrister og mer tid til å fullføre tester.
• Påminnelser. Læreren din minner deg om forfallsdatoer for lekser.
• Kalkulatortilgang. Du kan bruke en kalkulator på visse deler av en test.
• Separate innstillinger. Du kan ta en test alene i et distraksjonsfritt område.
• Muntlig presentasjon. Læreren din leser testelementer høyt for deg.

Noen overnattingssteder kan hjelpe mer enn andre. En gjennomgang fra 2020 antyder for eksempel at muntlig presentasjon kan ha fordeler for barn under 14 år. Fordelen var unik for elever med ADHD.

Andre overnattingssteder, som ekstra tid, kan øke testresultatene for studenter med ADHD. Imidlertid kan disse overnattingsstedene også øke testresultatene for nevrotypiske studenter.

Intervensjoner

Intervensjoner refererer til strategier som har som mål å bidra til å forbedre både ADHD-symptomer og matematiske ferdigheter.

I motsetning til overnattingssteder, kan de bidra til å forbedre ditt generelle forhold til matematikk, ikke bare ytelsen din på en spesifikk oppgave.

Eksempler på intervensjoner inkluderer:

• Læring. Hvis du har problemer med matematikk, kan en-til-en oppmerksomhet fra en utdannet veileder hjelpe.
• Ferdighetstrening. Denne intervensjonen kan hjelpe deg å lære å studere og ta tester mer effektivt. Treneren din kan få deg til å fremheve viktige termer i matematikkoppgaver, som «større enn» eller «nevner», slik at du bedre kan fokusere på relevant informasjon. Du kan også gå over ordproblemer for å øve deg på å gjenkjenne hva du trenger å løse.
• Behandling. Profesjonell behandling for ADHD, inkludert terapi, medisiner eller en kombinasjon av de to, kan ofte bidra til å forbedre uoppmerksomhet sammen med andre symptomer. I følge en litteraturgjennomgang fra 2020 ser det ut til at ADHD-medisiner bidrar til å forbedre akademiske resultater totalt sett.

Hvilke alternativer har jeg for å få støtte?

Alle offentlige K-12-skoler er pålagt å tilby overnatting til elever med funksjonshemminger, inkludert ADHD. Alle høyskoler som mottar føderal finansiering (og de fleste høyskoler gjør det) må også tilby overnatting.

Bare vit at innkvartering på universitetsnivå kanskje ikke alltid har samme form som innkvartering på grunnskole og videregående skole.

Husk at du kanskje ikke alltid mottar de spesifikke innkvarteringene du ber om. Mattelæreren din kan for eksempel velge å gi deg leksepåminnelser, men ikke utvidede frister.

For å lære mer om barnets alternativer for tilrettelegging og intervensjoner, kan du begynne med å snakke med klasselæreren.

Hvis du er en høyskolestudent, kan du begynne å utforske alternativene dine ved å koble til skolens støttetjenester for funksjonshemmede.

Et annet nyttig trinn innebærer å få profesjonell behandling for ADHD-symptomene dine, matematikkrelaterte og ellers.

ADHD-symptomer blir ofte ikke bedre uten behandling. Terapi, medisiner og andre tilnærminger kan gjøre mye for å redusere symptomene, noe som kan bidra til å øke ytelsen på skolen og forbedre dagliglivet.

Jo raskere du kontakter en profesjonell, desto raskere kan du begynne å merke lindring av symptomene dine. Vet også at terapi ikke bare tilbyr et trygt sted å få støtte. En psykisk helsepersonell kan også diagnostisere ADHD offisielt, noe som kan være et viktig skritt i å be om tilrettelegging på skolen.

Bunnlinjen

Matte er ikke lett for alle, og mange mennesker misliker faget. Men hvis du har ADHD, kan du finne matematikk spesielt utfordrende, spesielt hvis du også har en matematikklæringsforstyrrelse.

Konsekvente problemer med matematikk kan lett gjøre deg frustrert og bekymret, spesielt hvis du allerede prøver ditt beste. Men det betyr ikke at du må gi opp heller. Du har muligheter for å få støtte og ekstra hjelp.

Emily Swaim er en frilans helseskribent og redaktør som spesialiserer seg på psykologi. Hun har en BA i engelsk fra Kenyon College og en MFA skriftlig fra California College of the Arts. I 2021 mottok hun sin Board of Editors in Life Sciences (BELS)-sertifisering. Du kan finne mer av arbeidet hennes på GoodTherapy, Verywell, Investopedia, Vox og Insider. Finn henne på Twitter og LinkedIn.