Med Norge
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Kahlers sykdom (myelomatose): Symptomer, årsaker, behandling

    Kahlers sykdom (myelomatose): Symptomer, årsaker, behandling

    Bursa betennelse (bursitt): Symptomer og behandling

    Bursa betennelse (bursitt): Symptomer og behandling

    Nyrebekkenbetennelse: årsaker, symptomer og behandling

    Nyrebekkenbetennelse: årsaker, symptomer og behandling

    28 symptomer på metastatisk livmorhalskreft

    28 symptomer på metastatisk livmorhalskreft

  • Informasjon om medisiner
    Bivirkninger av Keytruda (pembrolizumab) medisinering

    Bivirkninger av Keytruda (pembrolizumab) medisinering

    10 bivirkninger av celecoxib og hvordan du kan redusere dem

    10 bivirkninger av celecoxib og hvordan du kan redusere dem

    9 bivirkninger av metamizol og hvordan du kan redusere dem

    9 bivirkninger av metamizol og hvordan du kan redusere dem

    Bivirkninger av kvetiapin og hvordan du kan redusere dem

    Bivirkninger av kvetiapin og hvordan du kan redusere dem

  • Helsevesen
    Hvilken sykdom forårsaker vedvarende sår hals og tretthet?

    Hvilken sykdom forårsaker vedvarende sår hals og tretthet?

    Er tretthet et direkte symptom på høyt blodtrykk?

    Er tretthet et direkte symptom på høyt blodtrykk?

    Bihulebetennelse uten forkjølelse: forklaring og behandling

    Bihulebetennelse uten forkjølelse: forklaring og behandling

    Vedvarende symptomer etter blæreinfeksjon og behandling

    Vedvarende symptomer etter blæreinfeksjon og behandling

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Kahlers sykdom (myelomatose): Symptomer, årsaker, behandling

    Kahlers sykdom (myelomatose): Symptomer, årsaker, behandling

    Bursa betennelse (bursitt): Symptomer og behandling

    Bursa betennelse (bursitt): Symptomer og behandling

    Nyrebekkenbetennelse: årsaker, symptomer og behandling

    Nyrebekkenbetennelse: årsaker, symptomer og behandling

    28 symptomer på metastatisk livmorhalskreft

    28 symptomer på metastatisk livmorhalskreft

  • Informasjon om medisiner
    Bivirkninger av Keytruda (pembrolizumab) medisinering

    Bivirkninger av Keytruda (pembrolizumab) medisinering

    10 bivirkninger av celecoxib og hvordan du kan redusere dem

    10 bivirkninger av celecoxib og hvordan du kan redusere dem

    9 bivirkninger av metamizol og hvordan du kan redusere dem

    9 bivirkninger av metamizol og hvordan du kan redusere dem

    Bivirkninger av kvetiapin og hvordan du kan redusere dem

    Bivirkninger av kvetiapin og hvordan du kan redusere dem

  • Helsevesen
    Hvilken sykdom forårsaker vedvarende sår hals og tretthet?

    Hvilken sykdom forårsaker vedvarende sår hals og tretthet?

    Er tretthet et direkte symptom på høyt blodtrykk?

    Er tretthet et direkte symptom på høyt blodtrykk?

    Bihulebetennelse uten forkjølelse: forklaring og behandling

    Bihulebetennelse uten forkjølelse: forklaring og behandling

    Vedvarende symptomer etter blæreinfeksjon og behandling

    Vedvarende symptomer etter blæreinfeksjon og behandling

No Result
View All Result
Med Norge
No Result
View All Result
Home Sykdommer Andre sykdommer

Angioplastikk: typer, prosedyredetaljer og gjenoppretting

Dr. Torfinn Hambro by Dr. Torfinn Hambro
03/03/2022
0
Angioplastikk er en prosedyre som skaper mer plass inne i en arterie som har plakk bygget opp inne i den. Helsepersonell bruker en liten ballong for å tvinge plakk mot arterieveggene slik at blod kan komme gjennom arterien din. Ofte plasserer de også en stent eller et rør inne i det nyåpnede rommet for å holde det åpent.

Oversikt

Hva er angioplastikk?

Angioplastikk, også kalt ballongangioplastikk, er en prosedyre som åpner arterier for å la blod lettere gå gjennom. Helsepersonell bruker denne minimalt invasive prosedyren på trange steder i arterier der plakk gjør plassen inne i en arterie for trang eller blokkerer den.

Hvem trenger angioplastikk?

Personer som har koronarsykdom eller hjerteinfarkt kan trenge koronar angioplastikk. Angioplastikk brukes også i andre deler av kroppen som har trange eller blokkerte arterier, slik som nakke, armer og ben, nyrer og bekken. Angioplastikk lar mer blod komme gjennom en arterie som er for smal eller blokkert med plakk. Dette betyr at organet som arterien når vil få en bedre tilførsel av blod etter angioplastikk.

Hva behandler angioplastikk?

Angioplastikk behandler aterosklerose (en samling plakk laget av fett og kolesterol) i arteriene dine på flere forskjellige steder i kroppen.

  • Koronararteriesykdom. Koronar angioplastikk, eller perkutan koronar intervensjon, kan hjelpe deg hvis du har en smal eller blokkert kranspulsåre som hindrer hjertet ditt i å få oksygenet det trenger, og forårsaker brystsmerter og/eller hjerteinfarkt.
  • Perifer arteriesykdom. Angioplastikk behandler aterosklerose i de store arteriene i armer, ben og bekken.
  • Carotisarteriesykdom. Angioplastikk kan hjelpe med blokkerte arterier i nakken. Ubehandlet kan de føre til hjerneslag hvis hjernen din ikke får nok oksygen.
  • Kronisk nyre sykdom. Når plakk samler seg i arteriene i nyrene dine, påvirker det hvor mye oksygen som kan nå nyrene. Noen ganger kan en nyrearterieangioplastikk hjelpe.

Hvor vanlig er angioplastikk?

Koronar angioplastikk er en av USAs vanligste prosedyrer.

Prosedyredetaljer

Angioplastikk: typer, prosedyredetaljer og gjenoppretting
En ballong tvinger plakk mot arterieveggen din.

Hva skjer før angioplastikk?

Din leverandør vil vanligvis be deg om å slutte å drikke eller spise i noen timer før angioplastikkprosedyren. Du kan planlegge at angioplastikkprosedyren tar en halvtime til noen timer, avhengig av situasjonen din.

På sykehuset tar du på deg en sykehuskjole. Du må fortelle leverandøren din hvilke medisiner du tar og hvilke allergier du har. Helsepersonell vil sette en IV i armen din for å gi deg medisin som vil slappe av. Du vil fortsatt kunne svare på leverandørens spørsmål. Du vil også få medisin i IV som vil forhindre at kroppen din lager blodpropp.

Hva skjer under angioplastikk?

Denne beskrivelsen vil handle om en koronar angioplastikk, men leverandørene utfører angioplastikk på lignende måte på andre deler av kroppen din. Imidlertid kan de sette kateteret inn gjennom en annen arterie enn de ville gjort for hjertet.

  1. Din leverandør legger et kateter eller en slange gjennom huden din og inn i en blodåre i håndleddet eller lysken. De bruker medisin for å hindre deg i å føle at slangen går inn i kroppen din.
  2. Med røntgenstråler for å hjelpe deg med å finne veien, flytter en kardiolog eller hjerteekspert kateteret (røret) gjennom blodårene dine for å komme til den blokkerte eller innsnevrede kranspulsåren. Du kan føle deg varm kort når de slipper et fargestoff gjennom kateteret for å gjøre det lettere å se blodårene dine.
  3. Når de kommer til problemområdet, vil leverandøren sette inn en ledning og et annet kateter (et ballongkateter) som har en veldig liten ballong i enden av seg.
  4. Når de blåser opp ballongen, flytter den plaketten ut av veien og av til siden av arterieveggen. Dette åpner veien for blodet å komme gjennom. Den smale kranspulsåren din er som en overfylt t-banevogn med folk som blokkerer midtgangen. For at folk skal komme seg gjennom midtgangen, må andre bevege seg nærmere veggene. Kateterballongen er som et fotballag som ville tvinge alle til siden av t-banevognen slik at de kunne komme seg gjennom midtgangen. Din leverandør vil vanligvis da sette inn en stent, et lite hult stillas laget av metall. Stenten er sterkere enn en ballong og holder arterien åpen etter ballongfjerning.

Stenten, som leverandøren din utvider og låser på plass etter at den er satt inn i arterien din, forblir inne i arterien din lenge etter at angioplastikken er utført. Mange stenter har et medikamentbelegg som bidrar til å forhindre at arterien din blir for smal igjen.

Hvis du har perifer arteriesykdom, kan leverandøren din bruke en ballong som overfører medisinbelegget til arterieveggen. Stoffet blir liggende etter at ballongen er tatt ut.

Du kan føle ubehag når leverandøren blåser opp ballongen, men det går over når de tømmer den. Helsepersonell tømmer ballongen etter at den har gjort jobben sin. Ballongen kan blåses opp et par ganger på samme sted eller i en annen blokkert arterie i kroppen din.

Ved å bruke et angiogram (røntgenbilder av blodårene dine), kan leverandøren sammenligne hvor godt blodet fløt før og etter angioplastikken for å se hvor godt det fungerte.

Hva skjer etter angioplastikk?

Din leverandør vil ta ut katetrene og bruke en bandasje for å dekke stedet der katetrene gikk inn i huden din. Du kan føle at noen trykker på såret for å stoppe blødningen. Du kan være sår eller ha et blåmerke der senere.

Risikoer / fordeler

Hva er fordelene med angioplastikk?

Fordeler med angioplastikk inkluderer:

  • Det har mindre risiko og lavere kostnader enn et kirurgisk inngrep.
  • Du vil bare ha ett sår fra der katetrene var og et mindre sår fra IV.
  • Leverandøren din kan sette inn en stent under angioplastikk hvis du trenger det.

Hva er risikoen eller komplikasjonene ved angioplastikk?

Det er sjelden å ha alvorlige komplikasjoner etter en angioplastikk, men hver invasiv prosedyre kommer med sporadiske risikoer. For eksempel kan du trenge en akutt koronar bypassgraft under eller like etter en angioplastikk. Komplikasjoner skjer i rundt én av 100 prosedyrer, selv om dette kan være høyere eller lavere avhengig av dine individuelle omstendigheter.

Andre angioplastikkrisikoer inkluderer:

  • En reaksjon på fargestoffet.
  • Hjerteinfarkt.
  • Unormal hjerterytme.

  • Slag.
  • Skader på blodårer eller nyrer.
  • Blodpropp.

  • Brystsmerter.
  • Blør.
  • En gjentatt blokkering hvis en stent ikke er plassert i arterien din.

Risikoen for angioplastikkkomplikasjoner er høyere for eldre voksne eller personer som har flere blokkerte arterier, nyresykdom eller hjertesvikt.

Gjenoppretting og Outlook

Hva er restitusjonstiden etter angioplastikk?

Du må bli på sykehuset i flere timer eller til og med over natten for å komme deg etter angioplastikk. Helsepersonell vil fortelle deg hvilke medisiner du trenger og hvor aktiv du kan være etter angioplastikk. Du må få noen til å kjøre deg hjem fra sykehuset fordi du hadde anestesi.

Hvil deg hjemme og drikk væske. Ikke anstreng deg de neste 24 timene. Du må kanskje ta medisiner som aspirin eller andre blodfortynnende midler etter angioplastikkprosedyren. Hvis helsepersonell har foreskrevet blodfortynnende midler, er det viktig å ta disse som anvist. Ikke gå glipp av noen doser. Hvis du tror du må slutte å ta blodfortynnende midler, bør du diskutere det med leverandøren din før du gjør det.

Når kan jeg gå tilbake på jobb eller kjøre bil?

Du bør kunne kjøre bil og gå tilbake til jobb omtrent en uke etter koronar angioplastikk. Tiden kan være kortere for andre typer angioplastikk. Sjekk med leverandøren din.

Når skal du ringe legen

Når bør jeg oppsøke helsepersonell?

Du vil ha et oppfølgingsbesøk etter at du går hjem, men du bør kontakte leverandøren din hvis:

  • Du har blødninger eller en infeksjon der katetrene gikk gjennom huden din.
  • Benafargen endres.
  • Det gjør vondt eller føles varmt der katetrene var.

Du bør også fortelle leverandøren din hvis du har problemer med antikoagulasjonsmedisinen du tar i tre til 12 måneder etter at du har mottatt en stent.

Angioplastikk kan gjøre en forskjell i hvor godt blodet ditt strømmer gjennom en arterie som hadde en samling plakk i seg. Men selv etter en vellykket angioplastikk og stentplassering, er det viktig å leve en sunn livsstil. Dette inkluderer å spise et sunt kosthold, trene og ikke bruke tobakksprodukter. Sørg for å fortsette å ta medisiner som leverandøren har foreskrevet, og gå til alle oppfølgingsavtalene dine.

Tags: doctors advice for patientsykdommer
Dr. Torfinn Hambro

Dr. Torfinn Hambro

Vite mer

Forstå og kontrollere risikofaktorer for hjerneslag
Andre sykdommer

Forstå og kontrollere risikofaktorer for hjerneslag

18/03/2024
Hvordan håndtere PNH-relatert tretthet
Andre sykdommer

Hvordan håndtere PNH-relatert tretthet

15/03/2024
Kan osteoporose være dødelig?
Andre sykdommer

Kan osteoporose være dødelig?

11/03/2024
Hva betyr det hvis du er diagnostisert med stadium 3 ikke-småcellet lungekreft?
Andre sykdommer

Hva betyr det hvis du er diagnostisert med stadium 3 ikke-småcellet lungekreft?

08/03/2024
Oversikt over åpen vaskulær rekonstruksjon
Andre sykdommer

Oversikt over åpen vaskulær rekonstruksjon

08/03/2024
Hvor lenge varer TMJ-lidelse (TMD)-symptomer?
Andre sykdommer

Hvor lenge varer TMJ-lidelse (TMD)-symptomer?

23/02/2024
Beste matgrupper å spise etter hjertebypass-kirurgi
Andre sykdommer

Beste matgrupper å spise etter hjertebypass-kirurgi

19/02/2024
Hva er autosomal recessiv cystisk fibrose, og hvem påvirker det?
Andre sykdommer

Hva er autosomal recessiv cystisk fibrose, og hvem påvirker det?

19/02/2024
Doseringsdetaljer for Vuity
Andre sykdommer

Doseringsdetaljer for Vuity

16/02/2024

Discussion about this post

Recommended

Din guide til å holde deg aktiv i eldre alder

Din guide til å holde deg aktiv i eldre alder

3 år ago
Blek avføring: mulige årsaker og når du bør søke hjelp

Blek avføring: mulige årsaker og når du bør søke hjelp

4 år ago

Don't Miss

Kahlers sykdom (myelomatose): Symptomer, årsaker, behandling

Kahlers sykdom (myelomatose): Symptomer, årsaker, behandling

17/10/2025
Bursa betennelse (bursitt): Symptomer og behandling

Bursa betennelse (bursitt): Symptomer og behandling

16/10/2025
Nyrebekkenbetennelse: årsaker, symptomer og behandling

Nyrebekkenbetennelse: årsaker, symptomer og behandling

16/10/2025
28 symptomer på metastatisk livmorhalskreft

28 symptomer på metastatisk livmorhalskreft

15/10/2025
Med Norge

Innholdet på dette nettstedet er kun ment for informasjons- og utdanningsformål. Rådfør deg med lege for medisinsk råd, behandling eller diagnose.

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
  • Informasjon om medisiner
  • Helsevesen