Angst risting: hva forårsaker det?

Angst og skjelving

Angst og bekymring er følelser alle føler på et tidspunkt. Omtrent 40 millioner amerikanske voksne har angstlidelser.

Følelser av angst kan utløse andre symptomer, for eksempel:

• muskelspenninger
• konsentrasjonsvansker
• økt hjertefrekvens
• ukontrollerbar risting eller skjelving

Rystelser forårsaket av angst er ikke farlige, men de kan være ubehagelige. Noen ganger kan det å miste kontrollen over kroppen din når du har angst raskt eskalere til andre symptomer.

Denne artikkelen vil utforske sammenhengen mellom skjelving og angst, og gi deg noen ideer for hvordan du kan behandle dette symptomet.

Panikklidelse

Panikklidelse og angst som fører til angrep har noen ting til felles, men de er ikke den samme tilstanden. Begge tilstander kan føre til fysiske symptomer som føles utenfor din kontroll, inkludert skjelving og «shakes».

Hvis du har generalisert angstlidelse, kan vanlige situasjoner få deg til å føle deg intenst redd eller overveldet. Du kan finne det vanskelig å konsentrere deg. Du kan også oppleve at tankene dine blir «tom» når frykten og bekymringen fra tankene dine tar overhånd.

I tillegg kan hodepine, muskelsmerter og andre smerter du ikke kan forklare følge med angsttankene dine.

Panikkanfall har ikke alltid en klar årsak. Når du har panikkanfall på grunn av en viss trigger, kalles det et forventet panikkanfall. Det betyr at de er litt forutsigbare.

Symptomene på et panikkanfall kan sees og identifiseres av noen andre, mens symptomene på angst foregår hovedsakelig i tankene dine og kan være vanskeligere å få øye på.

Når du har alvorlig angst, kan det forårsake fysiske symptomer. Opplevd stress, fare og høye følelser setter vanligvis i gang angst. Angst kan føre til et panikkanfall, men det gjør det ikke alltid.

På samme måte betyr ikke det å ha et panikkanfall at du har en angsttilstand.

Risting og skjelvinger

Når kroppen din blir utsatt for stress, går den inn i kamp-, flukt- eller frysemodus. Stresshormoner oversvømmer kroppen din og øker pulsen, blodtrykket og pusten.

Kroppen din forbereder seg på å takle stressfaktoren, og tolker angsten som et signal om at du må stå på stand eller flykte fra fare. Musklene dine blir klargjort til å handle, noe som fører til en skjelvende følelse, rykninger eller risting.

Andre symptomer

Andre symptomer på angst og panikklidelse inkluderer:

• problemer med å konsentrere seg om noe annet enn engstelige tanker
• tretthet og muskelsmerter
• hodepine eller migrene
• kvalme, oppkast eller tap av matlyst
• rask pust
• overdreven svetting
• føler seg anspent, irritabel og «på kanten»

Hvordan slutte å riste

Når du har funnet ut at du har et panikk- eller angstanfall, kan det å kjempe mot symptomene få dem til å vare lenger.

Den mest effektive strategien for å slutte å skjelve fra panikk eller angst er å lede kroppen tilbake til en avslappet tilstand. Enkelte teknikker kan hjelpe deg med å roe ned:

• Progressiv muskelavslapping. Denne teknikken fokuserer på å trekke sammen og deretter frigjøre forskjellige muskelgrupper. Det kan gjøres i takt med dyp pusting. Målet med å praktisere denne teknikken er å få kroppen til å slappe av. Dette kan stoppe deg fra å skjelve.
• Yogastillinger. Barnets positur og solhilsener kan hjelpe deg med å regulere pusten og bringe roen tilbake til kroppen. Regelmessig yogapraksis har blitt vist for å redusere angstsymptomer.
• Mindfulness øvelser. Øvelser som inkluderer meditasjon kan også bidra til å stoppe deg fra å riste. Mindfulness-meditasjoner for å veilede deg gjennom 5 til 10 minutter med bevissthet og avslapning. Disse finner du på apper, som f.eks Headspace og online.

Å praktisere disse teknikkene når du ikke er i en tilstand av panikk eller angst, vil gjøre dem mer effektive når du trenger å bruke dem.

Andre behandlinger

Langsiktige løsninger for personer med angst eller panikklidelse kan inkludere medisinering og hjelp fra en autorisert terapeut eller psykiater. Flere terapimetoder kan hjelpe deg med å identifisere triggerne til dine engstelige tanker og følelser. Disse inkluderer:

• kognitiv atferdsterapi (CBT)
• samtaleterapi

• øyebevegelsesdesensibilisering og reprosesseringsterapi (EDMR)

Hvis du ofte opplever angst eller panikkanfall, bør du snakke med legen din om medisinbehandlingsalternativer. Disse inkluderer:

• Benzodiazepiner. Dette er medisiner som hjelper til med å slappe av sinnet og roe kroppen. Alprazolam (Xanax), klordiazepoksid (Librium) og klonazepam (Klonopin) er eksempler på denne klassen medikamenter som brukes for kortvarig angst og panikklindring. Både forskrivere og pasienter bør være klar over at benzodiazepiner er forbundet med en risiko for toleranse, avhengighet og avhengighet. De Food and Drug Administration krever at de bærer en advarsel i eske.
• Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Dette er en klasse medikamenter som kan foreskrives for langtidsbehandling. Escitalopram (Lexapro), fluoksetin (Prozac) og paroksetin (Paxil) er eksempler på denne typen legemidler som vanligvis foreskrives for å behandle depresjon og angst.
• Monaminoksidasehemmere (MAO-hemmere). MAO-hemmere brukes til å behandle panikklidelse, men kan også virke mot angst. Dikarboksamid (Marplan) og tranylcypromin (Parnate) er eksempler på denne typen medisiner.

Integrative behandlinger, som urtete og kosttilskudd, kan redusere angst- og panikkanfall for noen mennesker. Mer forskning må gjøres på urtebehandlinger for å avgjøre om de er effektive.

Husk at urtemedisiner ikke nødvendigvis er bedre for kroppen din enn tradisjonell medisin. Urter har egenskaper som forårsaker bivirkninger og interaksjoner akkurat som medisiner gjør.

Bunnlinjen

Fysiske symptomer som føles utenfor din kontroll kan være skremmende og få angsten til å føles enda verre. Den gode nyheten er at angst og panikk kan hjelpes med medisiner, terapi og en riktig diagnose.

Gjør en avtale med legen din hvis du opplever angst-indusert skjelving eller skjelving.