Oversikt
Hva er et cochleaimplantat?
Et cochleaimplantat kan være livsendrende teknologi for personer med hørselstap. Den består av to deler som kobles til hverandre med en magnet:
- Et implantat kirurgisk plassert i det indre øret.
- En ekstern enhet som bæres på eller nær øret.
Den eksterne delen, kalt en lydprosessor, tar innkommende lyd og sender den til implantatet. Implantatet stimulerer hørselsnerven direkte til å sende lydene som fanges opp av prosessoren opp til hjernen, hvor de kan tolkes som tale, eller musikk eller miljølyder.
Enhetene har blitt implantert i over 500 000 mennesker over hele verden siden utviklingen på 1970-tallet. Cochleaimplantater har vist seg å redusere tinnitus (ringing i øret), og forbedre folks evne til å forstå tale. Implantatmottakere er ofte i stand til å delta igjen i aktiviteter de syntes var vanskelige med hørselstapet: delta i gudstjenester, nyte sosiale sammenkomster og holde seg engasjert i arbeidsstyrken.
Når brukes cochleaimplantater?
Cochleaimplantater anses ikke lenger som en siste utvei. Da de først ble utviklet, ble cochleaimplantater anbefalt bare når høreapparater ikke hjalp på noen av ørene. I dag kan flere ha nytte av cochleaimplantater.
Du trenger ikke miste all hørsel for å få et implantat. For eksempel, hvis høreapparatene dine fungerer, men ikke gir så mye taleforståelse som du ønsker, kan cochleaimplantater hjelpe. Mange mennesker med cochleaimplantat i dag har gjenværende «rest» hørsel som hjelper dem å høre noen ord og lyder, spesielt lavtliggende lyder som vokaler. Den hørselen kan supplere det cochleaimplantatet gir.
For noen mennesker betyr det å fortsette å bruke et høreapparat i det ikke-implanterte øret. For andre betyr det å høre forsterkede lave tonehøyder (ligner på å bruke et høreapparat) pluss at cochleaimplantatet forbedrer hørselen for de høyere tonehøydene (som konsonantlyder). Du trenger ikke vente til du sliter med å høre godt på begge ørene før du vurderer et implantat. Cochleaimplantasjon kan gjøres selv om bare ett øre har fordeler.
Mottakere klarer seg best med implantater hvis de får dem så raskt som mulig etter at de har blitt kandidat.
Hvordan er et cochleaimplantat forskjellig fra et høreapparat?
Høreapparater forsterker lyder høyere slik at høreapparatet kan behandle dem bedre. De er effektive for folk som trenger at visse lyder skal være høyere for å høre dem tydelig. Lyd går fortsatt gjennom alle deler av øret (ytre øre, mellomøre, indre øre) til hørselsnerven. Men for noen mennesker er det kanskje ikke nok å bare gjøre lyder høyere for å forbedre klarheten. De kan være i stand til å høre, men ikke forstå ord tydelig.
Et cochleaimplantat erstatter i hovedsak viktige deler av høreapparatet når de ikke lenger fungerer optimalt. Implantatet omgår disse strukturene og stimulerer hørselsnerven direkte med elektrisk energi. Som et resultat kan ord være mye klarere.
Å lære å høre og forstå med et cochleaimplantat tar tid og øvelse. Lyder leveres til hørselsnerven på en helt annen måte enn med naturlig hørsel eller høreapparater. Hjernen må lære å utnytte den nye lyden den kan høre best mulig.
En audiograf eller hørselsbasert terapeut kan gi veiledning om hvordan man lærer å høre best med et cochleaimplantat. Generelt kan forbedring måles ved én måneds bruk av enheten, og fremgangen fortsetter ofte de neste tre til seks månedene.
Prosedyredetaljer
Hvordan vet jeg om jeg er en god kandidat for cochleaimplantater?
Å avgjøre om en person er riktig for cochleaimplantater er en prosess og krever innspill fra en rekke teammedlemmer, inkludert en kirurg, audiograf og, i noen tilfeller, en auditiv-basert terapeut. Du må kanskje ta noen av eller alle de følgende trinnene:
- Omfattende audiologisk diagnostisk testing: Du burde nylig tatt en hørselstest. Disse testene vurderer hørselstap og hjelper til med å velge de beste oppfølgingstjenestene og/eller teknologien.
- Evaluering av cochleaimplantat: Dine nåværende høreapparater vil bli sjekket for å se hvor godt de fungerer og hvor godt de lar deg fungere. Denne testen vil vise om høreapparatene dine gir deg optimal hørsel eller om implantater bør vurderes.
- MR og/eller CT skann: Disse testene viser indre strukturer i det indre øret.
- Medisinske og kirurgiske konsultasjoner: Kirurgen vil møte deg før operasjonen for å diskutere instruksjoner, prosedyren og hva du kan forvente etter operasjonen når det gjelder helbredelse og mulige hørselsutfall.
- Kommunikasjonsevaluering: Hørings-, tale- og språkferdigheter blir evaluert.
- Balansevurdering: Testing gjøres for å evaluere det vestibulære (balanse) systemet. Systemet er nært knyttet til strukturene som er involvert i hørselen.
Hva kan jeg forvente med et cochleaimplantat?
Det kirurgiske inngrepet i cochleaimplantatet utføres vanligvis som en poliklinisk operasjon. I tiden etter operasjonen jobber et ekspertteam tett med hver pasient.
Alle mennesker som mottar cochleaimplantater kan oppdage lyd, inkludert tale, på komfortable nivåer. De fleste med implantater utvikler evnen til å gjenkjenne og forstå tale i rolige omgivelser uten visuelle signaler. Mange kan bruke telefonen, sette pris på musikk og snakke vellykket.
De beste resultatene sees hos pasienter som har kortere varighet med alvorlig til dyp hørselstap. Men selv om hørselstapet begynte for flere tiår siden, kan cochleaimplantater være nyttige. Noen lyttemiljøer, for eksempel de som involverer bakgrunnsstøy eller de uten visuelle signaler, som å snakke i telefon, er spesielt vanskelige. Auditiv terapi og omprogrammering av cochleaimplantat kan forbedre ytelsen.
Suksessen i disse utfordrende miljøene varierer imidlertid sterkt blant mottakerne. Å lære å høre og forstå med et cochleaimplantat tar tid, øvelse og i utgangspunktet hyppige programmeringsavtaler. De som forplikter seg til å delta i daglig «trening» ved hjelp av prosessoren ser generelt den raskeste forbedringen.
Gjenoppretting og Outlook
Hva er resultatene og fordelene med cochleaimplantasjon?
Både voksne og barn kan ha nytte av cochleaimplantater. Alderen på pasienter som har fått disse implantatene varierer fra 8 måneder til over 90 år. Noen ganger gjenoppretter imidlertid ikke cochleaimplantater normal hørselsfunksjon. Ytelsen varierer basert på en rekke faktorer, inkludert:
- Varighet av hørselstap.
- Konsekvent bruk av amplifikasjon før cochleaimplantasjon.
- Årsak til hørselstap.
- Alder for debut av hørselstap.
Suksess med et cochleaimplantat kan ikke forutsies. Følgende faktorer har imidlertid en tendens til å antyde sannsynligheten for et godt resultat:
- Status for høreapparat før implantasjon.
- Eksponering for lyd (og spesielt tale) før tap av hørsel.
- Kortere varighet av hørselstap.
- Konsekvent bruk av amplifikasjon før implantasjon.
- Høyt antall fungerende hørselsnervefibre.
- Mangel på anatomiske komplikasjoner.
- Konsekvent bruk av cochleaimplantatet.
- Daglig bruk i alle våkne timer.
- Delta på planlagte avtaler.
- Deltar i auditiv terapi.
- Konsekvent utvikle og implementere strategier for å lytte og snakke (pediatri).
- Utdanningsplassering som vektlegger hørselsferdigheter og utvikling av talespråk.
- Realistiske mål og oppriktig ønske om å være en del av (re)habiliteringsprosessen.
Discussion about this post