Vitenskapen er enig i at mat kan være et kraftig verktøy for mennesker som håndterer depresjon og angst.
Da Jane Green var 14 år gammel, gikk hun utenfor scenen fra en steppdanskonkurranse da hun kollapset.
Hun kunne ikke føle armene, bena eller føttene. Hun gråt hysterisk, og hele kroppen hennes var varm. Hun hivet etter pusten. Hun svarte i 10 minutter, og da hun kom til, holdt moren henne. Det tok 30 minutter før pulsen hennes roet seg nok til at hun kunne puste.
Green hadde et panikkanfall – hennes første, men ikke hennes siste. Foreldrene tok henne med til legen, som diagnostiserte henne med angst og depresjon, og ga henne en resept på et antidepressivt middel.
«Jeg har hatt gode tider, men jeg har også hatt veldig lave poeng. Noen ganger kom det til et punkt hvor jeg ikke ønsket å leve lenger,” deler Green med Healthline. Flere legebesøk avslørte også at hun hadde en uregelmessig skjoldbruskkjertel, noe som ikke hjalp med Janes angst. Hun begynte å se en terapeut som 20-åring, noe som hjalp – men bare så mye.
Som 23-åring, etter et spesielt hardt besøk hos legen hennes som fortalte henne at det ikke var noe som kunne gjøres med symptomene hennes, hadde Jane en nedsmelting foran vennen Autumn Bates.
Bates var en ernæringsfysiolog som hadde overvunnet sine egne angstproblemer ved å endre kostholdet. Hun overbeviste Jane om å legge om kostholdet for å se om det fikk henne til å føle seg bedre.
Green spiste allerede et ganske sunt kosthold, men middag var ofte usunn takeaway. Sukker var en daglig må-ha, med godteri hele dagen og is om natten.
Bates ga Green noen nye retningslinjer: ingen korn, ingen meieri, mindre sukker, mer sunt fett, middels mengder protein, og viktigst av alt, mye grønnsaker.
Green begynte å drikke skuddsikkert
kaffe om morgenen, strakk seg etter nøtter som snacks, festet til laks eller hjemmelaget
burgere med grønnsaker til middag, og nøt den lille biten mørk sjokolade
hun tillot for dessert.
«De første tre dagene trodde jeg at jeg skulle dø,» sier Green om byttet.
Men etter noen dager begynte hun å merke at energinivået hennes steg.
«Jeg fokuserte ikke på det jeg ikke kunne spise – jeg fokuserte på hvor bra jeg følte meg fysisk, noe som fikk meg til å føle meg bedre mentalt og følelsesmessig,» legger hun til. «Jeg sluttet å få de vanvittige opp- og nedturer fra sukker. Jeg har faktisk avføring nå, noe som gjør så stor innvirkning på humøret mitt.»
Når det gjelder disse angstanfallene? «Jeg har ikke hatt et angstanfall på flere måneder,» sier Green. «Jeg er helt av med antidepressiva, som jeg 100 prosent tilskriver kostholdet og livsstilsendringene mine.»
Maten som hjelper og skader din mentale helse
«Å endre ernæringen kan være et flott tillegg til tradisjonell terapi, som CBT og medisiner, [but it] kommer til en mye mindre kostnad og kan være en fin måte å ta vare på seg selv, sier Anika Knüppel, forsker og doktorgradsstudent ved University College London og bidragsyter til det europeiske MooDFOOD-programmet, som fokuserer på å forebygge depresjon gjennom mat.
Det er to måter ernæringsintervensjoner kan hjelpe mental helse på: ved å øke sunne vaner og redusere usunne. For det beste resultatet må du gjøre begge deler, sier Knüppel.
Forskning har vist mest støtte for to dietter: Middelhavsdietten, som legger vekt på mer sunt fett, og DASH-dietten, som fokuserer på å redusere sukker.
Middelhavsdietten handler mer om hva du tilsetter – frisk frukt og grønnsaker, proteinrike belgfrukter og fet fisk og olivenolje (rike på omega-3).
En
En tidligere
Alternativt handler DASH-dietten om det du tar ut, nemlig sukker.
EN
Og ny forskning fra Rush University Medical Center (som vil bli presentert på American Academy of Neurologys årlige møte) rapporterer at blant eldre voksne var de som fulgte DASH-dietten tett, mindre sannsynlighet for å utvikle depresjon over seks og et halvt år sammenlignet med de som fulgte et vestlig kosthold.
Går sukkerfri for å bekjempe depresjon og angst
Bare å fjerne sukker har vært livsforandrende for Catherine Hayes, en 39 år gammel australsk mor som var inn og ut av rådgivningskontorer for psykisk helse, og på og av antidepressiva i den største delen av livet.
«Mitt humør ville være opp og ned – for det meste nede. Jeg hadde en følelse av å ikke være god nok, og noen dager ønsket jeg å dø. Så var det angsten til det punktet at jeg ikke kunne forlate huset mitt uten å bli voldsomt syk,” forklarer Hayes.
Det var ikke før hun skjønte hvor mye det påvirket familien hennes og at hun ønsket å bli bedre for barna sine at hun begynte å se på alternative terapier. Hayes begynte å gjøre yoga og fant boken «I Quit Sugar».
På den tiden spiste Hayes pakker med kaker med kaffe på ettermiddagen og hadde lyst på dessert før hun i det hele tatt spiste middag.
«Min nye måte å spise på besto av mye grønt og salater, sunt fett, protein fra kjøtt, bytte av søte dressinger til olivenolje og sitronsaft, og begrense frukt til de med lav fruktose som blåbær og bringebær,» sier hun.
Å gi opp søtsaker var ikke lett. «I den første måneden da jeg sluttet med sukker, var jeg sliten med hodepine og influensalignende symptomer.»
Men etter en måned, alt
endret. «Energinivåene mine tok seg opp. Jeg sov endelig. Mitt humør var det ikke
like lavt. Jeg var lykkeligere, og angsten og depresjonen så bare ikke ut til å være det
der, sier Hayes.
Nå, to og et halvt år etter at hun ble sukkerfri, har hun vært i stand til å avvenne seg fra antidepressiva. «Det er ikke for alle, men det er dette som fungerte for meg,» sier hun.
Hvis
du vurderer å slutte med antidepressiva, samarbeid med legen din for å gjøre det
lage en nedtrappingsplan. Du bør aldri slutte med antidepressiva
din egen.
Sammenhengen mellom mat og psykisk helse
Siden vi ikke har alle svarene, biologisk, bak angst og depresjon, er det ingen klar grunn til at endring av kostholdet kan endre humøret ditt, sier Knüppel.
Men vi vet et par ting: «Vitaminer i kroppen hjelper funksjonen til enzymer som muliggjør reaksjoner som syntese av serotonin, som spiller en viktig rolle i vår lykke,» forklarer hun.
I mellomtiden har det blitt for mye sukker
Det dukker også opp
«Mikroorganismene i tarmen vår kan kommunisere med hjernen og flere systemer som kan spille en rolle i depresjon og angst, og sammensetningen av tarmmikrobiotaen påvirkes av ernæring,» legger Knüppel til.
Michael Thase, MD, psykiater og direktør for Mood and Anxiety Program ved University of Pennsylvania, sier at det er noen andre faktorer som spiller inn her.
«Når du behandler depresjon med medisiner, betyr de faktiske «magiske» kjemiske ingrediensene kanskje 15 prosent. Det er egentlig prosessen med å jobbe med en lege og finne motivasjonen til å gjenkjenne problemet og ta skritt for å fikse det som teller for det meste av det gode, sier Thase.
«Du kan få så mye av det gode i en ikke-medisinsk intervensjon som inkluderer diett, trening og å snakke med noen,» mener han.
Det er egentlig når du begynner å ta vare på deg selv – som å ta kontroll over kostholdet ditt absolutt teller som – du får remoralisering, legger Thase til. “Hemnet ditt tar seg opp og det er et antidepressivum.»
Knüppel er enig: «Kosthold er en flott måte for aktiv egenomsorg og egenkjærlighet – en nøkkel i kognitiv atferdsterapi (CBT), som ofte brukes til å behandle angst og depresjon. Jeg tror det er et stort skritt å se seg selv som verdig egenomsorg og derfor verdig til å bli matet med næringsrik mat.»
Bør du prøve det?
Ingen behandling er perfekt og ingen behandling fungerer for alle, fastslår Thase. Begge ekspertene er enige om at hvis du har depresjon eller angst, bør ditt første skritt være å få hjelp fra en psykisk helsepersonell.
Men å prøve ut ernæringsendringer parallelt med de trinnene du og legen din bestemmer, kan potensielt forsterke forbedringene.
Likevel, Thase sier at kosthold ikke er en sølvkule for angst og depresjon.
«Jeg er helt for å hjelpe folk med å se på treningen og kostholdet deres som en helhetlig plan for å komme seg etter depresjon, men jeg ville ikke stole på det utelukkende,» sier Thase.
For noen kan ernæringsintervensjon fungere fantastisk som primærbehandling. Men for andre, inkludert personer med spesifikke lidelser som bipolar eller schizofreni, må det å holde seg til et spesifikt kosthold brukes som et komplement til andre behandlinger, som medisinering, forklarer han.
Og selv om Thase ikke inkorporerer ernæringsmessige intervensjoner med pasientene sine, legger han til at han kunne se dette bli et annet verktøy for psykiatere eller psykisk helsepersonell å vurdere i fremtiden.
Faktisk er det et felt som heter ernæringspsykologi som får fart.
«Det er en reell bevegelse mot oppmerksomhet og helhetlige tilnærminger i vår kultur akkurat nå, og i psykiatrien er det en bevegelse mot personlig medisin, i den forstand at våre pasienter er kapteiner på sitt eget skip og sin egen behandlingsplanlegging,» forklarer han. .
Etter hvert som folk blir mer interessert i alternative terapier som dette og fortsetter å se resultater, vil du kanskje se flere mainstream-leger som skriver resepter for sunn mat i fremtiden.
DIY Bitters for Stress
Rachael Schultz er en frilansskribent som først og fremst fokuserer på hvorfor kroppene og hjernene våre fungerer som de gjør, og hvordan vi kan optimalisere begge deler (uten å miste fornuften). Hun har jobbet med ansatte ved Shape and Men’s Health og bidrar regelmessig til en rekke nasjonale helse- og treningspublikasjoner. Hun er mest lidenskapelig opptatt av fotturer, reiser, mindfulness, matlaging og virkelig, veldig god kaffe. Du finner arbeidet hennes på rachael-schultz.com.
Discussion about this post