Oversikt
Hva er døgnrytme søvnforstyrrelser?
Døgnrytme søvnforstyrrelser er en gruppe søvnforstyrrelser som alle deler fellestrekket med en forstyrrelse i tidspunktet for søvn. Circadian på latin betyr «rundt eller omtrent» (ca) «en dag» (diem). Døgnrytme er navnet gitt til kroppens 24-timers «interne klokke». Denne interne klokken kontrollerer kroppens søvn-våkne-syklus.
Å hjelpe til med å «stille inn den interne klokken» i løpet av en 24-timers dag er det visuelle signalet om lys – spesifikt lysstyrken/lystypen, hvor lang tid som er eksponert for lys og når det blir eksponert for lys. Lys sendes gjennom øynene dine og inn i et spesifikt «kontrollsenter» i hjernen din. Det er imidlertid andre som påvirker kroppens indre klokke, inkludert melatonin (et hormon som frigjøres i hjernen din som spiller en rolle i søvn), fysisk aktivitet og sosial atferd. Alderen din kan også påvirke følsomheten din for søvn-våkne-syklusen.
Døgnrytme søvnforstyrrelser involverer ett av disse problemene:
- Du har vanskelig for å sovne.
- Du sliter med å holde deg i søvn og våkner ofte flere ganger i løpet av søvnsyklusen.
- Du våkner for tidlig og kan ikke legge deg igjen.
Hva er de vanligste typene døgnrytme-søvnforstyrrelser?
De vanlige typene døgnrytme søvnforstyrrelser inkluderer:
Forsinket søvnfaseforstyrrelse: Hvis du har denne søvnforstyrrelsen, går du i dvale og våkner mer enn to timer senere enn det som vanligvis regnes som en normal søvn-våken-syklus. Du er for eksempel en «nattugle» som kanskje ikke kan sovne før kl. 02.00 eller senere, men som så sover inn til kl. 15.00.
Andre vanlige trekk ved forsinket søvnfaseforstyrrelse er:
- Du er ofte mest våken, produktiv og kreativ sent på kvelden.
- Hvis du blir tvunget til å stå opp tidlig, er du søvnig på dagtid.
- Du blir ofte oppfattet som lat, umotivert eller en dårlig utøver som alltid kommer for sent til morgenansvar.
- Ses oftest hos ungdom og unge voksne.
- Kan kjøre i familier.
Avansert søvnfaseforstyrrelse: Hvis du har denne søvnforstyrrelsen, sovner du tidlig på kvelden (18.00 til 21.00) og våkner tidlig om morgenen (kl. 02.00 til 05.00).
Andre vanlige trekk ved avansert søvnfaseforstyrrelse er:
- Du klager vanligvis over tidlig oppvåkning eller søvnløshet og er søvnig sent på ettermiddagen eller tidlig på kvelden.
- Ses oftest i middelalderen og eldre voksne.
- Kan kjøre i familier.
Jetlag: Hvis du har denne søvnforstyrrelsen, har kroppens indre klokke blitt forstyrret fra lang flyreisetid til en destinasjon som er to eller flere tidssoner forskjellige fra hjemmet ditt. Denne forstyrrelsen av søvn- og våknesyklusen gjør det vanskelig å justere og fungere i den nye tidssonen. Reise østover er vanskeligere enn reise vestover fordi det er lettere å utsette søvn enn å forlenge søvnen.
Vanlige trekk ved jetlag er:
- Endring i appetitt.
- Endringer i gastrointestinal (mage og tarm) funksjon.
- Generell tretthet.
- Generell følelse av ubehag eller uro og humørforstyrrelser.
Skiftarbeidsforstyrrelse: Du kan ha denne søvnforstyrrelsen hvis du ofte roterer skift eller jobber om natten. Disse arbeidsplanene er i konflikt med kroppens naturlige døgnrytme, noe som gjør det vanskelig å tilpasse seg endringen. Skiftarbeidsforstyrrelse identifiseres ved et konstant eller tilbakevendende mønster av søvnavbrudd som resulterer i søvnløshet eller overdreven søvnighet.
Andre vanlige trekk ved skiftarbeidsforstyrrelse er:
- Pågående tretthet.
- Generell følelse av ubehag eller uro, humørsykdom.
- Gastrointestinale problemer.
- Nedsatt sexlyst.
Andre helserisikoer inkluderer økt risiko for alkohol- og rusmisbruk, vektøkning, høyt blodtrykk, hjertesykdom og bryst- og endometriekreft. Denne søvnforstyrrelsen er oftest sett hos personer som har natt- eller tidlige morgenvakter.
Uregelmessig søvn-våkne rytme: Denne søvnforstyrrelsen har en udefinert søvn-våkne-syklus. Du kan ta flere lur i løpet av en 24-timers periode. Symptomer inkluderer pågående (kronisk) søvnløshet, overdreven søvnighet eller begge deler. Denne lidelsen er mer vanlig hos personer med nevrologiske tilstander som demens, hos beboere på sykehjem, hos barn med intellektuelle funksjonshemninger og hos de med traumatiske skader i hjernen.
Ikke-24-timers søvn-våkne-syndrom: Hvis du har denne søvnforstyrrelsen, beholder du samme lengde på søvn og våken tid, men din «interne klokke» er lengre enn 24 timer. Når dette er tilfellet, endres den faktiske søvn-våkne-syklusen hver dag, og tiden blir forsinket en til to timer hver dag. Denne lidelsen forekommer oftest hos blinde mennesker.
Symptomer og årsaker
Hva forårsaker døgnrytme søvnforstyrrelser?
Døgnrytme søvnforstyrrelser er forårsaket av kontinuerlig eller sporadisk forstyrrelse av søvnmønsteret. Forstyrrelsen skyldes enten en funksjonsfeil i din «indre kroppsklokke» eller et misforhold mellom din «indre kroppsklokke» og det ytre miljøet (for eksempel sosiale og arbeidskrav), som påvirker tidspunktet og varigheten av søvnen. Denne cirkadiske mismatchen forårsaker problemer med å fungere på jobb, skole og i sosiale aktiviteter.
Situasjoner som kan utløse en døgnrytme søvnforstyrrelse inkluderer:
- Hyppige endringer i arbeidsskift.
- Jetlag.
- Hyppige endringer i tid for å legge seg og tid til å våkne.
- Hjerneskade som følge av slike medisinske tilstander som hjerneslag, demens, hodeskade, intellektuell funksjonshemming.
- Blindhet eller mangel på eksponering for sollys i lange perioder.
- Visse rusmidler.
- Dårlig søvnhygiene (mangel på praksis, vaner og andre faktorer som fremmer god søvnkvalitet).
- Høyere alder.
Hva er symptomene på døgnrytme søvnforstyrrelser?
Symptomer på døgnrytme søvnforstyrrelser inkluderer:
-
Søvnløshet (vansker med å sovne eller holde seg i søvn).
- Overdreven søvnighet på dagtid.
- Vanskeligheter med å våkne om morgenen.
- Søvntap.
-
Depresjon.
- Stress i forhold.
- Dårlige arbeids-/skoleprestasjoner.
- Manglende evne til å oppfylle sosiale forpliktelser.
Diagnose og tester
Hvordan diagnostiseres døgnrytme søvnforstyrrelser?
Diagnostisering av døgnrytme søvnforstyrrelser kan være utfordrende og krever ofte konsultasjon med en søvnspesialist.
Helsespesialisten din vil samle informasjon om søvn- og arbeidsplanhistorikken din og be deg føre en søvndagbok i én til to uker. Din helsepersonell vil også ekskludere andre søvn- og medisinske lidelser, inkludert narkolepsi, som ofte etterligner forsinket søvnfaseforstyrrelse.
Søvndagbøker brukes ofte sammen med en armbåndsurlignende enhet (kalt en actigraph) som registrerer søvn- og våkenaktivitet i løpet av dager til uker. Noen ganger kan det være nødvendig med søvnstudier over natten og dagtid. Søvnstudier er skreddersydd for å adressere søvnmønsteret til den enkelte. For eksempel kan en søvnundersøkelse «over natten» utføres på dagtid hos en skiftarbeider. Måling av kroppstemperatur og melatoninnivåer er andre nyttige tester.
Ledelse og behandling
Hvordan behandles søvnforstyrrelser i døgnrytme?
Behandlingsalternativer for døgnrytme søvnforstyrrelser varierer basert på type lidelse og i hvilken grad det påvirker livskvaliteten din. Din helsepersonell vil utvikle en personlig behandlingsplan som øker sjansen for suksess. De fleste behandlingsplaner krever en kombinasjon av tilnærminger.
Behandlingsalternativer inkluderer:
Livsstils- og atferdsterapi: Denne tilnærmingen oppmuntrer til endringer for å forbedre søvnen og utvikle gode søvnvaner. Gode søvnvaner inkluderer å opprettholde regelmessige søvn- og våkentider (selv i helger og ferier); unngå lur (unntak: skiftarbeidere); utvikle en regelmessig treningsrutine (unngå trening med høy intensitet innen en time før sengetid); og unngå alkohol, koffein, nikotin og stimulerende aktiviteter innen flere timer før sengetid.
Lysterapi: Lysterapi brukes til å fremme eller forsinke søvn. Tidspunktet for denne behandlingen er kritisk og krever veiledning fra en søvnspesialist. Lysterapi virker ved å nullstille døgnklokken for å være mer synkronisert med jordens syklus av lys og mørke. Et lys med høy intensitet (2000 til 9500 lux) er nødvendig, og varigheten og tidspunktet for eksponering varierer fra én til to timer.
Eksponering for sterkt lys om morgenen kan hjelpe deg hvis du har en forsinket søvnforstyrrelse. Du bør også redusere eksponeringen for lys om kvelden og om natten ved å redusere innendørs belysning og unngå lyse TV- og dataskjermer. Eksponering for sterkt lys om kvelden kan hjelpe hvis du har avansert søvnforstyrrelse.
Medisiner: Medisiner som melatonin (tilgjengelig over-the-counter), våknefremmende midler (som modafinil [Provigil®]) eller koffein, og kortsiktige søvnhjelpemidler kan brukes til å justere og opprettholde søvn-våkne-syklusen til ønsket tidsplan. Tasimelteon (Hetlioz®) er godkjent for å behandle ikke-24-timers søvn- og våkneforstyrrelser.
Kronoterapi: Denne terapitilnærmingen bruker progressiv fremgang eller forsinkelse (tre timer annenhver dag) søvntid avhengig av lidelsens type og alvorlighetsgrad. Denne typen terapi krever en fast forpliktelse fra deg og partneren din, siden det kan ta uker å skifte søvn-våkne-syklusen. Når ønsket tidsplan er oppnådd, må du holde denne vanlige søvn-våkne-planen.
Utsikter / Prognose
Døgnrytme søvnforstyrrelser er forårsaket av kontinuerlig eller sporadisk forstyrrelse av søvnmønsteret. Det finnes mange typer døgnrytme søvnforstyrrelser. Hver har sine egne funksjoner. Behandlinger er basert på hvilken type søvnforstyrrelse du har og i hvilken grad det påvirker livskvaliteten. Aldri nøl med å kontakte helsepersonell dersom du opplever endringer i søvnmønsteret ditt eller har spørsmål om behandlingen eller andre behandlingsalternativer.
Discussion about this post