Oversikt
Dysforisk mani er en eldre betegnelse på bipolar lidelse med blandede trekk. Noen psykisk helsepersonell som behandler mennesker ved hjelp av psykoanalyse kan fortsatt referere til tilstanden med dette begrepet.
Bipolar lidelse er en psykisk lidelse. En estimert
Personer med bipolar lidelse med blandede trekk opplever episoder med mani, hypomani og depresjon på samme tid. Dette kan gjøre behandlingen mer utfordrende. Fortsett å lese for å lære mer om å leve med denne tilstanden.
Symptomer
Personer med dysforisk mani opplever de samme symptomene som ved bipolar lidelse – depresjon, mani eller hypomani (en mildere form for mani) – akkurat på samme tid. Personer med andre bipolare typer opplever mani eller depresjon hver for seg, i stedet for samtidig. Å oppleve både depresjon og mani øker risikoen for ekstrem atferd.
Personer med blandede funksjoner opplever to til fire symptomer på mani sammen med minst ett symptom på depresjon. Nedenfor er noen av de vanlige symptomene på depresjon og mani:
Depresjonssymptomer | Mani symptomer |
økte episoder med gråt uten grunn, eller lange perioder med tristhet | overdreven selvtillit og humør |
angst, irritabilitet, agitasjon, sinne eller bekymring | økt irritabilitet og aggressiv oppførsel |
merkbare endringer i søvn og appetitt | kan kreve mindre søvn, eller kanskje ikke føle seg trøtt |
manglende evne til å ta avgjørelser, eller ekstreme vanskeligheter med å ta en beslutning | impulsiv, lett distrahert og kan vise dårlig dømmekraft |
følelse av verdiløshet eller skyld | kan vise større selvbetydning |
ingen energi eller følelse av sløvhet | engasjerer seg i hensynsløs oppførsel |
sosial isolasjon | vrangforestillinger og hallusinasjoner kan forekomme |
smerter og smerter i kroppen | |
tanker om selvskading, selvmord eller død |
Hvis du har blandede funksjoner, kan du virke euforisk mens du også gråter. Eller tankene dine kan rase mens du føler mangel på energi.
Personer med dysforisk mani har økt risiko for selvmord eller vold mot andre. Hvis du tror noen er i umiddelbar risiko for selvskading eller skade en annen person:
- Ring 911 eller ditt lokale nødnummer.
- Bli hos personen til hjelpen kommer.
- Fjern alle våpen, kniver, medisiner eller andre ting som kan forårsake skade.
- Lytt, men ikke døm, krangle, tru eller kjefte.
Hvis du eller noen du kjenner vurderer selvmord, få hjelp fra en krise- eller selvmordsforebyggende telefonlinje. Prøv National Suicide Prevention Lifeline på 800-273-8255.
Årsaker og risikofaktorer
Bipolar lidelse er ikke fullt ut forstått, og ingen enkelt årsak er identifisert. Mulige årsaker inkluderer:
- genetikk
- en kjemisk ubalanse i hjernen
- hormonell ubalanse
- miljøfaktorer som psykisk stress, misbrukshistorie eller betydelig tap
Kjønn ser ikke ut til å spille en rolle i å avgjøre hvem som vil bli diagnostisert med bipolar lidelse. Menn og kvinner diagnostiseres i samme antall. De fleste får diagnosen mellom 15 og 25 år.
Noen risikofaktorer inkluderer:
- bruk av sentralstimulerende midler, som nikotin eller koffein, øker risikoen for mani
- familiehistorie med bipolar lidelse
- dårlige søvnvaner
- dårlige ernæringsvaner
- inaktivitet
Diagnose
Hvis du har symptomer på mani eller depresjon, bestill en avtale med lege. Du kan starte med å snakke med fastlegen din eller kontakte en spesialist i psykisk helsevern.
Legen din vil stille spørsmål om symptomene dine. Det kan også være spørsmål om fortiden din, som hvor du vokste opp, hvordan barndommen din var, eller om forholdet ditt til andre mennesker.
Under avtalen kan legen din:
- be om at du fyller ut et stemningsskjema
- spør om du har noen tanker om selvmord
- gjennomgå gjeldende medisiner for å finne ut om de kan forårsake symptomene dine
- gjennomgå helsehistorien din for å finne ut om andre forhold kan forårsake symptomene dine
- bestille en blodprøve for å se etter hypertyreose, som kan forårsake mani-lignende symptomer
Behandling
Legen din kan anbefale midlertidig sykehusinnleggelse hvis symptomene dine er alvorlige eller hvis du risikerer å skade deg selv eller andre. Medisiner kan også bidra til å balansere mer alvorlige symptomer. Andre behandlinger kan omfatte:
- psykoterapi på individuell eller gruppebasis
- humørstabilisatorer som litium
-
krampestillende medisiner som valproat (Depakote, Depakene, Stavzor), karbamazepin (Tegretol) og lamotrigin (Lamictal)
Ytterligere medisiner som kan brukes inkluderer:
- aripiprazol (Abilify)
- asenapin (Saphris)
- haloperidol
- risperidon (Risperdal)
- ziprasidon (Geodon)
Legen din må kanskje kombinere flere medisiner. Du må kanskje også prøve forskjellige kombinasjoner før du finner noe som fungerer for deg. Alle reagerer litt forskjellig på medisiner, så behandlingsplanen din kan være forskjellig fra behandlingsplanen til et familiemedlem eller en venn.
I følge a
Outlook
Bipolar lidelse med blandede trekk er en tilstand som kan behandles. Hvis du mistenker at du har denne tilstanden, eller en annen psykisk helsetilstand, snakk med legen din. Psykiske helsetilstander kan håndteres med behandling, men du må jobbe med en lege.
Å søke hjelp er et viktig første skritt i behandlingen av tilstanden din. Du bør også huske at selv om du kan håndtere symptomer, er dette en livslang tilstand. Sjekk ut noen ressurser her.
Hvordan kan jeg håndtere tilstanden min?
Vurder å bli med i en støttegruppe. Disse gruppene skaper miljøer hvor du kan dele dine følelser og erfaringer med andre som har lignende forhold. En slik støttegruppe er Depression and Bipolar Support Alliance (DBSA). DBSA-nettstedet har et vell av informasjon som hjelper deg med å utdanne deg selv og de rundt deg.
Discussion about this post