Hva er forskjellen mellom en psykolog og en terapeut? Hvordan velge

Hva er forskjellen mellom en psykolog og en terapeut?  Hvordan velge
Alina Hvostikova/Stocksy United

Enten du er ny i terapi, kommer tilbake i det, eller bare lurer på om du ser den rette typen psykisk helsepersonell, kan det hende du har kommet over forskjellige begreper, som «psykolog» og «terapeut.»

Både psykologer og terapeuter har til en viss grad gjennomgått utdanning og opplæring i terapeutiske teknikker for å hjelpe mennesker med å håndtere psykiske helseproblemer.

Siden disse titlene ofte brukes om hverandre, lurer du kanskje på hvordan disse typer fagfolk er forskjellige.

Psykologer og terapeuter har ulik utdanning, opplæring og tilnærminger i sin praksis. Når det er sagt, viser begge typer spesialister gode resultater når det gjelder å hjelpe mennesker.

Å lære de viktigste likhetene og forskjellene til psykologer og terapeuter kan hjelpe deg med å ta den riktige avgjørelsen for dine psykiske helsebehov.

Hva er forskjellene mellom en psykolog og en terapeut?

Det er usikkerhet rundt disse begrepene, selv blant personer som praktiserer på disse feltene.

Noen psykologer med utdanning på doktorgradsnivå vil ta på seg tittelen terapeut eller psykoterapeut. Noen spesialister uten videreutdanning utover mastergrader eller sertifiseringer kan derimot referere til seg selv som rådgivere.

Faktisk er det å referere til spesialister uten doktorgradsutdanning som rådgivere i stedet for terapeuter en generell praksis innen psykisk helse.

I denne artikkelen vil vi bruke «rådgiver» noen steder for å referere til terapeuter som ikke har den avanserte opplæringen som psykologer og spesialister på doktorgradsnivå har.

Dypdykket

Mange psykologer er fokusert på behandling, men mange er også informert av akademisk litteratur og psykologisk forskning. De er mye som leger, som ser på medisinsk forskning for å veilede behandlingen. Psykologer skriver imidlertid ikke ut medisiner.

Spesielt psykologers utdanning og opplæring er informert av atferdsvitenskapelig forskning, som gir innsikt i hvordan mennesker med psykiske lidelser reagerer på stress og andre ytre faktorer. Atferdsvitenskap inkluderer også klinisk-baserte behandlinger.

Rådgivere og terapeuter har også fokus på behandling. Imidlertid har de en tendens til å se mer til filosofiske og retoriske teorier, sammen med kliniske observasjoner over lange perioder, i stedet for forskning.

I praksis betyr dette at en psykolog kan ha mer inngående kunnskap om psykologiens vitenskap og faglitteratur som grunnlag for sin behandling.

Samtidig kan terapeuter ha sterk teoretisk bakgrunn som hjelper folk til å jobbe gjennom vanskeligheter som påvirker deres mentale helse. Rådgivere kan også hjelpe sine klienter med å jobbe gjennom systemiske vanskeligheter, for eksempel de som oppstår i familier, skoler eller andre lokalsamfunn.

I likhet med rådgivere og terapeuter kan psykologer hjelpe deg med å forstå eller takle psykiske helseproblemer ved å bruke akademiske tilnærminger som består av nyere forskning, i stedet for humaniora og langtidsstudier.

En annen forskjell er at en psykolog kan være i stand til å stille en psykisk helsediagnose, mens en terapeut vanligvis ikke diagnostiserer tilstander.

En rådgiver eller terapeut kan stille en diagnose, men hvis de er under tilsyn av en psykolog som kan være enig i den diagnosen. Dette gjelder spesielt i et miljø som en mental helseklinikk eller sykehus.

Både terapeuter og psykologer kan stole sterkt på samtaleterapiteknikker for å hjelpe deg med å løse bekymringer.

Mange (men ikke alle) psykologer bruker samtaleterapi kalt kognitiv atferdsterapi (CBT). Dette kan hjelpe deg å bli mer bevisst på negative tankemønstre og lære positive.

Mange rådgivere bruker også former for CBT, for eksempel i:

  • klinisk sosialt arbeid
  • miljøer som poliklinikker som betjener Veteran’s Health Administration
  • privat praksis

Hvilke ulike kvalifikasjoner har hver spesialist?

Alle psykologer og terapeuter har høyere utdanning på et eller annet nivå.

De fleste har avanserte grader. Vanlige grader inkluderer lisensen for ekteskaps- og familieterapi (MFT), som krever en mastergrad, og psykologiopplæring på doktorgradsnivå, for eksempel doktorgrad (PhD) og doktorgrad i psykologi (PsyD).

Hver må også ha statlige lisenser og sertifiseringer for typen behandlinger de tilbyr.

Det betyr at noen uten lisens ikke har lov til å kalle seg psykolog. Noen eldre psykologer som er på masternivå, men lisensiert, var tidligere bestefar, men den praksisen har siden stoppet.

Psykologer

En psykolog regnes som en type vitenskapsmann eller vitenskapsmann-utøver som studerer menneskelig atferd og mønstre av tanker og følelser.

De fleste psykologer tilbyr terapi til klienter i privat praksis eller på sykehus, mens andre kanskje bare utfører vitenskapelig forskning. Andre kan gjennomføre strukturerte vurderinger, som personlighets- eller intelligenstester.

Opplæringen kan også variere basert på faget fagpersonen jobber i. Noen psykologer, som industrielle/organisasjonspsykologer (I/O) studerer menneskelig atferd på arbeidsplasser og studerer kanskje ikke individuell psykisk helse.

Det kreves minimum en doktorgrad for at noen skal anses som praktiserende psykolog. Titler kan variere etter stat – i noen stater kan du kalle deg selv en psykoterapeut med en mastergrad, men du trenger en doktorgrad eller en PsyD for å være psykolog.

PhD- og PsyD-grader kvalifiserer også spesialister til å være psykoterapeuter eller gjennomføre strukturerte vurderinger.

Mange doktorgradsstudenter med denne opplæringen kan også forske, undervise eller utføre klinisk arbeid. Det er det samme som med medisinske fagfolk – de kan gå inn i forskning gjennom stipendier, men de kan også forske i tilstrekkelig grad på forskerskolen for å kvalifisere for forskningsstillinger på universitetsnivå.

Psykologer som tilbyr medisinsk behandling av noe slag, enten uavhengig eller i kliniske omgivelser, har vanligvis en PsyD eller en PhD.

PsyD-spesialister kan også fokusere på terapeutisk behandling eller vurdering, men opplæringen deres har en tendens til å fokusere på hvordan man forstår forskning for behandlingsapplikasjoner. PhD-spesialister, derimot, er mer sannsynlig å legge vekt på å utføre selve forskningen.

Likevel krever en PhD eller PsyD år med tilleggsopplæring før man får en lisens for å hjelpe klienter i enten en privat praksis eller en klinikk.

Denne listen over spesialiseringer er ikke uttømmende. Feltet psykologi fortsetter å vokse etter hvert som metoder for å forstå og behandle det menneskelige sinnet blir mer avanserte.

Psykologer må også opprettholde studiepoeng (CEU) for å holde tritt med gjeldende forskning og behandling. Mengden og typen CEU-er varierer etter lisensstat.

Det kan hende at terapeuter ikke er pålagt å få CEU, med mindre det er diktert av deres spesielle lisens.

Terapeuter

Noen psykologer utfører bare forskning i stedet for å gi terapi, mens alle terapeuter og rådgivere gir en eller annen form for terapi til sine klienter.

Noen terapeuter eller rådgivere kan ha utdanning og opplæring i psykologi. Andre kan studere barndomsutvikling, sosiologi, utdanning eller relaterte felt uten omfattende bakgrunn i menneskelig psykologi.

Begrepene «terapeut» og «rådgiver» kan brukes om hverandre i mange tilfeller.

Mens psykologer har en tendens til å ha mer avansert utdanning og opplæring, betyr ikke dette at de er bedre enn terapeuter eller rådgivere.

Utdanning er bare ett hensyn. Å velge riktig profesjonell for terapi avhenger også av en rekke andre faktorer.

Samlet sett hjelper terapeuter og psykologer deg med å nå dine individuelle terapimål. Begge har en tendens til å være åpne, empatiske og forståelsesfulle. De lar vanligvis dine personlige utfordringer bestemme forløpet for din rådgivning, terapi eller behandling.

Terapeuter bruker vanligvis en mer helhetlig tilnærming. Dette betyr diskuterer hele personen din, slik at du kan fokusere på din følelsesmessige tilstand. Psykologer kan fokusere mer på hvordan tanker og atferd samhandler med miljøet ditt.

Alle behandlere som tilbyr pleie og behandling skal ha minimum mastergrad. Noen kan også ha doktorgrad innen spesialiteten sin.

I tillegg til utdanning har terapeuter en tendens til å ha sertifikater eller lisenser relatert til spesialiteten deres. Dette betyr at en terapeut eller rådgiver vil gjennomgå tilleggsopplæring i spesialiteten sin, sammen med å ta eksamener. Lisenser overvåkes vanligvis av individuelle stater for å hjelpe med å regulere terapipraksis.

Noen terapeuter spesialiserer seg også på gruppeterapi, som inkluderer større grupper av mennesker som arbeider gjennom lignende bekymringer.

Du kan ha nytte av gruppeterapi ved å komme i kontakt med andre og løse problemer sammen.

Gruppeterapi er tilgjengelig for barn så vel som voksne. Noen mennesker har nytte av ukentlige gruppeterapiøkter i tillegg til individuelle.

Hvem skal jeg se?

Valget mellom psykolog og terapeut avhenger av hvilke bekymringer du håper å løse. Husk at begrepene «psykolog», «terapeut» og «rådgiver» indikerer fagpersonens utdannings- og opplæringsnivå.

Likevel er alle disse fagpersonene verdifulle for psykisk helsefeltet, og de kan hjelpe klienter på forskjellige måter.

Enten en terapeut eller psykolog er et godt utgangspunkt for:

  • generell rådgivning
  • bekymringer om skilsmisse eller ekteskap
  • sorg

Både psykologer og terapeuter kan være gunstige for å behandle psykiske lidelser, som angst og depresjon.

Du kan vurdere en psykolog hvis du ønsker å gjøre konkrete endringer i tankemønstre og atferd, selv om mange rådgivere også kan ta opp disse bekymringene med mer åpne diskusjoner om følelsene dine.

En psykolog med en PsyD eller en PhD kan hjelpe deg med å adressere udiagnostiserte psykiske helsetilstander og supplere langsiktig psykisk helsehjelp med anbefalinger basert på akademisk litteratur eller forskning.

Kostnader

Det kan også være lurt å vurdere kostnader når du velger mellom psykolog eller terapeut.

Her er noen tips når det gjelder å forutse kostnader for å se enten en psykolog eller terapeut:

  • Vær oppmerksom på gebyrer. En privat praksis kan kreve høyere gebyrer, spesielt hvis spesialister har mange års erfaring eller er populære blant et stort klientell.
  • Vet at omdømme påvirker kostnadene. En privatpraktiserende lege kan være verdt tilleggskostnadene hvis du søker en bestemt terapeut eller psykolog basert på deres rykte. Du kan også oppleve større konfidensialitet i denne saken.
  • Prøv fellesskapsressurser. Fellesklinikker eller rådgivningsapper kan være rimeligere, og tilbyr rimeligere behandlingsalternativer som krever faste avgifter per økt eller en månedlig abonnementsavgift.
  • Prøv gruppeterapi. Gruppeterapi kan være rimeligere enn individuell behandling. De kan også introdusere deg til fellesskap av mennesker som deler bekymringene dine og kan forstå hva du går gjennom.
  • Hold deg i dekningsnettverket ditt. Sjekk med forsikringsselskapet ditt før du ser en spesialist for å sikre at leverandøren din er innenfor dekningsnettverket ditt. Fagfolk utenfor nettverket vil koste deg mer.
  • Spør om å betale på en glidende skala. Mange terapeuter og psykologer tilbyr skyvegebyrer hvis du ikke har forsikring som hjelper deg med å ha råd til behandlingen.

Til syvende og sist avhenger valget mellom en psykolog eller en terapeut av dine behov og overordnede mål. Begge typer psykisk helsepersonell kan hjelpe deg med å etablere og oppnå terapimål.

Uansett hvilken profesjonell du ender opp med å velge, sørg for at du er komfortabel med dem slik at du kan bygge et solid grunnlag for vellykket langtidspleie.

Vite mer

Discussion about this post

Recommended

Don't Miss