Hvilken screening brukes for depresjon?

Vanlige typer depresjonsvurderinger

Depresjonsvurderinger spiller en viktig rolle i behandlingen av depresjon ved å gi et konsistent og objektivt mål på symptomer.

Disse vurderingene bruker en kombinasjon av selvrapporterte symptomer, kliniske intervjuer og standardiserte spørreskjemaer eller vurderingsskalaer. De kan også bestemme alvorlighetsgraden av depresjon og spore symptomer over tid.

Her er noen av de mest brukte depresjonsskalaene.

Beck Depression Inventory (BDI)

Beck Depression Inventory (BDI) er et mye brukt selvrapportert spørreskjema designet for å vurdere symptomene og alvorlighetsgraden av depresjon, så vel som dens atferdsmessige manifestasjoner.

BDI består av 21 spørsmål via et flervalgsformat og tar ca. 10 minutter å fullføre. Den evaluerer depressive symptomer som håpløshet og endringer i søvn og appetitt. Hvert spørsmål scores på en 4-punkts skala (0 til 3), med høyere score som tyder på mer alvorlige symptomer på depresjon.

Denne vurderingen brukes i både kliniske og forskningsmiljøer og er kjent for å ha høy reliabilitet og validitet. Voksne og barn i alderen 13 år og eldre er kvalifisert til å besvare spørreskjemaet.

Senter for epidemiologiske studier Depresjonsskala (CES-D)

Center for Epidemiological Studies Depression Scale (CES-D) er et 20-elements selvrapportert spørreskjema som vurderer depressive symptomer opplevd i løpet av den siste uken. Hvert element er vurdert på en 4-punkts skala (1 til 4), med høyere poengsum som indikerer større alvorlighetsgrad.

CES-D brukes ofte både i klinisk praksis og i forskning, inkludert populasjonsbaserte og internasjonale studier, og har vist sterk reliabilitet og validitet.

En studie fra 2020 med 663 deltakere fant at CES-D er et levedyktig alternativ for depresjonsscreening for yngre og eldre voksne med kreft.

Pasienthelsespørreskjema-9 (PHQ-9)

Patient Health Questionnaire-9 (PHQ-9) er en mye brukt selvrapportert vurdering designet for å oppdage tilstedeværelsen og alvorlighetsgraden av depresjon. Den brukes i en rekke kliniske omgivelser, for eksempel primærhelsetjenesten, klinikker for psykisk helse og forskning.

PHQ-9 med 9 elementer stiller spørsmål basert på de diagnostiske kriteriene for depresjon i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave, Text Revision (DSM-5-TR). Hvert element er vurdert på en 4-punkts skala (0 til 3), med høyere score som indikerer mer alvorlige symptomer på depresjon.

EN studie publisert i 2020 demonstrert at PHQ-9 er et pålitelig og gyldig mål på alvorlighetsgraden av depresjon. I tillegg til påliteligheten, foretrekker forskere noen ganger denne vurderingen fordi det er et kortere spørreskjema enn mange av de andre depresjonsvurderingene.

EQ-5D

EQ-5D er en mye brukt livskvalitetsvurdering utviklet av EuroQol Group, et nettverk av internasjonale tverrfaglige forskere. Den ble designet for å være en brukervennlig internasjonal vurdering for å måle ens livskvalitet.

EQ-5D består av fem dimensjoner:

• mobilitet
• selvpleie
• vanlige aktiviteter
• smerte/ubehag
• angst/depresjon

Disse dimensjonene er vurdert på en 3-punkts skala (med høyere poengsum som indikerer bedre helse) som kan brukes til å generere en enkelt oppsummeringspoeng. Vurderingene brukes i helseøkonomi og resultatforskning.

Hamilton vurderingsskala for depresjon (HRSD)

Hamilton Rating Scale for Depression (HRSD), også kjent som Hamilton Depression Rating Scale (HDRS), er en mye brukt kliniker-administrert vurdering for depresjon. HRSD regnes som en “gullstandard” for vurdering av depresjon i kliniske studier og forskning.

HRSD scorer 17 elementer på en 5- eller 7-punkts skala, med høyere score som indikerer mer alvorlige symptomer. Det brukes ofte i kliniske omgivelser for å diagnostisere depresjon og for å holde styr på symptomendringer over tid.

Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale (MADRS)

Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) er en kliniker-administrert vurdering designet for å bestemme alvorlighetsgraden av depresjonen. Testen med 10 elementer er vurdert på en 7-punkts (0 til 6) skala, med høyere score som indikerer mer alvorlige symptomer.

MADRS, en vurdering som er mye brukt i kliniske omgivelser og studier, er en tilpasning av HDRS, men har større følsomhet for symptomendringer over tid.

Hvor du skal ta en depresjonseksamen

Det er noen måter du kan ta en depresjonsvurdering på.

• Online vurderinger: Hvis du vil ta en depresjonstest med en gang, kan du fullføre en nettbasert vurdering, for eksempel Pasienthelsespørreskjemaet (PHQ-9) eller Center for Epidemiological Studies Depression Scale (CES-D). Det er imidlertid viktig å huske at en nettbasert vurdering ikke kan erstatte å se en helsepersonell.
• Primæromsorg: En primærlege kan gi deg en depresjonsvurdering og skrive ut medisiner eller henvise deg til psykolog.
• Psykisk helsepersonell: Et annet godt alternativ er å gå rett til en psykisk helsepersonell som kan administrere testen. Hvis du oppsøker en psykiater, kan du få utskrevet medisin.

Den endelige diagnosen depresjon stilles av en psykisk helsepersonell basert på kriterier i DSM-5-TR.

Symptomer på depresjon

Noen vanlige symptomer på depresjon inkluderer:

• vedvarende følelser av tristhet, håpløshet eller tomhet
• tretthet og redusert energi
• tap av interesse eller glede i aktiviteter som en gang var hyggelige
• endringer i appetitt og søvnmønster
• problemer med å konsentrere seg, ta avgjørelser eller huske ting
• skyldfølelse eller verdiløshet
• rastløshet eller irritabilitet
• unngåelse av sosiale situasjoner og isolasjon
• fysiske symptomer som hodepine eller magesmerter som ikke reagerer på behandlingen
• selvmordstanker

Hva du skal gjøre hvis du får en depresjonsdiagnose

Hvis du har fått en depresjonsdiagnose, er her noen få trinn du kan ta for å hjelpe deg med å håndtere symptomene dine og forbedre livskvaliteten din:

• Hold deg til behandling: En mental helsepersonell kan hjelpe deg med å finne den riktige behandlingsplanen for dine spesifikke behov, som kan inkludere medisiner, terapi eller begge deler.
• Ta vare på deg selv: Prøv å få rikelig med søvn, spis et balansert kosthold og tren regelmessig.
• Koble til andre: Å snakke med en betrodd venn eller et familiemedlem, eller få kontakt med en støttegruppe for depresjon kan hjelpe deg med å føle deg mindre isolert og forbedre humøret ditt.
• Utfordre negative tanker: Depresjon fører ofte til negative tankemønstre. Øv deg på å utfordre disse tankene og erstatte dem med mer positive og realistiske.
• Sett oppnåelige mål: Å sette små, oppnåelige mål kan hjelpe deg til å føle deg mer i kontroll og gi deg en følelse av å ha oppnådd.

Bunnlinjen

Hvis du opplever symptomer på depresjon, bør du vurdere å ta en online depresjonstest. Dette vil gi deg mer innsikt i tilstanden din og hjelpe deg med å identifisere spesifikke symptomer.

Bestill deretter en avtale med en psykisk helsepersonell som kan gi deg en klinisk diagnose og hjelpe deg med å komme i gang med riktig behandling. Det er viktig å huske at en online depresjonsvurdering ikke kan erstatte hjelpen fra en psykisk helsepersonell.