Oversikt
Hva er mikroskopisk kolitt?
Mikroskopisk kolitt er en inflammatorisk tarmsykdom der tykktarmen (tykktarmen) blir betent (hoven, irritert). Det er to typer mikroskopisk kolitt, lymfatisk kolitt og kollagenøs kolitt:
- Pasienter som har lymfatisk kolitt har en økning i lymfocytter (hvite blodlegemer) i epitelet (slimhinnen i tykktarmen).
- Hos pasienter som har kollagenøs kolitt, blir laget av kollagen (fibrøst bindevev) under epitelet tykkere.
Kvinner, personer over 50 år og personer som har en autoimmun sykdom (immunsystemet angriper kroppen) er mer sannsynlig å ha mikroskopisk kolitt.
Symptomer og årsaker
Hva forårsaker mikroskopisk kolitt?
Mikroskopisk kolitt kan ha flere forskjellige årsaker, inkludert følgende:
- Visse autoimmune sykdommer, inkludert cøliaki, skjoldbruskkjertelsykdommer, revmatoid artritt og psoriasis
- Medisiner, inkludert ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler som aspirin, ibuprofen og naproxen; antacida og halsbrannmedisiner; antidepressiva; og visse legemidler for behandling av kreft eller hjertesykdom
- Infeksjoner (forårsaket av bakterier eller virus)
- Genetikk (arvelighet)
- Røyking
Hva er symptomene på mikroskopisk kolitt?
Hovedsymptomet på mikroskopisk kolitt er ikke-blodig diaré, som pasienten kan ha en stund. Andre symptomer inkluderer:
- Føler alltid at du trenger å ta avføring
- Vekttap
- Smerter og kramper i magen
- Fekal inkontinens (lekkende avføring, forårsaket av manglende evne til å kontrollere avføringen)
- Kvalme
- Dehydrering (ekstrem tørste)
- Gallesyre malabsorpsjon. Galle lages og frigjøres av leveren og sendes deretter gjennom rørlignende strukturer kalt galleveier til tynntarmen, hvor den hjelper kroppen med å bryte ned og absorbere mat. Ved malabsorpsjon av gallesyre blokkerer noe, for eksempel en stein, strømmen av galle fra leveren og galleblæren til tarmen.
Diagnose og tester
Hvordan diagnostiseres mikroskopisk kolitt?
Mikroskopisk kolitt diagnostiseres vanligvis av en gastroenterolog (spesialist på sykdommer i fordøyelsessystemet). Gastroenterologen vil utføre en fysisk undersøkelse og spørre deg om symptomene dine og eventuelle medisiner du tar.
Legen kan også bestille visse tester, inkludert:
- Blodprøver
- Laboratorietester
- Avføringsprøver
- Bildetester, som computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MRI) og øvre GI (pasienten tar røntgen etter å ha drukket en bariumløsning, som får organene til å vises skarpere) av tykktarmen
Testen som oftest brukes for å stille en definitiv diagnose av mikroskopisk kolitt er en koloskopi med biopsi. Under en koloskopi bruker legen et koloskop (et langt, fleksibelt instrument på omtrent 1/2 tomme i diameter) for å se slimhinnen i tykktarmen. Kolonoskopet settes inn i endetarmen og føres gjennom tykktarmen. Om nødvendig kan små mengder vev fjernes for analyse (en biopsi) og polypper kan identifiseres og fjernes helt.
Ledelse og behandling
Hvordan behandles mikroskopisk kolitt?
Mikroskopisk kolitt kan bli bedre av seg selv, men de fleste pasienter har tilbakevendende symptomer.
Hovedbehandlingen for mikroskopisk kolitt er medisiner. I mange tilfeller vil legen starte behandling med et middel mot diaré som Pepto-Bismol® eller Imodium®.
Andre medisiner legen kan foreskrive inkluderer:
- Kortikosteroider, menneskeskapte legemidler som ligner kortisol (et hormon som binyrene produserer). Steroider virker ved å redusere betennelse og redusere aktiviteten til immunsystemet. De to steroidene som oftest foreskrives for mikroskopisk kolitt er budesonid (Entocort®) og prednison. Budesonid antas å være den sikreste og mest effektive medisinen for behandling av mikroskopisk kolitt.
- Kolestyraminharpiks (Locholest®, Questran®), som blokkerer gallesyrer
- Antibiotika
- Mesalamin (Apriso®, Asacol®) og sulfasalazin (Azulfidine®) for å redusere hevelse
- Medisiner som virker på immunsystemet, som merkaptopurin (Purinethol®), azatioprin (Azasan®, Imuran®) og metotreksat (Rheumatrex®, Trexall®)
- Tumor Necrosis Factor (TNF)-hemmere som infliximab (Remicade®) og adalimumab (Humira®)
Legen kan også anbefale at du unngår visse matvarer, for eksempel koffein eller kunstig sukker.
Som en siste utvei når medisiner ikke virker, kan legen anbefale kirurgi for å fjerne deler av eller hele tykktarmen.
Forebygging
Kan mikroskopisk kolitt forebygges?
Det er ingen måte å forhindre mikroskopisk kolitt, men å behandle den riktig kan bidra til å forhindre at sykdommen kommer tilbake. Å ha mikroskopisk kolitt øker ikke sjansene for å få tykktarmskreft.
Discussion about this post