Frida Orozco er en overlevende lungekreft og en Lungekrafthelt for American Lung Association. For Women’s Lung Health Week deler hun sin reise gjennom en uventet diagnose, bedring og mer.
Som 28-åring var det siste Frida Orozco tenkte på lungekreft. Selv om hun hadde hoste i flere måneder, mistenkte hun at det rett og slett var et tilfelle av gang-lungebetennelse.
«Vi har det så travelt i denne tiden at vi ikke engang stopper for å lytte til kroppen vår,» sier Frida. «Det var ingen historie med lungekreft i familien min. Ingen kreft i det hele tatt, til og med, så det slo meg ikke inn.»
Ettersom hosten hennes ble verre og hun utviklet lavgradig feber, ble Frida bekymret. «Den siste måneden før jeg ble sjekket, hadde jeg konstant hoste, begynte å bli svimmel av og til, og jeg begynte også å få smerter på venstre side av ribbeina og skulderen,» sier hun.
Hun ble til slutt så syk at hun ble sengeliggende og gikk glipp av flere dager med jobb. Det var da Frida bestemte seg for å besøke et akuttmottak, hvor røntgen av thorax fant en klump i lungen hennes og en CT-skanning bekreftet en masse.
Noen dager senere bestemte en biopsi stadium 2 lungekreft.
«Jeg var heldig vi fant det da vi fant det, for legen min fortalte meg at det hadde vokst i kroppen min i lang tid – minst fem år,» sier Frida.
Lungekreft er
Fridas svulst var en karsinoid svulst, den minst vanlige formen for lungekreft (bare ca
På grunn av størrelsen var legen hennes også overrasket over at hun ikke opplevde flere symptomer. «Han spurte om jeg hadde svettet, og jeg hadde vært mye om natten, men jeg antok at det var fra å være 40 kilo overvektig eller fra å være syk med feber. Jeg hadde ikke tenkt noe utover det, sier Frida.
Mot behandling
Innen en måned etter oppdagelsen av kreften lå Frida på operasjonsbordet. Legen hennes fjernet den nedre delen av venstre lunge og hele massen ble vellykket tatt ut. Hun trengte ikke gå gjennom cellegift. I dag har hun vært kreftfri i halvannet år.
«Det er utrolig, fordi jeg trodde jeg skulle dø etter å ha hørt kreft, spesielt lungekreft. Jeg visste ingenting om det. Det var en så forferdelig følelse, minnes Frida.
Før operasjonen hennes virket Fridas lunge med bare 50 prosent av kapasiteten. I dag er den på 75 prosent kapasitet. «Jeg føler egentlig ingen forskjell, med mindre jeg gjør mye fysisk aktivitet,» sier hun, selv om hun av og til opplever noen mindre smerter i ribbeina, som måtte brytes for at kirurgen skulle få tilgang til massen. «Hvis jeg puster dypt, føler jeg noen ganger litt smerte,» forklarer hun.
Frida sier likevel at hun er takknemlig for at bedring gikk relativt greit. «Jeg gikk fra å tro at det verste kunne skje til å ha en god bedring,» sier hun.
Et nytt perspektiv og drivkraft for å hjelpe andre
Nå 30 år gammel sier Frida at lungekreft har gitt henne et nytt perspektiv. «Alt endrer seg. Jeg merker soloppganger mer og setter mer pris på familien min. Jeg ser på livet mitt før kreft og tenker på hvordan jeg jobbet så hardt og ikke stoppet for å tenke på de tingene som virkelig betyr noe, sier hun.
Å spre bevissthet om lungekreft er en ny sak hun tar til seg som en lungekrafthelt.
«Det er en fantastisk opplevelse å kunne inspirere andre ved å dele historien min og samle inn penger ved å delta på en tur,» sier hun. «Best av alt, [as a Lung Force Hero] Jeg håper å vise folk at de ikke er alene når de står overfor denne sykdommen. Faktisk er lungekreft en av kvinnenes dødsfall nummer én.»
Frida har også som mål å hjelpe mennesker som medisinsk fagperson en dag. Da hun ble diagnostisert med lungekreft, studerte hun biologi ved en høyskole.
«Jeg vurderte opprinnelig fysioterapi fordi jeg ikke trodde jeg noen gang ville ha råd til medisinsk skole. Men jeg fikk en rådgiver som spurte meg: hvis jeg hadde alle pengene i verden, hva ville jeg gjort? minnes hun. «Og det var da jeg innså at jeg ville bli lege.»
Da hun ble syk, lurte Frida på om drømmen hennes noen gang ville gå i oppfyllelse. «Men etter å ha overlevd lungekreft, fikk jeg drivkraften og viljen til å fullføre skolen og holde øynene på målet,» sier hun.
Frida håper å fullføre sin bachelorgrad neste år, og deretter begynne på medisinstudiet. Hun tror at det å ha overlevd kreft vil tillate henne å bringe et unikt perspektiv – og medfølelse – til pasientene sine, samt gi innsikt til andre medisinske fagpersoner hun kan jobbe med.
«Jeg er ikke sikker på hvilken spesialitet jeg vil forfølge, men jeg vil utforske å gå inn i kreft eller kreftforskning,» sier hun.
«Tross alt har jeg opplevd det på egen hånd – det er ikke mange leger som kan si det.»
Discussion about this post