Panikkanfall: Panikklidelse, angstlidelse, symptomer, årsaker

Panikkanfall er plutselige, urimelige følelser av frykt og angst som forårsaker fysiske symptomer som et rasende hjerte, rask pust og svette. Noen mennesker blir så redde for disse angrepene at de utvikler panikklidelse, en type angstlidelse. Terapi og anti-angst medisiner kan stoppe panikkanfall.

Oversikt

Hva er et panikkanfall?

Et panikkanfall forårsaker plutselige, korte følelser av frykt og sterke fysiske reaksjoner som svar på vanlige, ikke-truende situasjoner. Når du har et panikkanfall, kan du svette mye, ha problemer med å puste og føle at hjertet ditt banker. Det kan føles som om du har et hjerteinfarkt.

Panikklidelse kan utvikle seg når du bekymrer deg for mye for å få et nytt panikkanfall eller endre atferd for å unngå å få et panikkanfall.

Hvor vanlig er panikkanfall?

Hvert år opplever opptil 11 % av amerikanerne et panikkanfall. Omtrent 2% til 3% av dem fortsetter å utvikle panikklidelse.

Hvem kan få panikkanfall?

Alle kan oppleve et panikkanfall. Disse faktorene spiller en rolle:

Alder: Panikkanfall oppstår vanligvis først i tenårene eller tidlig voksen. Men folk i alle aldre, inkludert barn, kan få panikkanfall.
Kjønn: Kvinner er dobbelt så sannsynlige som menn for å utvikle panikklidelse.

Symptomer og årsaker

Hva forårsaker panikkanfall?

Eksperter vet ikke hvorfor noen mennesker opplever panikkanfall eller utvikler panikklidelse. Hjernen og nervesystemet spiller nøkkelroller i hvordan du oppfatter og håndterer frykt og angst. Risikoen for å få panikkanfall øker hvis du har:

Familie historie: Angstlidelser, inkludert panikklidelser, forekommer ofte i familier. Eksperter er ikke sikre på hvorfor.
Psykiske problemer: Personer som har angstlidelser, depresjon eller andre psykiske lidelser er mer utsatt for panikkanfall.
Rusproblemer: Alkoholisme og rusavhengighet kan øke risikoen for panikkanfall.

Hva er symptomene på et panikkanfall?

Panikkanfall oppstår plutselig og uten forvarsel. Det er ingen måte å stoppe et panikkanfall etter at det har startet. Symptomene topper seg vanligvis innen 10 minutter etter at et angrep starter. De forsvinner like etter. Tegn på et panikkanfall inkluderer:

Brystsmerter.
Frysninger.
Kvelende eller kvelende følelse.
Pustevansker.
Frykt for å miste kontrollen.
Føler at du skal dø.
Intens følelse av redsel.
Kvalme.
Racing hjerte.
Svette.
Prikking eller nummenhet i fingre eller tær.
Skjelver eller rister.

Diagnose og tester

Hvordan diagnostiseres panikkanfall?

Alvorlige helseproblemer, som hjertesykdom, skjoldbruskkjertelsykdom og luftveisproblemer, forårsaker symptomer som ligner på panikkanfall. Helsepersonell kan kjøre tester for å utelukke et fysisk problem. Hvis det ikke er noen fysisk årsak, kan leverandøren din stille en diagnose basert på dine symptomer og risikofaktorer.

Hvordan diagnostiseres panikklidelse?

Medisinske eller psykiske helsepersonell kan diagnostisere panikklidelse. Din leverandør kan diagnostisere panikklidelse når du har gjentatte panikkanfall og du:

Vedvarende bekymre deg for å få flere panikkanfall eller konsekvensene av dem.
Besatt av å miste kontrollen under et panikkanfall.
Endre atferden din for å unngå situasjoner som kan utløse et panikkanfall.

Ledelse og behandling

Hvordan håndteres eller behandles panikkanfall?

Psykoterapi, medisiner eller en kombinasjon er svært effektive for å stoppe panikkanfall. Hvor lenge du trenger behandling avhenger av alvorlighetsgraden av problemet og hvor godt du reagerer på behandlingen. Alternativene inkluderer:

Psykoterapi: Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en type psykoterapi, eller samtaleterapi. Du diskuterer tankene og følelsene dine med en psykisk helsepersonell, for eksempel en autorisert rådgiver eller psykolog. Denne spesialisten hjelper til med å identifisere utløsere av panikkanfall, slik at du kan endre din tenkning, atferd og reaksjoner. Når du begynner å reagere annerledes på utløsere, avtar angrepene og stopper til slutt.
Antidepressiva: Visse antidepressive medisiner kan gjøre panikkanfall mindre hyppige eller mindre alvorlige. Leverandører kan foreskrive serotoninselektive reopptakshemmere (SSRI), serotonin-noradrenalin reopptakshemmere (SNRI) eller trisykliske antidepressiva (TCA). SSRI inkluderer fluoksetin (Prozac®) og paroksetin (Paxil®). SNRI-er inkluderer duloksetin (Cymbalta®) og venlafaksin (Effexor®). TCA inkluderer amitriptylin (Elavil®) og doxepin (Sinequan®).
Medisiner mot angst: Benzodiazepiner er den mest foreskrevne angstdempende medisin for å behandle og forhindre panikkanfall. De hjelper med angst, men har risiko for avhengighet eller avhengighet. Disse medisinene inkluderer alprazolam (Xanax®) og lorazepam (Ativan®).

Hva er komplikasjonene av panikkanfall?

Panikkanfall er svært behandlingsbare. Dessverre er det mange som utsetter å søke hjelp fordi de er flaue. Ubehandlet panikkanfall eller panikklidelse kan forstyrre din evne til å nyte livet. Du kan utvikle:

Forventingsangst: Muligheten for å få et panikkanfall utløser ekstrem angst.
Fobier: En fobi er en ekstrem, urimelig frykt for noe spesifikt. For eksempel er akrofobi en frykt for høyder, mens klaustrofobi er en frykt for lukkede rom.
agorafobi: Omtrent to tredjedeler av personer med panikklidelse utvikler agorafobi. Denne angstlidelsen gjør deg redd for å være på steder eller situasjoner der et panikkanfall kan oppstå. Frykten kan bli så ekstrem at du blir for redd til å forlate huset ditt.

Forebygging

Hvordan kan jeg forhindre panikkanfall?

Helsepersonell kan hjelpe deg med å identifisere triggere som forårsaker panikkanfall. Under psykoterapi lærer du strategier for å håndtere utløsende hendelser og forhindre et angrep. Du kan også ta disse handlingene for å redusere sjansene for å få et panikkanfall:

Kutt ned på koffein.
Trene regelmessig.
Spis et sunt kosthold.
Håndter stress.
Snakk med legen din før du tar urtetilskudd eller reseptfrie medisiner. Visse stoffer kan øke angst.

Utsikter / Prognose

Hva er prognosen (utsiktene) for personer som har panikkanfall?

Med behandling for panikkanfall blir de fleste bedre. Å ta det positive skrittet for å søke behandling er nøkkelen til å stoppe angrepene slik at du kan nyte – og ikke frykte – livet.

Bor med

Når bør jeg ringe legen?

Noen panikkanfall har tegn som kan forveksles med et fysisk problem som et hjerteinfarkt. Hvis du har brystsmerter eller problemer med å puste eller mister bevisstheten, søk akuttmedisinsk behandling.

Du bør ringe helsepersonell hvis du har panikkanfall og erfaring:

Kronisk angst som forstyrrer dagliglivet.
Vanskeligheter med å konsentrere seg.
Ekstrem irritabilitet.
Frykt for å forlate hjemmet ditt (agorafobi).
Symptomer på panikkanfall som varer lenger enn 15 minutter.
Søvnproblemer.

Hvilke spørsmål bør jeg stille legen min?

Hvis du har panikkanfall, kan det være lurt å spørre helsepersonell:

Hvorfor har jeg panikkanfall?
Hva er den beste behandlingen for panikkanfall?
Hvor lenge vil jeg trenge terapi?
Hvor lenge trenger jeg å ta medisiner?
Bør jeg se etter medisinbivirkninger?

Panikkanfall kan være ekstremt ubehagelige. Selv om de ikke er fysisk skadelige, kan de ta en toll på din mentale helse og stoppe deg fra å gjøre tingene du elsker. Ikke vær flau over å fortelle helsepersonell at du har panikkanfall. Leverandøren din kan hjelpe deg med å overvinne frykt og angst som utløser angrep. Du kan bli bedre med behandlinger som psykoterapi og medisiner.

Tags: forstå symptomene update medical guide