Parkinsons sykdom og medisiner

Hva bør jeg vite om Parkinsons sykdom (PD) og medisiner?

Det har vært raske og bemerkelsesverdige endringer i løpet av det siste tiåret i behandlingen av Parkinsons sykdom (PD). Utviklingen av nye legemidler og forståelsen av hvordan de best kan brukes og de eldre legemidlene har forbedret livskvaliteten betydelig for mennesker med sykdommen.

Det er foreløpig ingen behandling som har vist seg å påvirke sykdomsprogresjonen eller utviklingen av medisiner som kan bremse sykdomsprosessen. Det er to generelle tilnærminger til behandling av PD – forbedre symptomene med medisiner og delta i fysioterapi. De fleste pasienter med PD kan behandles adekvat med medisiner som lindrer symptomene. For de rundt 15 % av pasientene som legemidler ikke er tilstrekkelig effektive for, er nye, svært effektive og sikre kirurgiske behandlinger tilgjengelige.

Valg om medisiner som tas tidlig i sykdomsforløpet har sterk innvirkning på det langsiktige sykdomsforløpet. Derfor bør du søke råd fra leger som er spesialutdannet i behandling av PD (spesialister i nevrolog/bevegelsesforstyrrelser) selv når det kun er mistanke om sykdommen. Spesialister i bevegelsesforstyrrelser er nevrologer som har fullført opplæringen i nevrologi (hjerne- og nerveproblemer) og har fått spesiell videreutdanning i behandling av PD og andre relaterte sykdommer.

Hva er de vanligste medisinene som brukes til å behandle PD?

Sinemet® (levodopa/karbidopa)

Levodopa (også kalt L-dopa) er den mest foreskrevne og mest effektive medisinen for å kontrollere symptomene på PD, spesielt bradykinesi og rigiditet.

Levodopa er et kjemikalie som finnes naturlig i hjernen vår. Når det gis som medisin, transporteres det til nervecellene i hjernen som produserer dopamin. Det blir deretter omdannet til dopamin som nervecellene kan bruke som nevrotransmitter.

Sinemet består av levodopa og et annet legemiddel kalt karbidopa. Levodopa kommer inn i hjernen og omdannes til dopamin mens karbidopa forhindrer eller reduserer mange av bivirkningene av levodopa, som kvalme, oppkast og sporadiske hjerterytmeforstyrrelser. Det anbefales generelt at pasienter tar Sinemet på tom mage, minst ½ time før eller én time etter måltider.

Det er to former for Sinemet: kontrollert utgivelse eller umiddelbar utgivelse Sinemet. Kontrollert frigjøring (CR) Sinemet og Sinemet med øyeblikkelig frigjøring er like effektive til å behandle symptomene på PD, men noen mennesker foretrekker versjonen med kontrollert utgivelse. Spør legen din hvilken tilnærming som er best for deg.

Mens Sinemet er den mest effektive medisinen og har færrest kortsiktige bivirkninger, er det forbundet med høy risiko for langsiktige bivirkninger, som ufrivillige bevegelser (dyskinesi). Brukt på langsiktig basis, kan levodopa også forårsake rastløshet, forvirring eller unormale bevegelser. Endringer i mengden eller tidspunktet for dosen vil vanligvis forhindre disse bivirkningene, men de fleste eksperter anbefaler nå alternativer til Sinemet, slik som dopaminagonister, og bruker Sinemet bare når alternativene ikke gir tilstrekkelig lindring.

Dopaminagonister

Dopaminagonister er medisiner som aktiverer dopaminreseptoren. De etterligner eller kopierer funksjonen til dopamin i hjernen.

Parlodel®, Requip® og Mirapex® er alle dopaminagonister. Disse legemidlene kan tas alene eller i kombinasjon med Sinemet. Vanligvis foreskrives dopaminagonister først og levodopa tilsettes dersom pasientens symptomer ikke kan kontrolleres tilstrekkelig.

Requip og Mirapex er nyere medisiner, og er sikrere og mer effektive enn de eldre medisinene, som Parlodel®. Fordi de nyere dopaminagonistene, spesielt Requip, tolereres bedre og ikke har samme risiko for langtidskomplikasjoner som levodopabehandling, er dopaminagonister ofte førstevalg av behandling for PD.

Imidlertid har dopaminagonister en høyere risiko for kortsiktige bivirkninger som kvalme, oppkast, svimmelhet, ørhet, forvirring og hallusinasjoner. Ofte kan kvalme og oppkast kontrolleres når Lodosyn® også foreskrives. I tillegg kan dopaminagonister sjelden forårsake eller forverre impulskontrollforstyrrelser, slik som overdreven gambling, kjøp, spising eller sex. Denne klassen medikamenter kan forårsake plutselig søvnighet, så vær forsiktig når du kjører. Dette gjelder spesielt etter start eller økning av dosen.

Symmetrel®

Symmetrel kan være en nyttig behandling for personer med mild PD, men det forårsaker ofte betydelige bivirkninger, inkludert forvirring og hukommelsesproblemer. Symmetrel øker mengden dopamin tilgjengelig for bruk i hjernen, og reduserer derfor symptomene på PD. Det har nylig vært rapporter om at Symmetrel kan bidra til å redusere de ufrivillige bevegelsene (dyskinesi) forbundet med levodopabehandling.

Antikolinergika (Artane®, Cogentin®)

Antikolinergika brukes til å gjenopprette balansen mellom de to hjernekjemikaliene, dopamin og acetylkolin, ved å redusere mengden acetylkolin. Dette virker for å redusere skjelving og muskelstivhet hos personer med PD. Disse medisinene kan imidlertid svekke hukommelse og tenkning, spesielt hos eldre mennesker. Av denne grunn brukes de sjelden i dag.

MAO-hemmere

Eldepryl® og deprenyl er to navn for det samme stoffet, selegilin. Stoffet virker ved å bidra til å bevare mengden av tilgjengelig dopamin ved å forhindre at dopaminet blir ødelagt. Selv om det er kontroversielt, er det noen bevis på at dette stoffet kan bremse utviklingen av PD, spesielt tidlig i sykdomsforløpet. Dette stoffet tolereres godt av folk flest, så mange eksperter anbefaler å bruke det til tross for kontroversene. Vanlige bivirkninger er kvalme og oppkast. Et annet medikament i denne klassen er rasagilin.

Eldepryl/deprenyl kan samhandle med andre medisiner som Demerol® og mange depresjonsmedisiner. Sørg for å snakke med legen din om annen medisin du tar før du tar Eldepryl eller deprenyl.

Tasmar®, Comtan® (COMT-hemmere)

Når COMT er blokkert, kan dopamin beholdes og brukes mer effektivt, noe som reduserer PD-symptomer. COMT-hemmere kan også øke effektiviteten til levodopa.

Medisin retningslinjer

Det er ingen «kokebok» tilnærming til vellykket bruk av medisiner. Du og legen din må finne den beste behandlingstilnærmingen for deg.

Nedenfor er generelle retningslinjer for å ta medisinen din. Sørg for å spørre legen din eller apoteket om retningslinjer som er spesifikke for behandlingen din.

• Ikke del piller eller trekk kapsler fra hverandre med mindre legen din har bedt om det.
• Drikk seks til 10 glass vann om dagen.
• Varme bad eller fysisk aktivitet kan hjelpe med fordøyelsen og absorpsjonen av medisinen din.
• Prøv å vite navnene på medisinene dine og hvordan de virker. Kjenn til generiske navn og merkenavn, doseringer og potensielle bivirkninger. Ha alltid en liste over medisinene dine og deres doser med deg, og nøyaktig hvordan du tar dem. Ha listen med deg i lommeboken eller vesken.
• Ta medisinene dine nøyaktig som foreskrevet av legen din.
• Ikke slutt å ta eller bytt medisiner med mindre du snakker med legen din først. Selv om du føler deg bra, fortsett å ta medisinene dine. Å stoppe medisinene dine plutselig kan gjøre tilstanden din verre.
• Ikke dobbel dosen av medisinen din.
• Ha en rutine for å ta medisinen din. Ta medisinen til samme tid hver dag. Skaff deg en pilleboks som er merket med ukedagene, og fyll den i begynnelsen av uken for å gjøre det lettere for deg å huske.
• Hold en medisinkalender og noter hver gang du tar en dose.
• Hvis du går glipp av en dose av medisinen til det planlagte tidspunktet, ikke få panikk. Ta det så snart du husker det. Men hvis det nesten er tid for neste dose, hopp over den glemte dosen og gå tilbake til den vanlige medisinplanen. Still inn en vekkerklokke om nødvendig.
• Ikke oppbevar utdatert medisin. Kast gamle medisiner.
• Oppbevar medisiner på et tørt sted vekk fra fuktighet (med mindre legen din eller apoteket forteller deg at medisinen må oppbevares i kjøleskap).
• Oppbevar alltid medisiner utilgjengelig for barn.
• Vet hvilke bivirkninger du kan forvente av medisinene dine. Kontakt legen din umiddelbart hvis du opplever uvanlige eller uventede bivirkninger etter at du har tatt medisinen.
• Ikke del medisinene dine med andre.
• Ha medisinene dine i håndbagasjen når du reiser. Ikke pakk medisinene dine i en koffert som er sjekket, i tilfelle kofferten blir borte.
• Ta med deg ekstra medisin når du reiser i tilfelle flyet ditt blir forsinket og du må holde deg unna lenger enn planlagt.
• Ikke vent til du er helt tom for medisin før du fyller ut reseptene dine; ring apoteket minst 48 timer før du går tom. Hvis du har problemer med å komme deg til apoteket, har økonomiske bekymringer, eller har andre problemer som gjør det vanskelig for deg å få tak i medisinene, gi beskjed til legen din. En sosialarbeider kan være tilgjengelig for å hjelpe deg.

Unngå interaksjoner med andre medisiner

• Les alle etikettene nøye.
• Gjør alle helsepersonell oppmerksomme på alle medisinene du bruker.
• Kjenn din narkotika- og matallergi.
• Lag en liste over medisinene og dosene dine. Øyedråper, hudkremer og vitaminer regnes som medisiner og bør inkluderes på listen din. Hold dette med deg og oppdater det etter behov.
• Gjennomgå mulige medisinbivirkninger. De fleste reaksjonene vil oppstå når et nytt legemiddel startes, men dette er ikke alltid tilfelle. Noen reaksjoner kan være forsinket eller kan oppstå når et nytt legemiddel legges til.
• Bruk ett apotek hvis mulig. Prøv å fylle ut alle reseptene dine på samme apotek, slik at farmasøyten kan overvåke for interaksjoner og gi riktig dosering og påfyll.

Du har rett og ansvar for å vite hvilke medisiner som skrives ut til deg. Jo mer du vet om medisinene dine og hvordan de virker, jo lettere vil det være for deg å kontrollere symptomene dine.

Du og legen din er partnere i å utvikle, justere og følge en effektiv medisinplan. Sørg for at du forstår og deler de samme behandlingsmålene som legen din. Snakk om hva du kan forvente av medisiner slik at du kan vite om behandlingsplanen din fungerer.

##

##