Reaktiv tilknytningsforstyrrelse i spedbarn eller tidlig barndom

Hva er reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD)?

Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD) er en uvanlig, men alvorlig tilstand. Det forhindrer babyer og barn i å knytte sunne bånd til foreldrene eller primære omsorgspersoner. Mange barn med RAD har opplevd fysisk eller følelsesmessig omsorgssvikt eller misbruk, eller de ble foreldreløse tidlig i livet.

RAD utvikler seg når et barns mest grunnleggende behov for pleie, hengivenhet og trøst ikke er oppfylt. Dette stopper dem fra å danne sunne relasjoner med andre.

RAD kan ha to former. Det kan føre til at et barn enten unngår forhold eller søker for mye oppmerksomhet.

RAD kan ha negative effekter på et barns utvikling. Det kan stoppe dem fra å danne fremtidige forhold. Det er en varig tilstand, men de fleste barn med RAD er til slutt i stand til å utvikle sunne og stabile relasjoner med andre hvis de får behandling og støtte.

Hva er symptomene på reaktiv tilknytningsforstyrrelse?

Ifølge Mayo Clinic vil symptomene på RAD vises før 5-årsalderen, ofte når et barn fortsatt er et spedbarn. Symptomene hos spedbarn kan være vanskeligere å gjenkjenne enn hos eldre barn og kan omfatte:

  • sløvhet
  • uttak
  • ingen interesse for leker eller spill
  • ikke smiler eller søker trøst
  • ikke strekker til for å bli hentet

Eldre barn vil vise mer merkbare symptomer på abstinenser, for eksempel:

  • fremstår som vanskelig i sosiale situasjoner
  • unngå trøstende ord eller handlinger fra andre
  • skjule følelser av sinne
  • viser aggressive utbrudd mot jevnaldrende

Hvis RAD fortsetter inn i tenårene, kan det føre til narkotika- eller alkoholmisbruk.

Når barn med RAD blir eldre, kan de utvikle enten hemmet eller hemmet atferd. Noen barn utvikler begge deler.

Uhemmet oppførsel

Symptomer på denne typen atferd inkluderer:

  • oppmerksomhet fra alle, også fremmede
  • hyppige forespørsler om hjelp
  • barnslig oppførsel
  • angst

Hemmet oppførsel

Symptomer på denne typen atferd inkluderer:

  • unngå relasjoner
  • nekte hjelp
  • nekter komfort
  • viser begrensede følelser

Hva forårsaker reaktiv tilknytningsforstyrrelse?

RAD er mer sannsynlig å oppstå når et barn:

  • bor i barnehjem eller institusjon
  • skifter omsorgspersoner, som for eksempel i fosterhjem
  • er adskilt fra omsorgspersoner i lang tid
  • har en mor med fødselsdepresjon

Hvordan diagnostiseres reaktiv tilknytningsforstyrrelse?

For å diagnostisere RAD, må en lege fastslå at spedbarnet eller barnet oppfyller tilstandens kriterier. Kriteriene for RAD inkluderer:

  • ha upassende sosiale relasjoner før fylte 5 år som ikke skyldes forsinkelser i utviklingen
  • være enten upassende sosial med fremmede eller ute av stand til å reagere på interaksjoner med andre
  • ha primære omsorgspersoner som ikke klarer å møte barnets fysiske og følelsesmessige behov

En psykiatrisk utredning av barnet er også nødvendig. Dette kan inkludere:

  • observere og analysere hvordan barnet samhandler med foreldrene
  • detaljering og analyse av barnets atferd i ulike situasjoner
  • undersøke barnets atferd over en periode
  • innhente informasjon om barnets oppførsel fra andre kilder, for eksempel utvidet familie eller lærere
  • detaljer om barnets livshistorie
  • vurdere foreldrenes opplevelse og daglige rutiner med barnet

Legen må også være sikker på at barnets atferdsproblemer ikke skyldes en annen atferdsmessig eller mental tilstand. Symptomene på RAD kan noen ganger ligne:

  • oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD)
  • sosial fobi
  • angstlidelse
  • posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
  • autisme eller autismespekterforstyrrelse

Hva er behandlingsalternativene for reaktiv tilknytningsforstyrrelse?

Etter en psykiatrisk utredning vil barnets lege utarbeide en behandlingsplan. Den viktigste delen av behandlingen er å sikre at barnet er i trygge og pleiende omgivelser.

Det neste trinnet er å forbedre forholdet mellom barnet og deres foreldre eller primære omsorgspersoner. Dette kan ta form av en serie foreldretimer designet for å forbedre foreldreferdighetene. Klasser kan kombineres med familierådgivning for å bidra til å forbedre båndet mellom et barn og deres omsorgspersoner. Gradvis øke nivået av trøstende fysisk kontakt mellom dem vil hjelpe bindingsprosessen.

Spesialpedagogiske tjenester kan hjelpe dersom barnet har det vanskelig på skolen.

I noen tilfeller kan en lege foreskrive medisiner som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) hvis barnet har angst eller depresjon. Eksempler på SSRI inkluderer fluoksetin (Prozac) og sertralin (Zoloft).

Ifølge Nasjonalt institutt for psykisk helse, er fluoksetin den eneste FDA-godkjente SSRI for barn i alderen 8 år og eldre.

Det er viktig å overvåke barn som tar denne typen medisiner for selvmordstanker eller -adferd. Dette er en potensiell bivirkning, men det er uvanlig.

Uten passende og rask behandling kan et barn med RAD utvikle andre relaterte tilstander, som depresjon, angst og PTSD.

Hvordan kan du forebygge reaktiv tilknytningsforstyrrelse?

Du kan redusere sannsynligheten for at barnet ditt utvikler RAD ved å ivareta barnets fysiske og følelsesmessige behov på riktig måte. Dette er spesielt viktig hvis du adopterer et veldig lite barn, spesielt hvis barnet har vært i fosterhjem. Risikoen for RAD er høyere hos barn hvis omsorgspersoner har endret seg ofte.

Det kan være nyttig å snakke med andre foreldre, søke rådgivning eller delta på foreldrekurs. Det er mange bøker skrevet om RAD og sunt foreldreskap som også kan være til hjelp. Snakk med legen din hvis du har problemer som kan påvirke din evne til å ta vare på barnet ditt.

Hva er de langsiktige utsiktene?

Utsiktene for et barn med RAD er gode dersom barnet får riktig behandling så snart som mulig. Det har vært få langtidsstudier av RAD, men leger vet at det kan føre til andre atferdsproblemer senere i livet hvis det ikke blir behandlet. Disse problemene spenner fra ekstrem kontrollerende atferd til selvskading.

Vite mer

Discussion about this post

Recommended

Don't Miss