Typer diabetes og typer insulin

Sammendrag

• Personer med type 1-diabetes må injisere insulin hver dag, ofte opptil fire eller fem ganger per dag.
• Det er forskjellige insulinforsyningsenheter tilgjengelig, som sprøyte og nål, insulinpenn og insulinpumpe.
• Legen din eller diabeteslæreren vil lære deg hvordan du injiserer insulin, hvor og når du skal injisere insulin, og hvordan du lagrer insulin trygt.
• Selv med hjelp fra legen din og diabeteslæreren kan det ta litt tid å finne riktig insulindose for å redusere blodsukkeret til målnivåene.

Diabetes mellitus er en kronisk og potensielt livstruende sykdom, der kroppen mister evnen til å produsere insulin, eller begynner å produsere eller bruke insulin mindre effektivt, noe som resulterer i for høye blodsukkernivåer (hyperglykemi).

Over tid kan blodsukkernivået over det normale området skade øynene, nyrene og nervene, og kan også forårsake hjertesykdom og hjerneslag. Cirka 422 millioner mennesker over hele verden har diabetes, de fleste bor i land med lav inntekt og mellominntekt, og 1,6 millioner dødsfall er direkte forårsaket av diabetes hvert år. Både antall tilfeller og utbredelsen av diabetes har økt jevnlig de siste tiårene.

I vårt land er diabetes en av de raskest voksende kroniske sykdommene. Hovedtyper av diabetes er type 1, type 2 og svangerskapsdiabetes.

Type 1 diabetes

Type 1-diabetes utvikler seg når cellene i bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin. Uten insulin kan ikke glukose komme inn i cellene i musklene for å generere energi. I stedet stiger glukosen i blodet og får en person til å bli ekstremt dårlig. Type 1-diabetes er livstruende hvis insulin ikke tilføres. Personer med type 1-diabetes trenger å injisere insulin resten av livet.

Type 1-diabetes forekommer ofte hos barn og personer under 30 år, men denne sykdommen kan forekomme i alle aldre. Denne sykdommen er ikke forårsaket av livsstilsfaktorer. Den eksakte årsaken til type 1-diabetes er ikke kjent, men forskning viser at noe i miljøet kan utløse denne sykdommen hos en person som har en genetisk risiko.

Kroppens immunsystem angriper og ødelegger betacellene i bukspyttkjertelen etter at personen får et virus, fordi det ser cellene som fremmede. De fleste som er diagnostisert med type 1-diabetes har ikke familiemedlemmer med denne sykdommen.

Type 2 diabetes

Type 2-diabetes utvikler seg når bukspyttkjertelen ikke lager nok insulin, og insulinet som lages, fungerer ikke så bra som det burde (også kjent som insulinresistens). Som et resultat begynner glukosen i blodet å stige over normale nivåer. Halvparten av mennesker med type 2-diabetes vet ikke at de har denne sykdommen, fordi de ikke har noen symptomer.

Type 2-diabetes (en gang kjent som diabetes hos voksne) rammer 85% -90% av alle mennesker med diabetes. Personer som utvikler type 2-diabetes, vil sannsynligvis også ha noen i familien med denne sykdommen. Type 2-diabetes regnes som en sykdom fra livsstil, fordi overvekt og ikke gjør nok fysisk aktivitet øker risikoen for å utvikle type 2-diabetes.

Personer med visse etniske bakgrunner, som polynesisk, asiatisk eller indisk, er mer sannsynlig å utvikle type 2-diabetes.

Når den først diagnostiseres, kan mange mennesker med type 2-diabetes håndtere tilstanden med sunt kosthold og økt fysisk aktivitet.

Over tid vil de fleste med type 2-diabetes trenge diabetes tabletter for å holde blodsukkernivået i målområdet. (Regelmessig blodsukkermåling kan være nødvendig for å holde oversikt over effektiviteten av behandlingen.) Starttiden for bruk av diabetes tabletter varierer etter individuelt behov. Omtrent 50% av mennesker med type 2-diabetes trenger insulininjeksjoner innen 6 til 10 år etter diagnosen.

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes forekommer hos ca 5% -10% av gravide kvinner, og forsvinner vanligvis etter fødselen av babyen. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å utvikle type 2 diabetes senere.

Svangerskapsdiabetes styres vanligvis ved å overvåke blodsukkernivået, se en diett for å få hjelp med en sunn matplan og om mulig ta del i regelmessig fysisk aktivitet. Noen kvinner kan trenge å injisere insulin under graviditeten for å håndtere blodsukkernivået til babyen deres blir født.

Insulin for diabetes

Insulin er et hormon kroppen vår lager for å holde blodsukkernivået innenfor det normale området. Insulin produseres av betaceller i bukspyttkjertelen. Insulins hovedfunksjon er å flytte glukose fra blodet inn i kroppens celler for å generere energi. Hvis du ikke har nok insulin, vil glukosen bygge seg opp i blodet ditt i stedet for å generere energi til kroppen din.

Ved type 1-diabetes lager ikke kroppen noe insulin, derfor må insulin injiseres regelmessig hver dag for å holde seg i live. Ved type 2-diabetes lager ikke kroppen nok insulin, eller insulinet som lages fungerer ikke bra. Det er noen ganger behov for insulininjeksjoner for å håndtere blodsukkernivået.

Bruk av insulin

Personer med type 1-diabetes må injisere insulin hver dag, ofte fire eller fem ganger per dag. De kan bruke en pumpe for å levere insulin; i dette tilfellet må de sette inn et veldig fint plastrør (kanyle) under huden annenhver til tredje dag. Noen ganger må personer med type 2-diabetes også begynne å bruke insulin når diett, fysisk aktivitet og når medisintabletter ikke lenger effektivt kontrollerer blodsukkernivået.

Å måtte begynne å injisere insulin kan være skremmende. Imidlertid er det mye lettere å injisere insulin enn folk flest forestiller seg. Det er forskjellige enheter som kan brukes til å gjøre det enkelt å gi insulin.

Hvis du trenger å begynne å bruke insulin, kan legen din eller diabetespedagog hjelpe deg med utdanning og støtte. De vil lære deg om:

• typen og virkningen av insulinet ditt
• hvordan, hvor og når man skal injisere insulin
• hvordan du bytter injeksjonssted
• hvor du kan få insulinet ditt og hvordan du lagrer insulin trygt
• hvordan du kan håndtere lavt blodsukker
• hvordan du registrerer blodsukkernivået og insulindosene
• som vil hjelpe deg med å justere insulindoser.

Insulindoser forblir vanligvis ikke de samme som startdosen. Legen din eller diabetespedagog vil hjelpe deg med å justere insulinet ditt. En viktig del av insulinjusteringen er regelmessig overvåking og registrering av blodsukker.

Det kan ta litt tid å trygt nå riktig dose insulin for deg. Og fordi insulinbehovet ditt ikke nødvendigvis vil forbli konstant gjennom hele livet, må du se diabeteshelsepersonellet regelmessig for gjennomgang.

Når du begynner å bruke insulin, er det viktig å ha en gjennomgang av en godkjent diettist for å forstå hvordan karbohydrater og insulin fungerer sammen.

Hvis du har type 1-diabetes, er det den ideelle måten å håndtere det å lære å telle karbohydrater og matche insulinet ditt til maten du spiser. Avhengig av hva du spiser, kan dine doser av insulin varierer fra måltid til måltid og dag til dag.

Typer insulin

Hurtigvirkende insulin og korttidsvirkende insulin hjelper til med å redusere blodsukkernivået ved måltidene; og mellomvirkende insulin eller langtidsvirkende insulin hjelper til med å håndtere kroppens generelle behov. Alle typer insulin hjelper til med å håndtere blodsukkernivået.

Insulin er gruppert etter hvor lenge det fungerer i kroppen. De fem forskjellige typene insulin spenner fra hurtigvirkende til langtidsvirkende. Noen typer insulin ser klare ut, mens andre typer er overskyet. Ta kontakt med apoteket ditt om insulinet du tar skal være klart eller uklart.

Før du injiserer et overskyet insulin, må insulinpennen eller hetteglasset rulles forsiktig mellom hendene for å sikre at insulinet er jevnt blandet (til det ser melkaktig ut). Ikke bruk klart insulin hvis det virker uklart.

Ofte trenger folk både hurtigvirkende og lengrevirkende insulin. Alle er forskjellige og trenger forskjellige kombinasjoner.

De fem typer insulin er:

• hurtigvirkende insulin
• korttidsvirkende insulin
• mellomvirkende insulin
• blandet insulin
• langtidsvirkende insulin.

Hurtigvirkende insulin

Hurtigvirkende insulin begynner å virke 2,5 til 20 minutter etter injeksjon. Virkningen av hurtigvirkende insulin er størst mellom en og tre timer etter injeksjonen og kan vare i opptil fem timer. Denne typen insulin virker raskere etter et måltid, i likhet med kroppens naturlige insulin, og reduserer risikoen for lavt blodsukker (blodsukker under 4 mmol / l). Når du bruker denne typen insulin, må du spise umiddelbart etter at du har injisert.

Disse tre hurtigvirkende insulintypene er for tiden tilgjengelige:

• Fiasp og NovoRapid® (insulin aspart)
• Humalog® (insulin lispro)
• Apidra® (insulin glulisin).

Fiasp er et nytt, hurtigvirkende insulin med raskere virkning. Dette insulinet er designet for å forbedre blodsukkernivået etter et måltid.

Korttidsvirkende insulin

Kortvirkende insulin tar lengre tid å begynne å virke enn de hurtigvirkende insulinene.

Kortvirkende insulin begynner å senke blodsukkernivået innen 30 minutter, så du må ha injeksjonen 30 minutter før du spiser. Kortvirkende insulin har maksimal effekt to til fem timer etter injeksjon og varer i seks til åtte timer.

Disse kortvirkende insulinene er for tiden tilgjengelige:

• Actrapid®
• Humulin® R.

Mellomvirkende insulin

Mellomvirkende og langtidsvirkende insuliner kalles ofte bakgrunnsinsulin eller basalinsulin.

Mellomvirkende insuliner er uklar og må blandes godt.

Disse insulinene begynner å virke 60 til 90 minutter etter injeksjonen, når mellom 4 og 12 timer og varer i mellom 16 og 24 timer.

Disse mellomvirkende insulinene er for tiden tilgjengelige:

• Humulin® NPH (et humant isofaninsulin)
• Protaphane® (et humant isofaninsulin).

Langtidsvirkende insulin

Disse langtidsvirkende insulinene er for tiden tilgjengelige:

• Lantus® (glargininsulin) – langsom, jevn frigjøring av insulin uten tilsynelatende toppvirkning. Én injeksjon kan vare opptil 24 timer. Dette insulinet injiseres vanligvis en gang om dagen, men kan tas to ganger daglig.
• Toujeo (glargininsulin) – dette insulinet har en styrke på 300 enheter per ml, så det er tre ganger konsentrasjonen av andre insuliner. Dette insulinet gis en gang om dagen og varer i minst 24 timer. Du bør ikke forveksle det med vanlig Lantus-insulin, som har en styrke på 100 enheter per ml. For sikkerhets skyld leveres Toujeo-insulin kun av en engangspenn. Toujeo gir et langsommere, jevnere glukosenivå spesielt om natten.
• Levemir® (detemir insulin) – langsom, jevn frigjøring av insulin uten tilsynelatende toppvirkning, og kan vare i opptil 18 timer. Dette insulinet injiseres vanligvis to ganger daglig.

Selv om disse insulinene er langtidsvirkende, er de klare og trenger ikke blanding før injeksjonen.

Blandet insulin

Blandet insulin inneholder en forblandet blanding av enten veldig hurtigvirkende insulin eller kortvirkende insulin, sammen med mellomvirkende insulin.

Disse blandede insulinene er for tiden tilgjengelige:

• hurtigvirkende insulin og mellomvirkende insulin
  • Ryzodeg 70:30 (70% langvirkende Degludec, 30% rask Aspart)
  • NovoMix® 30 (30% rask, 70% mellomliggende protaphane)
  • Humalog® Mix 25 (25% rask, 75% mellomliggende Humulin NPH)
  • Humalog® Mix 50 (50% rask, 50% mellomliggende Humulin NPH)
• korttidsvirkende insulin og mellomvirkende insulin
  • Mixtard® 30/70 (30% kort, 70% mellomliggende protaphane)
  • Mixtard® 50/50 (50% kort, 50% mellomliggende protaphane)
  • Humulin® 30/70 (30% kort, 70% mellomliggende Humulin NPH).