Arteriogram

Typer arteriogrammer

Arteriogrammer kan brukes i mange områder av kroppen. Noen av de mer vanlige typene er:

• aorta angiografi (aorta)

• cerebral angiografi (hjerne)

• koronar angiografi (hjerte)

• ekstremitetsarteriografi (ekstremiteter: armer, ben, hender og føtter)

• fluorescein angiografi (deler av øyet: netthinnen og årehinnen)

• lungeangiografi (lunger)

• nyrearteriografi (nyrer)

Forberedelse til prosedyren

Hvordan du forbereder deg på arteriogrammet ditt avhenger av kroppsdelen som er involvert. Det er imidlertid visse ting du bør gjøre uavhengig av typen arteriogram du gjennomgår.

Først er det viktig å fortelle legen din hvilke medisiner og kosttilskudd du tar. Du må kanskje slutte å ta medisiner som påvirker blodpropp, for eksempel aspirin eller blodfortynnende medisiner. Du må kanskje også slutte å røyke før prosedyren.

Fortell legen din om kjente allergier du har mot medisiner, skalldyr, jod eller røntgenkontrastmateriale. Du bør også fortelle legen din om du har noen historie med problemer med blodpropp. Også, hvis du er gravid, sørg for å fortelle legen din.

Legen din vil gi deg beskjed om du kan spise eller drikke før testen. Den nødvendige fastetiden avhenger av typen arteriogram som gjøres.

Hvordan utføres et arteriogram?

Detaljene i prosedyren din avhenger av den involverte kroppsdelen. Under et cerebralt angiogram, for eksempel, vil hodet ditt holdes på plass for å produsere et klart bilde under prosedyren.

Imidlertid er den generelle prosedyren lik på noen måter. Før prosedyren kan legen din få deg til å ta et beroligende middel.

Under prosedyren vil du sitte eller ligge. Legen din vil sette inn et kateter i en arterie, vanligvis i beinet ditt. Legen din vil lede dette kateteret gjennom blodårene dine for å nå riktig område. Deretter vil kontrastmateriale sprøytes inn i kateteret, og dette fargestoffet vil strømme inn i de omkringliggende arteriene.

Legen din vil bruke røntgenbilder for å følge fargestoffets vei gjennom arteriene dine. Dette bidrar til å avdekke eventuelle blokkeringer. Prosedyren kan også avdekke arteriell skade eller innsnevring.

Kateteret vil være nær området for blokkering som kan bli funnet, så legen din kan bruke kateteret til å behandle problemet under prosedyren. For eksempel kan legen din administrere medisiner gjennom kateteret for å løse en blodpropp.

Mulige funn og resultater

Et arteriogram kan hjelpe leger med å oppdage flere tilstander og abnormiteter. Disse inkluderer:

• aneurisme
• blokkering
• blødning
• betennelse
• innsnevring av blodårer
• trombose
• svulst

Legen din vil bruke funnene til å finne ut hvordan du best kan behandle din spesielle tilstand.

Risikoer

Generelle risikoer ved et arteriogram inkluderer:

• smerte
• blør
• infeksjon på stedet hvor kateteret ble satt inn
• blodpropp
• skade på blodårer

Andre risikoer inkluderer en allergisk reaksjon på fargestoffet eller nyreskade fra fargestoffet som brukes. Noen kan også oppleve blodpropp eller skade på blodkar.

Spesifikke typer arteriogrammer kan medføre ytterligere risiko. Selv om det er sjeldent, kan en koronararteriografi føre til lavt blodtrykk, hjerneslag eller hjerteinfarkt. I følge NIH forekommer alvorlige komplikasjoner fra en koronar angiografi i 1 av 500 til 1 av 1000 tilfeller.

Hva du kan forvente etter prosedyren

Etter at legen har fjernet kateteret, vil det påføres trykk på innføringsstedet.

Avhengig av plasseringen av innsettingsstedet og typen arteriogram, kan det hende du må ligge på ryggen eller holde en bestemt kroppsdel ​​i ro i opptil flere timer etter inngrepet.

Legen din vil gi deg spesifikke instruksjoner angående fysisk aktivitet og sårbehandling. Generelt bør du unngå anstrengende fysisk aktivitet i opptil en uke. Du bør også holde bandasjen tørr på innføringsstedet i ca. to dager.