Med Norge
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

  • Informasjon om medisiner
    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

  • Helsevesen
    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
    • All
    • Andre sykdommer
    • Fordøyelsessykdommer
    • Hudsykdommer
    • Kreft
    • Smittsomme og parasittiske sykdommer
    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Skjoldbruskkjertel: symptomer, årsaker, diagnose, behandling

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Diagnostisering og behandling av Lyme -sykdom i senere stadium

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

    Kronisk hyperventilasjon: Årsaker, symptomer og behandling

  • Informasjon om medisiner
    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

    Forklaring om virkningsmekanismen til aprocitentan medisinering

  • Helsevesen
    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Uforklarlig muskelsmerter i armer og ben: Årsak og behandling

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Unngå grapefrukt når du tar atorvastatinmedisin

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Funksjoner, effekter av prostaglandiner i svangerskapet

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

    Oksidativt stress: Årsaker, effekter og forebygging

No Result
View All Result
Med Norge
No Result
View All Result
Home Sykdommer Andre sykdommer

Gastrointestinale (GI) eksamener: definisjon og prosedyre

Dr. Torfinn Hambro by Dr. Torfinn Hambro
05/03/2022
0
Gastrointestinale (GI)-undersøkelser er røntgenundersøkelser som undersøker mage-tarmkanalen din, inkludert spiserøret, magen, tynntarmen, tykktarmen og endetarmen. En type røntgen som kalles fluoroskopi lar helsepersonell ta videobilder av organene i aksjon. Det er ulike variasjoner, avhengig av hvilke organer som undersøkes.

Oversikt

Hva er gastrointestinale undersøkelser?

Fordøyelsessystemet ditt består av en rekke organer som hjelper til med å behandle mat fra dens inngang ved munnen til dens utgang ved anus. Selv om organene har forskjellige funksjoner, er de faktisk alle en rørlignende vei, kalt mage-tarmkanalen (GI). Røntgenundersøkelser av GI-kanalen gjør det mulig for helsepersonell å finne problemer i disse organene. For å diagnostisere gastrointestinale sykdommer foretrekker helsepersonell en type røntgen som kalles fluoroskopi, som tar videobilder av organene i aksjon. Det finnes ulike varianter av testen, avhengig av hvilke organer som undersøkes.

Hva er de forskjellige typene gastrointestinale (GI) eksamener?

Vanlige GI-eksamener inkluderer:

  • Bariumsvelgetest (esophagram): En undersøkelse av spiserøret mens den svelger. (Omtrentlig tid: en time.)
  • Øvre GI-serien: En undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen (øvre tynntarm) mens de fordøyes. (Omtrentlig tid: en til en og 1/2 time.)
  • Tynntarm-serien: En undersøkelse av tynntarmen (tynntarmen) mens den fordøyes. (Omtrentlig tid: to til fire timer.)
  • Barium Klyster eller nedre tarmserie: En undersøkelse av nedre tynntarm (ileum), tykktarm og endetarm (tykktarm). (Omtrentlig tid: en til to timer.)

Hvorfor skulle jeg trenge en GI-eksamen?

GI-eksamener gis for å bestemme årsakene til mystiske gastrointestinale symptomer, inkludert:

  • Vanskeligheter med å svelge.

  • Alvorlig fordøyelsesbesvær.

  • Tilbakeløp.

  • Magesmerter.

  • Diaré.

  • Oppkast.

  • Blod i bæsj.

Hva diagnostiserer GI-undersøkelser?

GI-eksamener kan screene for en rekke kjente tilstander, inkludert:

  • Sår.

  • Tumorer.
  • Polypper.

  • Hiatal brokk.

  • Divertikulose og divertikulitt.

  • Esofagusvaricer.

  • Barretts spiserør.

  • Intestinal metaplasi.

  • Dysfagi.

  • GERD (kronisk sur refluks).

  • Laryngofaryngeal refluks.

  • Gastritt.

  • Enteritt.
  • Gastroenteritt (mageinfluensa).

  • Irritabel tarmsyndrom (IBS).

  • Inflammatorisk tarmsykdom.

Hvor vil jeg motta en GI-eksamen?

Fluoroskopiske gastrointestinale undersøkelser kan utføres på et legekontor, et kommersielt røntgenanlegg eller et sykehus.

Hvem utfører GI-eksamener?

Alle gastrointestinale undersøkelser utføres og tolkes av registrerte og lisensierte teknologer og styresertifiserte radiologer.

Testdetaljer

Hvordan fungerer en fluoroskopi?

Som en standard røntgenmaskin, er et fluoroskop en bildebehandlingsmaskin som tar bilder av innsiden av kroppen din. Men i stedet for å ta isolerte øyeblikksbilder, sender en fluoroskopi en kontinuerlig røntgenstråle gjennom kroppen din, som produserer kontinuerlige bilder på en skjerm i sanntid. Så i stedet for å utvikle bilder, kan helsepersonell se en video av organene dine i aksjon. Dette lar dem identifisere problemer med organfunksjonen din og fremhever eventuelle hindringer som oppstår i GI-kanalen. Det vil også avsløre eventuelle abnormiteter i størrelsen, formen eller plasseringen av organene.

De fleste fluoroskopiundersøkelser krever et kontrastmiddel kalt barium for å belegge de indre organene og hjelpe dem å vises bedre på bilder. Du kan bli bedt om å drikke en bariumløsning, eller den kan bli levert inn i endetarmen av et klyster. Det avhenger av om helsepersonell prøver å se de øvre organene eller de nedre organene i mage-tarmkanalen. En «øvre GI-test» undersøker spiserøret, magesekken og den første delen av tynntarmen (duodenum). En «lavere GI-test» undersøker den nedre delen av tynntarmen (ileum) og tykktarmen, inkludert tykktarmen og endetarmen.

Hvordan bør jeg forberede meg til en GI-eksamen?

Det er veldig viktig å forberede seg skikkelig til en GI-eksamen. Helsepersonell vil gi deg spesifikke retningslinjer du skal følge i dagene frem til testen din, avhengig av hvilken type test du skal ha. Du kan bli bedt om å følge en diett, faste eller ta avføringsmidler for å rense ut tarmene. Du vil bli bedt om å unngå røyking og visse medisiner i et par dager.

På eksamensdagen vil du bli bedt om å legge igjen verdisaker som smykker og kredittkort hjemme og skifte til sykehuskjole. Gi beskjed til teknologen din på forhånd hvis du er gravid eller ammer, har insulinpumpe, har kjente allergier som kan være i kontrastmidlet eller har problemer med å ligge i forskjellige stillinger.

Hva skjer under en GI-eksamen?

For en øvre GI-eksamen: Du vil begynne å stå på et vippbart røntgenbord. Røntgenteknologen vil sikre deg til bordet med stropper, i tilfelle du må vippes bakover under eksamen. De kan gi deg et mildt beroligende middel, om nødvendig.

Under testen vil du drikke en kontrastløsning som inneholder barium for å fremheve de øvre organene og hvordan de behandler løsningen. Barium er et hvitt, krittaktig stoff, som er flott for å fremheve svart-hvitt-bilder, men ikke like bra for å smake. Det vil bli søtet og smaksatt for deg, men det smaker fortsatt krittaktig.

Du vil nippe til tykkere og tynnere blandinger av løsningen gjennom hele testen på forespørsel fra helsepersonell – vanligvis omtrent 12 gram totalt. Annet enn bariumløsningen du må drikke, skal det være lite eller ingen ubehag under eksamen.

For en lavere GI-eksamen: Du begynner med å ligge på siden på et vippbart røntgenbord satt i horisontal posisjon. En røntgenteknolog vil sikre deg med stropper og deretter levere et klyster av bariumkontrastløsning. Kontrastløsningen vil fylle den nedre mage-tarmkanalen, og fremheve den nedre tynntarmen og tykktarmen.

Under testen vil bordet vippes i forskjellige vinkler for å hjelpe til med å spre bariumløsningen over hele kroppen din og presentere forskjellige syn på fluoroskopet. I noen tilfeller kan teknologen injisere luft inn i endetarmen for å gi ytterligere kontrast på røntgenstrålene.

Den nedre GI-testen kan forårsake noe ubehag, inkludert gass, kramper og sterk trang til å bæsj. Etter at de første røntgenbildene er tatt, vil du bli hjulpet på badet eller gitt et sengetøy, og du blir bedt om å bevege tarmen for å få ut så mye som mulig av bariumet. Deretter vil du gå tilbake til røntgenundersøkelsesrommet for flere røntgenbilder, denne gangen ser du på bariumløsningen som er igjen på slimhinnen i tarmen din.

Hva kan jeg forvente etter GI-eksamenen?

  • Vanligvis kan du gjenoppta dine normale aktiviteter og kosthold med en gang.
  • Du vil bli oppfordret til å drikke rikelig med væske for å fjerne bariumet.
  • Du kan ha hvit avføring i noen dager mens det kritthvite bariumet passerer gjennom deg.
  • Noen ganger vil barium forårsake midlertidig diaré eller forstoppelse, men dette bør gå over av seg selv i løpet av en dag eller så.

Er GI-eksamener trygge?

  • Fluoroskopiske undersøkelser er ikke-invasive og praktisk talt risikofrie. Fordelene oppveier nesten alltid de lave risikoene.
  • Det er lav risiko for allergisk reaksjon på noen av stoffene i kontrastløsningen hvis du ikke har vært utsatt for dem før.
  • Stråleeksponeringen fra gjennomlysning er større enn den er fra standard still-røntgen, men den anses fortsatt som ufarlig. Risikoen vil komme fra gjentatt eksponering over en kort periode. Så ikke få tatt flere røntgenbilder på rad. Og som alltid, unngå eksponering hvis du er gravid.
  • Risikoen for infeksjon er svært lav med både øvre og nedre GI-tester.
  • Den ekstra risikoen forbundet med den nedre GI-testen, selv om den er svært lav, er risikoen for en rift i tarmveggen. Skulle dette skje, kan kirurgi være nødvendig.

Resultater og oppfølging

Når får jeg resultatene av GI-eksamenen min?

Resultatene av din gastrointestinale undersøkelse bør være tilgjengelig for legen din innen 24 timer etter testen, mandag til fredag. Helsepersonell vil diskutere testresultatene med deg.

Fluoroskopiske gastrointestinale (GI)-undersøkelser er enkle, smertefrie og ekstremt nyttige for å komme til roten av dine gastrointestinale problemer. Hvis du har noen uforklarlige symptomer mellom svelging av mat og måten den kommer ut på, er det en GI-test for deg. Gi oss et par timer av tiden din til å ta en titt inn i fordøyelsesorganene dine. Vi snakker deg gjennom prosessen, og vi vil ha resultater å diskutere med deg innen en dag eller to.

Tags: healthknowledge about disease treatment
Dr. Torfinn Hambro

Dr. Torfinn Hambro

Vite mer

Hva du trenger å vite om VA-fordeler for utmattende migreneanfall
Andre sykdommer

Hva du trenger å vite om VA-fordeler for utmattende migreneanfall

16/03/2024
Spør advokaten: Hvordan få støtten du trenger for MS
Andre sykdommer

Spør advokaten: Hvordan få støtten du trenger for MS

12/03/2024
Oversikt over benigne hypofysesvulster
Andre sykdommer

Oversikt over benigne hypofysesvulster

11/03/2024
Hvordan navigere i Ramadan når du har en spiseforstyrrelse
Andre sykdommer

Hvordan navigere i Ramadan når du har en spiseforstyrrelse

08/03/2024
Kan problemer med temporomandibulære ledd forårsake hevelse i ansiktet?
Andre sykdommer

Kan problemer med temporomandibulære ledd forårsake hevelse i ansiktet?

08/03/2024
Forstå hvordan CBD interagerer med stoffskiftet ditt
Andre sykdommer

Forstå hvordan CBD interagerer med stoffskiftet ditt

08/03/2024
6 måter å fremme motstandskraft med MS
Andre sykdommer

6 måter å fremme motstandskraft med MS

02/03/2024
Hva du bør vite om medikamentindusert trombocytopeni
Andre sykdommer

Hva du bør vite om medikamentindusert trombocytopeni

01/03/2024
Hva er antitrombotisk terapi?
Andre sykdommer

Hva er antitrombotisk terapi?

23/02/2024

Discussion about this post

Recommended

Forstå og behandle muskeldysmorfi

Forstå og behandle muskeldysmorfi

3 år ago
Emosjonell modenhet: Hvordan det ser ut

Emosjonell modenhet: Hvordan det ser ut

3 år ago

Don't Miss

Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

Økt antall hvite blodlegemer og tretthet: årsaker og behandling

21/06/2025
Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

Bivirkninger av sparsentan (Filspari) og hvordan du kan redusere dem

16/06/2025
8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

8 bivirkninger av macitentan og hvordan du kan minimere dem

10/06/2025
Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

Forklaring om virkningsmekanismen til macitentan-medisinen

04/06/2025
Med Norge

Innholdet på dette nettstedet er kun ment for informasjons- og utdanningsformål. Rådfør deg med lege for medisinsk råd, behandling eller diagnose.

No Result
View All Result
  • Home
  • Sykdommer
  • Informasjon om medisiner
  • Helsevesen