Hva du trenger å vite om panikklidelse

Hva er panikklidelse?

Panikklidelse oppstår når du opplever tilbakevendende, uventede panikkanfall.

Du kan ha et panikkanfall når du føler plutselig, overveldende redsel som ikke har noen åpenbar årsak. Det kan også være fysiske symptomer, for eksempel et løpende hjerte, pustevansker og svette.

De Diagnostisk og statistisk håndbok for psykiske lidelser, femte utgave (DSM-5) definerer et panikkanfall som “en brå bølge av intens frykt eller intenst ubehag som når en topp i løpet av minutter.”

De fleste opplever et panikkanfall en eller to ganger i løpet av livet. I følge en studie fra 2019, 2 til 4 prosent av mennesker har en panikklidelse.

Panikklidelse er definert av minst 1 måned med vedvarende frykt for at panikkanfall (eller deres effekter) skal gjenta seg.

Symptomer på panikklidelse begynner ofte å dukke opp hos unge voksne mellom 20 og 24 år. Du kan ha en panikklidelse hvis du har hatt fire eller flere panikkanfall, eller du lever i frykt for å få et nytt panikkanfall etter å ha opplevd ett.

Selv om symptomene på panikklidelse kan være overveldende og skremmende, kan de håndteres og forbedres med behandling. Å søke behandling er den viktigste delen av å redusere symptomer og forbedre livskvaliteten.

Hvordan et panikkanfall føles

Panikkanfall produserer intens frykt som begynner plutselig, ofte uten forvarsel. Et angrep varer vanligvis i 5 til 20 minutter. I ekstreme tilfeller kan symptomene vare i mer enn 1 time. Opplevelsen er forskjellig for alle, og symptomene varierer ofte.

Vanlige symptomer assosiert med et panikkanfall inkluderer:

• rask puls eller hjertebank

• kortpustethet
• føler at du blir kvalt

• svimmelhet eller svimmelhet

• svimmelhet
• kvalme

• svette eller frysninger

• risting eller skjelving
• endringer i din mentale tilstand, for eksempel en følelse av derealisering (følelse av uvirkelighet) eller depersonalisering (å være løsrevet fra seg selv)
• nummenhet eller prikking i hender eller føtter
• brystsmerter eller tetthet
• frykt for at du kan dø

Symptomene på et panikkanfall oppstår ofte uten klar grunn. Vanligvis er symptomene ikke proporsjonale med farenivået som eksisterer i miljøet ditt.

Fordi disse angrepene ikke kan forutsies, kan de påvirke hverdagen din betydelig.

Årsaker til panikklidelse

Årsakene til panikklidelse er ikke klart forstått.

Noen undersøkelser har vist at panikklidelse kan være genetisk knyttet, mens andre studier ikke har funnet en sterk sammenheng mellom panikklidelse og en persons genetikk.

Panikklidelse er også assosiert med betydelige endringer i livet. Å dra på college, gifte seg eller få ditt første barn er alle store livsoverganger som kan skape stress og føre til utvikling av panikklidelse.

Frykt for et panikkanfall eller tilbakekalling av et panikkanfall kan resultere i et nytt anfall.

Behandlingsmuligheter

Behandling for panikklidelse fokuserer på å redusere eller eliminere symptomene dine. Dette oppnås gjennom terapi med en kvalifisert profesjonell og, i noen tilfeller, medisiner.

Terapi involverer vanligvis kognitiv atferdsterapi (CBT). Denne terapien lærer deg å endre tanker og handlinger slik at du kan forstå panikkanfallene dine og håndtere frykten din.

Medisiner som brukes til å behandle panikklidelse kan inkludere selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), som er en klasse antidepressiva. SSRI foreskrevet for panikklidelse kan omfatte:

• fluoksetin (Prozac)

• paroksetin (Paxil)

• sertralin (Zoloft)

Andre medisiner som noen ganger brukes til å behandle panikklidelse inkluderer:

• serotonin-noradrenalin reopptakshemmere (SNRI), som også er antidepressiva

• monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere), som er antidepressiva som brukes sjelden på grunn av sjeldne, men alvorlige bivirkninger

• medikamenter mot anfall

• benzodiazepiner (ofte brukt som beroligende midler), inkludert alprazolam (Xanax) eller klonazepam (Klonopin)

I tillegg til disse behandlingene er det en rekke tiltak du kan ta hjemme for å redusere symptomene dine. Eksempler inkluderer:

• opprettholde en vanlig timeplan
• trener regelmessig
• får nok søvn
• unngå sentralstimulerende midler som koffein

Risikofaktorer for panikklidelse

Selv om årsakene til panikklidelse ikke er klart forstått, indikerer informasjon om tilstanden at visse grupper er mer sannsynlig å utvikle den.

Spesielt kvinner er mer sannsynlig enn menn for å utvikle tilstanden, ifølge Nasjonalt institutt for psykisk helse. Generelt viser forskning at angstlidelser som panikklidelse er mer vanlig hos kvinner enn hos menn.

Panikklidelse er også mer vanlig hos tenåringer og unge voksne enn i andre aldersgrupper.

Komplikasjoner av panikklidelse

Hvis den ikke behandles, kan panikklidelse ha en betydelig effekt på dagliglivet ditt. Komplikasjoner inkluderer:

• selvmordstanker
• depresjon
• agorafobi
• forsinket utvikling hos barn og tenåringer, da frykt for å få et panikkanfall kan gjøre det vanskelig å gå på skolen eller opprettholde relasjoner

Forekomsten av rusforstyrrelser og alkoholmisbruk er høye blant personer med angstlidelser. Mer forskning er nødvendig for å avgjøre om angstlidelser forårsaker rus- og alkoholmisbruk eller omvendt.

Hvordan få en diagnose

Hvis du opplever symptomer på et panikkanfall for første gang, kan det være lurt å søke akutt medisinsk hjelp. De fleste som får et panikkanfall for første gang tror de har et hjerteinfarkt. Det kan være vanskelig å skille symptomene uten hjelp fra en lege.

Mens du er på legevakten, vil en helsepersonell utføre flere tester for å se om symptomene dine er forårsaket av et hjerteinfarkt. De kan ta blodprøver for å utelukke andre tilstander som kan forårsake lignende symptomer, eller et elektrokardiogram (EKG eller EKG) for å sjekke hjertefunksjonen din.

Hvis de fastslår at du ikke trenger akutthjelp, vil du bli henvist tilbake til primærhelsetjenesten din, hvis du har en.

Din primære helsepersonell kan utføre en mental helseundersøkelse og spørre om symptomene dine. Alle andre medisinske lidelser vil bli utelukket før din primærlege stiller en diagnose av panikklidelse.

En psykisk helsepersonell kan også diagnostisere panikklidelse.

Kan det forhindres?

Panikklidelse er ofte en langvarig tilstand som kan være vanskelig å behandle.

Noen mennesker med denne lidelsen reagerer ikke godt på behandlingen. Andre kan ha perioder hvor de ikke har noen symptomer og perioder hvor symptomene er ganske intense. De fleste med panikklidelse vil oppleve en viss symptomlindring gjennom behandling.

Det er kanskje ikke mulig å forhindre panikklidelse. Du kan imidlertid arbeide for å redusere symptomene dine ved kun å bruke stoffer som foreskrevet og unngå alkohol og sentralstimulerende midler.

Det er også nyttig å legge merke til om du har symptomer på angst etter en plagsom livshendelse. Hvis du er plaget av noe du har opplevd eller ble utsatt for, diskuter situasjonen med din primærhelsepersonell eller en psykisk helsepersonell.