Jeg deler min personlige cellegiftdagbok for å hjelpe folk som går gjennom behandlinger. Jeg snakker om Doxil og Avastin bivirkninger, ileostomiposen min, hårtap og tretthet.
Helse og velvære berører hver enkelt av oss forskjellig. Dette er en persons historie.
«Du har kreft.» Ingen vil noen gang høre disse ordene. Spesielt når du er 23.
Men det var det legen min fortalte meg da jeg fikk diagnosen avansert stadium 3 eggstokkreft. Jeg må begynne med cellegiftbehandling med en gang og få behandlinger en gang i uken, hver uke.
Jeg visste knapt noe om cellegift da jeg fikk diagnosen min.
Da jeg kom nærmere min første runde med cellegift – omtrent to uker etter diagnosen min – begynte jeg å høre skrekkhistorier om folk som ble ekstremt syke av behandlingene deres. Det begynner å sette seg inn at cellegift kan være veldig tøft for kroppen din.
Å si at jeg var livredd ville være en underdrivelse. Jeg tror omtrent hver eneste følelse traff meg uken med min første runde med cellegift.
Jeg husker at jeg gikk inn på infusjonssenteret for min første behandling og følte at overveldende angst tok overhånd. Jeg ble sjokkert over at jeg plutselig ble så engstelig, for på hele bilturen til cellegift følte jeg meg selvsikker og sterk. Men i det øyeblikket føttene mine traff fortauet, skyllet frykten og angsten over meg.
Under flere runder med cellegift førte jeg en dagbok for å spore hvordan jeg hadde det og hvordan kroppen min taklet alt.
Selv om alle opplever cellegift forskjellig, håper jeg at disse bidragene hjelper deg til å føle deg støttet mens du bekjemper kreft.
Cheyanns cellegiftdagbok
3. august 2016
Jeg ble nettopp diagnostisert med stadium 3 eggstokkreft. Jeg kan ikke tro dette! Hvordan i all verden har jeg kreft? Jeg er frisk og bare 23!
Jeg er livredd, men jeg vet at jeg kommer til å klare meg. Jeg kjente denne freden skylle over meg da min OB-GYN fortalte meg nyhetene. Jeg er fortsatt redd, men jeg vet at jeg kommer meg gjennom dette, for det er det eneste valget jeg har.
23. august 2016
I dag var min første runde med cellegift. Det var en veldig lang dag, så jeg er utslitt. Kroppen min er fysisk sliten, men sinnet mitt er helt våkent. Sykepleieren sa at det er på grunn av steroidet de gir meg før cellegift… Jeg antar at jeg kan være oppe i 72 timer. Dette bør være interessant.
Jeg skal innrømme at jeg var et vrak før cellegift. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg kunne forvente. For alt jeg visste, ville jeg sitte i en romskipsliknende ting og skulle bli slått ut av cellegift. Jeg trodde det kom til å gjøre vondt eller brenne.
Da jeg satte meg ned i cellegiftstolen (som ikke var et romskip), begynte jeg å gråte med en gang. Jeg var så redd, så nervøs, så sint, og jeg klarte ikke å slutte å riste.
Sykepleieren min sørget for at jeg var OK, og gikk deretter ut og hentet Kaleb, mannen min, for meg. Vi hadde ingen anelse om at han kunne være med meg under infusjonen. Når han kom tilbake dit med meg, var jeg bra.
Jeg tror behandlingen varte i omtrent syv timer. De sa at det bare blir så lenge en gang i måneden, når jeg får doble cellegiftdoser.
Totalt sett var min første dag med cellegift mye mindre skummel enn jeg trodde den skulle være. Jeg har ikke hatt noen bivirkninger enda utover å være sliten, men jeg vil tydeligvis begynne å se faktiske bivirkninger av medisinene om omtrent to uker til.
22. september 2016
Jeg er i Seattle nå og skal bo her til denne kreften er borte. Familien min trodde det ville være best om jeg kom hit for å få en second opinion og også hjelpe meg og Kaleb mens vi går gjennom dette.
Jeg møtte den nye legen min i dag, og jeg elsker henne bare så mye! Hun får meg ikke til å føle meg som en annen pasient, men som et familiemedlem. Jeg begynner med cellegift her oppe, men vi ble informert om at krefttypen jeg kjemper mot er lavgradig serøs eggstokk, noe som er sjeldent for min alder. Dessverre er den også motstandsdyktig mot cellegift.
Hun sa aldri at det ikke kan kureres, men det kan være veldig vanskelig.
Jeg har allerede mistet tellingen på antall cellegiftbehandlinger jeg har fått, men heldigvis er den eneste bivirkningen jeg har hatt hårtap.
Jeg barberte hodet noen få
uker siden, og det er faktisk litt deilig å være skallet. Nå trenger jeg ikke gjøre mitt
hår hele tiden!
Jeg føler meg fortsatt som meg selv, selv om jeg går ned i vekt av cellegift, noe som er vondt. Men det kan være verre, og jeg er takknemlig for at hår og vekttap er de eneste bivirkningene jeg opplever så langt.
5. november 2016
Det er omtrent fem dager etter den store kreftoperasjonen jeg hadde på Halloween. Jeg har det så vondt.
Det gjør vondt å hoste, det gjør vondt å bevege seg, det gjør til og med vondt å puste noen ganger.
Kirurgi skulle bare vare i fem timer, men jeg tror den endte opp med å vare i 6 1/2 time. Jeg hadde en full hysterektomi og milten, blindtarmen, galleblæren, en del av blæren og fem svulster ble fjernet. En svulst var på størrelse med en badeball og veide 5 pund.
Jeg fikk også fjernet en del av tykktarmen, noe som førte til at en midlertidig ileostomipose ble satt på plass.
Jeg har fortsatt vanskelig for å se på denne tingen. Posen hektes til en åpning i magen min, kalt en stomi, og det er slik jeg vil bæsje en stund. Dette er sprøtt og kult på samme tid. Menneskekroppen er en vill ting!
Jeg skal være fri for cellegift i omtrent to måneder slik at kroppen min kan komme seg og helbrede etter operasjonen.
Legen min ga noen skremmende nyheter. Hun var i stand til å få ut all kreften hun kunne se under operasjonen, men lymfeknutene og milten min hadde kreft i seg, og hun er ikke sikker på om de vil kunne kureres.
Jeg regnes som trinn 4 nå. Det var vanskelig å høre.
Men den varme følelsen skyllet over meg igjen, og det neste jeg visste, smiler jeg til legen min og sa til henne: «Jeg skal klare meg, bare se på».
Selvfølgelig er jeg det
redd, men jeg vil ikke la den negativiteten fylle tankene mine. Denne kreften kan slås
og VIL BLI SLÅTT!
12. januar 2017
Jeg kan ikke tro at det allerede er 2017! Jeg startet på en ny dose cellegift i dag, som er Doxil-Avastin. Doxil er tilsynelatende kjent som den «røde djevelen» og er ekstremt grov.
Denne Doxil er ingen spøk! Jeg kan ikke trene på fem dager, jeg må ta lunken dusj, bruke lunkent vann til alt, ha på meg løstsittende klær, og kan ikke bli for varm, ellers kan jeg få hånd- og fotsyndrom, hvor hendene og føttene begynner å få blemmer og flasse. Det er definitivt noe jeg skal prøve å unngå!
Oppdater: Klokken er omtrent 01.00 neste morgen. Jeg er lys våken på grunn av steroidet, men så langt føles ingenting annerledes enn de siste rundene med cellegift.
Jeg har lagt merke til at det å drikke litt varm grønn te før jeg legger meg hjelper meg å sove … i noen timer. Jeg kan få kanskje fire timers søvn før jeg er lysvåken igjen, noe som er bedre enn ingen søvn, som før. Varm grønn te for seieren!
22. mars 2017
Jeg har nettopp fjernet ileostomiposen min! Jeg kan ikke tro at det endelig er borte. Det har vært deilig å være fri for cellegift igjen.
Før hver operasjon, tar legen min meg av cellegift ca. en måned før og holder meg deretter unna cellegift i ca. to måneder etter.
Doxil er den eneste formen for cellegift jeg hadde en bivirkning av i tillegg til det vanlige hårtap, vekttap og å være sliten. Jeg ville ikke fått blemmer på hender eller føtter, men jeg ville fått blemmer på tungen! Spesielt hvis jeg spiste mat som hadde mye syre, som frukt. Blemmene var så ille første gang at jeg ikke kunne spise eller snakke på fem dager.
Tennene mine ville brenne blemmene hvis de rørte ved dem. Det var forferdelig. Legen min ga meg magisk munnvann som bedøvet hele munnen og hjalp mye.
Legen min og jeg fikk en ny spilleplan sammen. Jeg skal ta en skanning om et par måneder for å se om Doxil-Avastin-behandlingene virker.
3. november 2017
Jeg fikk akkurat oppringningen. Jeg hadde en PET-skanning her om dagen, og legen min ringte meg nettopp med resultatene. Det er ingen tegn på sykdom!
Ingenting lyste opp på skanningen, ikke engang lymfeknutene mine! Jeg har vært nervøs de siste par dagene og ventet på denne samtalen, og dagene frem til skanningen min var jeg bare et nervevrak!
Legen min vil beholde meg på Avastin, som er en form for vedlikeholdskjemo, og ta meg av Doxil, fordi hun ikke tror Doxil faktisk gjør noe for meg. Det beste er at Avastin-behandlingen bare varer 30 minutter hver tredje uke.
Jeg tar også letrozol, som er en oral form for cellegift, og legen min vil ha meg på det resten av livet.
5. april 2018
Jeg har mistet tellingen på hvor mange runder med cellegift jeg har fått. Det føles som rundt 500, men det kan være en overdrivelse.
Jeg fikk superspennende nyheter i dag. Jeg trodde jeg skulle være på Avastin resten av livet, men det ser ut til at 27. april 2018 blir min siste runde med cellegift!! Jeg trodde aldri at denne dagen skulle komme!
Jeg er så overveldet av så mange fantastiske følelser. Jeg kan ikke slutte å gråte – glade tårer, selvfølgelig. Jeg føler at en enorm vekt har blitt løftet av skuldrene mine. 27. april kan ikke komme fort nok!
Å se tilbake og se meg selv sitte i cellegiftstolen for første gang i 2016 og tenke på å sitte i cellegiftstolen for siste gang den 27. bringer frem så mange følelser og så mange tårer.
Jeg visste aldri hvor sterk jeg var før kroppen min ble presset til det ytterste. Jeg visste aldri hvor sterk jeg var mentalt, før tankene mine ble presset lenger enn jeg trodde det kunne bli presset til.
Jeg har lært at hver dag ikke alltid kommer til å være den beste dagen din, men du kan alltid gjøre den verste dagen din til en god dag ved å snu holdningen din.
Jeg tror at min positive holdning, ikke bare under kreft, men under cellegiftbehandlingene, hjalp meg med å takle hverdagen, uansett hvor tøffe ting var.
Basert i Seattle, Washington, er Cheyann en påvirker på sosiale medier og skaperen bak den populære Instagram-kontoen @cheymarie_fit og YouTube-kanal Cheyann Shaw. I en alder av 23 ble hun diagnostisert med stadium 4 lavgradig serøs eggstokkreft, og gjorde sosiale medier om til kanaler for styrke, myndiggjøring og egenkjærlighet. Cheyann er nå 25, og det er ingen tegn på sykdom. Cheyann har vist verden at uansett hvilken storm du møter, kan du og du kommer deg gjennom den.
Discussion about this post