Vokseninkontinens: Hva du bør vite

Hva er symptomene?

Vokseninkontinens er ikke en tilstand – det er et symptom på et annet problem. Det er fem typer inkontinens, og hver manifesterer seg litt annerledes:

• Urgeinkontinens, også kalt overaktiv blære: Du føler ofte en plutselig, intens trang til å urinere. Noen ganger lekker du.
• Stressinkontinens: En hoste, nysing eller latter kan få deg til å lekke urin.
• Overløpsinkontinens: Urinen drypper ofte ut. Du kan ikke tømme blæren helt når du bruker badet.
• Funksjonell inkontinens: Du lekker fordi en tilstand som leddgikt eller Alzheimers sykdom hindrer deg i å komme deg på do i tide.
• Blandet inkontinens: Du opplever en kombinasjon av stress og tranginkontinens.

Hos barn kommer inkontinens ofte fra et helseproblem som urinveisinfeksjon, nyreproblem eller defekt i urinveiene. Noen ganger fortsetter barn å ha ulykker i løpet av dagen og våt sengen om natten etter at de er toaletttrent. Barneinkontinens går ofte over av seg selv.

Vokseninkontinens årsaker

Normalt slapper musklene i blæreveggen din av mens blæren fylles med urin. Når den er full, sender blæren hjernen din et signal om at det er på tide å gå. Muskler i og rundt blæren holder urinen inne til du kan komme deg til badet.

Inkontinens oppstår når musklene som holder på urinen eller som støtter blæren svekkes nok til å la urin lekke ut.

Nerveskader kan også forhindre at hjernen din får beskjeden om at det er på tide å gå.

Her er noen årsaker til inkontinens:

• svangerskap
• fødsel
• alder
• overgangsalder
• forstørret prostata
• prostatakreft
• blokkering i urinveiene
• tilstander som skader nerver, som multippel sklerose, Parkinsons sykdom og hjerneslag
• strukturelle problemer med urinveiene

Lær mer: Multippel sklerose og inkontinens »

Hvem er i faresonen for vokseninkontinens?

Kvinner er mer sannsynlig å utvikle stressinkontinens enn menn, delvis fordi graviditet og fødsel kan svekke musklene som støtter blæren.

Kvinnelige hormoner spiller også en rolle ved inkontinens. Tapet av østrogen etter overgangsalderen kan svekke og tynne bekkenmusklene, noe som fører til mindre kontroll over blærefunksjonen.

Når du blir eldre, øker sannsynligheten for å få inkontinens. Alder svekker blæren din, og hindrer den i å holde på så mye urin som den en gang gjorde.

Sjekk ut: Menopause og urininkontinens »

Hvordan diagnostisere hva som forårsaker vokseninkontinens

Hvis du opplever symptomer på inkontinens, bør du konsultere legen din. Din primærlege kan kanskje stille en diagnose.

Legen din kan henvise deg til en urolog. Kvinner kan henvises til en urogynekolog hvis de første behandlingene ikke lykkes.

Legen din vil starte med å spørre om symptomene dine: Hvor ofte du føler trangen til å gå, hva som ser ut til å utløse problemet, og om du lekker urin. Å føre en dagbok over symptomene dine kan hjelpe deg å svare på legens spørsmål lettere.

Etter å ha vurdert symptomene dine, kan legen din utføre en av følgende tester for å finne årsaken til inkontinensen din:

• Urinprøver: Disse kan oppdage bakterier i urinen din. Bakterier i urinen kan være et tegn på infeksjon.
• Urodynamisk studie: Du kommer til denne testen med full blære. Volumet og hastigheten for tømming av blæren måles deretter. En post-void restvolumtest utføres som en del av denne studien. Dette viser hvor mye urin som er igjen i blæren etter at du har gått på do. Denne testen kan avgjøre om det er en blokkering i urinveiene eller problemer med blærens nerver og muskler.
• Cystoskopi: Legen din vil plassere et tynt skop inn i urinrøret, som er røret som fører urinen ut av blæren. Dette lar legen din se etter eventuelle strukturelle problemer.
• Cystogram: Legen din vil ta røntgenbilder av blæren din etter at den er fylt med et kontrastmateriale. Et tømmecystogram er en lignende prosedyre der legen fortsetter å ta røntgenbilder mens du tisser. Begge testene kan hjelpe i etterforskningen av blæreproblemer som kan forårsake inkontinens.

Behandlingsmuligheter for vokseninkontinens

Behandlinger for urininkontinens er basert på årsaken til problemet.

Førstelinjebehandlinger inkluderer vanligvis:

• Medisinering: Alternativer som mirabegron (Myrbetriq), Oxybutynin (Ditropan) og tamsulosin (Flomax) slapper av overaktive blæremuskler. De brukes ofte til å behandle tranginkontinens.
• Østrogenkrem: Dette kan styrke svekket vev i urinrøret og skjeden. Det er ofte foreskrevet for kvinner som er postmenopausale.

Andre behandlinger inkluderer:

• Pessar og urinrørsinnlegg: Pessarer plasseres inne i skjeden for å støtte opp blæren og behandle stressinkontinens. Urethrale innsatser fungerer som plugger for å forhindre lekkasje.
• Bulkmateriale: Materiale, som kollagen, injiseres rundt urinrøret. Dette hjelper urinrøret å holde seg lukket slik at urin ikke lekker ut eller bygger opp veggen i urinrøret. Denne prosedyren utføres primært hos kvinner, men kan også brukes til å behandle stressinkontinens hos menn.
• Botulinumtoksin type A (Botox): Dette injiseres inn i blæremuskelen, og får den til å slappe av. Dette øker blærens lagringskapasitet for urin. Dette kan redusere episodene med inkontinens.
• Nervestimulator: Denne enheten anbefales først og fremst for personer med alvorlig tranginkontinens. Etter å ha blitt implantert under huden din, sender den elektriske pulser til musklene som regulerer blæren din.

Hvis disse behandlingene ikke virker, kan legen din anbefale en av disse operasjonene for å behandle inkontinensen din:

• Blærehalsoppheng: Dette hever halsen på blæren der den fester seg til urinrøret. Å støtte blærehalsen bidrar til å forhindre lekkasje ved stressinkontinens.
• Prolapsoperasjon: Hvis blæren din har falt ut av sin normale posisjon, kan dette bidra til å heve den.
• Slyngeprosedyrer: Disse gjøres hvis bekkenbunnsmuskulaturen som støtter blæren din er svekket. Kirurgen vil bruke deler av din egen kropps vev eller menneskeskapte materialer for å lage en slynge som holder opp blærehalsen og holder urinrøret lukket.

Produkter som hjelper til med å håndtere inkontinens

Enkelte produkter kan hjelpe til med å håndtere lekkasje og forhindre urinlukt:

• Absorberende puter: Disse putene ligner på de som brukes til menstruasjon, bortsett fra at de kan holde på mer væske. Inkontinensbind fester seg til undertøyet og absorberer urin og lukt. De koster rundt $12 for en pakke med 60 pads.
• Inkontinens truser og truser: Disse produktene har en absorberende pute innebygd i et par truser. Noen typer blærekontrollundertøy er engangs. Andre er vaskbare og ser ut som typiske bomullsundertøy. Inkontinenstrusser koster rundt $15 per par for gjenbrukbare alternativer. Engangsalternativer er ofte rundt $20 per pakke.
• Plastbukser: Disse plasttrusene glir over undertøyet for å forhindre lekkasjer. Plastbukser selges for rundt $20 per par.
• Beskyttelsesputer: Du kan legge disse sengeputene over sengetøyet for å unngå at du må bytte seng hvis du lekker i løpet av natten. De koster rundt $20 hver.
• Katetre: Et kateter er et tynt, fleksibelt rør som går inn i urinrøret for å tømme blæren. Menn kan bruke en kondomlignende kateteranordning som passer over penis. Kateteret drenerer urin i en pose. Hvert kateter koster $1 til $3.

De fleste av disse produktene er tilgjengelig på ditt lokale apotek eller supermarked, eller på nettet.

Fortsett å lese: Kegel-øvelser for inkontinens »

Outlook

Urininkontinens kan påvirke arbeidet ditt, sosiale interaksjoner og omtrent alle deler av livet ditt. Hvis du opplever symptomer, snakk med legen din. De kan hjelpe deg med å utvikle en passende behandlingsplan for å redusere symptomene og forbedre livskvaliteten din.

Hvordan forebygge inkontinens

Inkontinens kan ikke alltid forebygges, men noen få livsstilsendringer kan gjøre det mindre sannsynlig at du takler urintrang og lekkasje. Du kan:

• Begrens væsker. Unngå å drikke store mengder vann, fruktjuice og andre væsker på en gang. Drikk heller små mengder med jevne mellomrom i løpet av dagen. Hvis du har problemer med å holde på urinen om natten, ikke drikk væske rett før sengetid. Du bør også unngå diuretika som koffeinholdig brus, alkohol og kaffe – de får deg til å gå oftere.
• Få en baderomsplan. Gå på do med jevne tidsintervaller, for eksempel en gang i timen. Prøv å øke tiden mellom badebesøkene gradvis. Å vente med å gå vil trene blæren til å holde på urinen lenger.
• Spis mer fiber. Forstoppelse kan bidra til inkontinens. Å spise mer frisk frukt, grønnsaker og fullkorn kan forhindre forstoppelse. Du bør sikte på å få i deg 30 gram fiber hver dag.
• Oppretthold en sunn vekt. Å være overvektig kan legge ekstra press på blæren og få deg til å gå mer.