Oversikt
Hva er godartet brystsykdom?
Hvis du kjenner en klump i brystet, kan din første tanke være at du har brystkreft. Heldigvis er et flertall av brystklumper godartede, noe som betyr at de ikke er kreftfremkallende.
Både kvinner og menn kan utvikle godartede (ikke-kreftfremkallende) brystklumper. Denne tilstanden er kjent som godartet brystsykdom. Selv om disse brystforandringene ikke er kreftfremkallende eller livstruende, kan de øke risikoen for å utvikle brystkreft senere.
Hvor vanlig er godartet brystsykdom?
Godartede brystklumper hos kvinner er vanlige. Opptil halvparten av alle kvinner vil oppleve fibrocystiske forandringer som forårsaker ikke-kreftfremkallende brystklumper på et tidspunkt i livet. Svingende hormonnivåer forårsaker ofte disse brystvevsendringene.
Hvem kan få godartet brystsykdom?
Godartet brystsykdom rammer alle kjønn. Menn kan utvikle forstørrede, hovne bryster med klumper, en tilstand som kalles gynekomasti. Risikoen for godartet brystsykdom øker hvis du:
- Har en familiehistorie med brystkreft eller godartet brystsykdom.
- Bruk hormonbehandling.
- Har en hormonell ubalanse.
Hva er typene godartet brystsykdom?
Det finnes mange forskjellige typer godartede brystsykdommer. De fleste av følgende typer øker ikke kreftrisikoen og krever ikke behandling:
- Brystcyster: Opptil en fjerdedel av brystklumpene er væskefylte cyster. Brystcyster kan være ømme og klumpete, men de gjør deg ikke mer utsatt for kreft. Cyster går ofte bort uten behandling.
- Fibroadenomer: Dette er de vanligste ikke-kreftfremkallende solide brystsvulstene som finnes hos kvinner i alderen 15 til 35. Fibroadenomer øker ikke kreftrisikoen og går ofte over av seg selv.
- Fibrocystiske brystforandringer: Svingende hormonnivåer kan få brystene til å føles klumpete, tette og ømme, spesielt rett før menstruasjon. Kvinner i alderen 30 til 50 år er mer sannsynlig å oppleve fibrocystiske brystforandringer, som går bort uten behandling.
- Hyperplasi: Denne tilstanden oppstår fra en overvekst av celler som kler brystkanaler eller kjertler. En tilstand som kalles vanlig hyperplasi øker ikke kreftrisikoen og krever ikke behandling. Hvis du har atypisk hyperplasi, kan helsepersonell anbefale kirurgisk fjerning av berørt brystvev fordi tilstanden kan gjøre deg mer utsatt for brystkreft.
- Intraduktalt papilloma: Disse små, vortelignende vekstene dannes inne i brystkanalen nær brystvorten. Intraduktalt papilloma kan forårsake utflod fra brystvorten. Tilstanden rammer oftest kvinner i alderen 30 til 50 år. Risikoen for kreft øker hvis du har fem eller flere papillomer på en gang. Kirurgi kan fjerne disse vekstene og redusere kreftrisikoen.
- Ektasi av brystkanal: Menopausale og postmenopausale kvinner er mer utsatt for brystektasi. Du kan oppleve en omvendt brystvorte eller utflod fra brystvorten når hovne, betente melkekanaler er blokkert. Også kjent som periduktal mastitt, øker ikke denne tilstanden kreftrisiko. Du kan trenge antibiotika hvis en bakteriell infeksjon forårsaket betennelsen og blokkeringen. Ellers trenger du ikke behandling.
- Traumatisk fettnekrose: Disse brystklumpene dannes når arrvev erstatter brystvev som har blitt skadet av en skade, kirurgi eller strålebehandling. Disse klumpene øker ikke kreftrisikoen og trenger ikke behandling.
Symptomer og årsaker
Hva forårsaker godartet brystsykdom?
Vanlige årsaker til ikke-kreftfremkallende brystklumper inkluderer:
- Endringer i brystvev (fibrocystiske brystforandringer).
- Brystinfeksjon (mastitt)
- Arrvev fra en brystskade.
- Hormonsvingninger, spesielt under menstruasjon, graviditet eller overgangsalder.
- Medisinbruk, som hormonelle prevensjonsmidler (p-piller) og hormonbehandling.
-
Koffeinholdige drikker.
Hva er symptomene på godartet brystsykdom?
Du kan legge merke til brystforandringer eller en kul mens du tar en selvundersøkelse, dusjer eller kler på deg. Noen ganger oppdager et mammografi disse endringene. Foruten en brystklump inkluderer andre tegn på godartet brystsykdom:
-
Brystsmerter (mastalgi).
-
Utflod fra brystvorten.
- Endring i bryststørrelse, form eller kontur.
- Omvendt, krøllet eller skjellete brystvorte.
- Hule, rynkete eller skjellete bryster.
Diagnose og tester
Hvordan diagnostiseres godartet brystsykdom?
Hvis du kjenner en klump eller merker brystforandringer, kontakt helsepersonell umiddelbart. Noen ganger oppdager et mammografi eller helsepersonell først en endring. Leverandøren din kan bestille en eller flere av disse testene:
- Bildeskanning, inkludert mammografi, ultralyd eller magnetisk resonanstomografi (MRI).
- Laboratorietest av utflod fra brystvorten for å se etter kreftceller.
- Bildeveiledet kjernenålbrystbiopsi, finnålsaspirasjonsbiopsi eller eksisjonsbiopsi for å teste celler for kreft.
Ledelse og behandling
Hvordan behandles eller behandles benign brystsykdom?
De fleste typer godartede brystsykdommer krever ikke behandling. Din helsepersonell kan anbefale behandling hvis du har atypisk hyperplasi eller en annen type godartet brystsykdom som øker din fremtidige risiko for brystkreft. Hvis du opplever smerte eller ubehag eller har økt kreftrisiko, kan disse behandlingene hjelpe:
- Finnålaspirasjon for å drenere væskefylte cyster.
- Kirurgi for å fjerne klumper (lumpektomi).
- Orale antibiotika for infeksjoner som mastitt.
Kan jeg få godartet brystsykdom mer enn én gang?
Godartede brystklumper er ganske vanlige og kan forekomme mange ganger i løpet av livet. Brystene dine kan føles klumpete eller ømme når hormonnivået endres på grunn av menstruasjon eller overgangsalder. Du bør kontakte helsepersonell når du kjenner en klump eller merker en brystforandring.
Hva er komplikasjonene av godartet brystsykdom?
Visse typer godartet brystsykdom, for eksempel atypisk hyperplasi, gjør deg mer utsatt for brystkreft. Noen ganger gjør godartede brystkuler vondt. Din helsepersonell kan anbefale kirurgi for å fjerne smertefulle klumper. Dessverre kommer noen fibroadenom-klumper tilbake etter operasjonen.
Hvordan påvirker graviditet godartet brystsykdom?
Endringer i hormonnivåer under graviditet kan forårsake brystklumper, ømhet og utflod fra brystvortene. Du er også mer sannsynlig å oppleve godartede brystforandringer eller utvikle en brystinfeksjon kalt mastitt mens du ammer. Brysteforandringer under graviditet eller amming er sjelden kreftfremkallende. Likevel bør du kontakte helsepersonell når du merker brystforandringer.
Forebygging
Hvordan kan jeg forhindre godartet brystsykdom?
Det er ikke mye du kan gjøre for å redusere risikoen for godartet brystsykdom. Disse handlingene kan redusere kreftrisikoen og bidra til å oppdage sykdom tidlig når den er mest mulig å behandle:
- Få regelmessige mammografiundersøkelser.
- Utfør selvundersøkelser for å bli kjent med hvordan brystene dine ser ut og føles.
- Oppretthold en sunn vekt.
-
Trene regelmessig.
- Spis et næringsrikt kosthold.
- Drikk alkohol med måte eller ikke i det hele tatt.
-
Slutte å røyke.
- Vurder bruken av hormonbehandling på nytt.
- Bytt til et ikke-hormonelt prevensjonsalternativ.
Utsikter / Prognose
Hva er prognosen (utsiktene) for personer med godartet brystsykdom?
Flertallet av kvinner med godartet brystsykdom utvikler ikke brystkreft. Hvis du har en sykdomstype som øker kreftrisikoen, kan helsepersonell anbefale hyppigere kreftscreeninger. Visse brystsykdommer kan gjøre deg mer utsatt for å utvikle klumper. Du bør varsle helsepersonell når du merker endringer i hvordan brystene dine ser ut eller føles.
Bor med
Når bør jeg ringe legen?
Du bør ringe helsepersonell hvis du opplever:
- Nyoppdaget klump.
- Utflod fra brystvorten.
- Endringer i måten brystet eller huden din ser ut eller føles på.
- Omvendt brystvorte.
- Brystsmerter.
Hvilke spørsmål bør jeg stille legen min?
Hvis du har en godartet brystsykdom, kan det være lurt å spørre helsepersonell:
- Hva er den beste behandlingen for meg?
- Er jeg i fare for flere brystkuler?
- Hvor ofte bør jeg ta en mammografi eller annen kreftscreening?
- Hvordan kan jeg redusere risikoen for brystkreft?
- Bør jeg bruke en annen prevensjonsmetode?
- Kan jeg bruke hormonbehandling?
- Bør jeg se etter tegn på komplikasjoner?
Det er vanskelig å ikke få panikk når du oppdager en brystklump. Heldigvis er de fleste klumper ikke kreftfremkallende. Din helsepersonell kan bestille de riktige testene for å finne ut hva som forårsaker godartet brystsykdom. De fleste trenger ikke behandling – klumper går over av seg selv. Hvis du har en godartet tilstand som øker sjansene dine for å utvikle brystkreft senere, snakk med leverandøren din om forebyggende tiltak og screeninger.
Discussion about this post