Alzheimers, omsorg og håndtering av frustrasjon

Alzheimers sykdom er en vanlig type demens. Det kan forårsake hukommelsestap og andre kognitive endringer som kan påvirke en persons humør, oppførsel og evne til å fullføre aktiviteter. Symptomene blir mer alvorlige over tid.

Hvis du er en omsorgsperson for noen med Alzheimers sykdom, kan det være utfordrende å håndtere symptomene deres og møte deres komplekse omsorgsbehov.

Det er naturlig å føle seg frustrert til tider, men alvorlig frustrasjon kan påvirke ditt fysiske og mentale velvære negativt eller føre til at du er aggressiv mot din kjære. Å ta skritt for å håndtere frustrasjonen din er viktig.

Les videre for å lære mer om omsorgspersonens frustrasjon og strategier for å håndtere den.

Hvor vanlig er omsorgspersonens frustrasjon?

Hvis du takler følelser av omsorgspersonens frustrasjon eller stress, er du ikke alene.

I en 2022 studie av Alzheimers omsorgspersoner rapporterte 58 % av deltakerne ekstremt høye stressnivåer.

Over tid kan høye nivåer av frustrasjon og stress føre til utbrenthet hos omsorgspersonen. Dette kan forårsake følelser av fysisk, mental og følelsesmessig utmattelse.

Hva er de vanlige årsakene til omsorgspersonens frustrasjon?

Potensielle kilder til frustrasjon hos omsorgspersonen inkluderer endringer i din kjæres kognitive evner, humør og atferd. Å møte deres komplekse omsorgsbehov kan også til tider være utfordrende og frustrerende.

Kognitive endringer, humør og atferdsendringer

Alzheimers sykdom forårsaker kognitive endringer som kan være frustrerende for deg og din kjære. Endringer i hukommelsen deres kan føre til at de glemmer ting eller spør deg om det samme flere ganger.

Du kan bekymre deg for hvordan disse endringene vil påvirke din kjære eller andre medlemmer av husstanden din. Du kan også oppleve at du må ta mer ansvar for oppgaver som du tidligere har regnet med at de skulle fullføre.

Humør og atferdsendringer er også vanlig for personer med Alzheimers sykdom. Din kjære kan bli mer irritabel, aggressiv eller deprimert. De kan handle eller snakke på måter som er upassende eller sårende, noe som kan skape frustrasjon og konflikt i forholdet ditt.

Komplekse omsorgsbehov

Etter hvert som tilstanden til din kjære utvikler seg, kan de finne det vanskelig å fullføre rutinemessige oppgaver. De kan trenge hjelp til å bade, kle på seg og tilberede og spise måltidene sine.

Det kan være tidkrevende, fysisk utfordrende og følelsesmessig krevende å møte deres støttebehov. Du kan finne det vanskelig å balansere deres støttebehov med andre ansvarsområder, inkludert din egen egenomsorg.

De økonomiske kostnadene forbundet med Alzheimers sykdom kan også være en kilde til frustrasjon og stress, spesielt hvis tilstanden har påvirket din kjæres evne til å jobbe og bidra til husholdningsinntekten din.

Hva er tegnene på omsorgspersonens frustrasjon?

Å lære å gjenkjenne tegnene på omsorgspersonens frustrasjon kan hjelpe deg å ta skritt for å dempe den før den blir overveldende. Dette kan bidra til å begrense effektene på ditt velvære og ditt forhold til din kjære.

Her er noen vanlige advarselstegn på frustrasjon:

  • en følelse av tetthet i brystet eller halsen
  • kortpustethet eller problemer med å puste
  • magesmerter eller ubehag
  • spenninger i hodet eller øynene
  • anspente muskler
  • skjelvende
  • svette
  • utålmodighet
  • irritabilitet
  • sinne

Over tid kan høye nivåer av frustrasjon øke risikoen for psykiske helseutfordringer. Det kan føre til mer vedvarende endringer i humør og energinivå. Du kan også legge merke til endringer i søvn, spisevaner eller ønske om å sosialisere eller delta i aktiviteter du vanligvis liker.

Fortell legen din hvis du utvikler vedvarende endringer i humør, energinivå eller vaner. Dette kan være tegn på en underliggende fysisk eller psykisk helseutfordring som krever behandling.

Håndtere de fysiske effektene av frustrasjon

Når du legger merke til varseltegnene på frustrasjon, prøv å ta en pause i det du gjør for å roe kropp og sinn.

Hvis du trygt kan unnskylde deg fra situasjonen, gå inn i et stille rom for å sitte i noen minutter alene eller delta i en avslappende aktivitet.

Du kan for eksempel finne det nyttig å:

  • be, mediter eller tren dype pusteøvelser
  • ta en tur rundt blokken
  • ta en dusj eller et bad
  • høre på musikk
  • ring en venn

Det er kanskje ikke mulig eller trygt å gå bort fra situasjonen som i noen tilfeller forårsaker frustrasjon.

I disse øyeblikkene, prøv å ta en pause, ta noen dype åndedrag og tell sakte til 10.

Dette kan bidra til å lette de fysiske effektene av frustrasjon og la deg føle deg mer i kontroll over responsen din.

Reorientering av negative tanker og følelser

Å bruke et øyeblikk på å bevisst reframe tankene dine om negative følelser og de utfordrende situasjonene som har forårsaket dem, kan endre hvordan du føler deg.

Her er noen strategier som kan hjelpe deg med å omorientere tankene og følelsene dine.

Erkjenne følelsene dine

Når du føler deg overveldet, prøv å bruke et øyeblikk på å identifisere den spesielle følelsen du føler. For eksempel “Dette er frustrasjon” eller “Dette er sorg.”

Å anerkjenne og navngi følelsene dine kan gi en viss lettelse.

Reflekter over hva du kan kontrollere

Når du føler deg frustrert, spør deg selv: Er det ting ved denne situasjonen som faller utenfor min kontroll? Hva kan jeg kontrollere?

Å prøve å endre noe som faller utenfor din kontroll kan være veldig stressende. Å erkjenne grensene for hva du kan endre kan bidra til å lette følelser av frustrasjon og selvbebreidelse. Det kan også hjelpe deg med å fokusere på faktorer du kan kontrollere, noe som kan føre til en mer produktiv problemløsningstankegang.

Øv på selvmedfølelse

Det kan være tider når du ikke oppfyller forventningene du stiller til deg selv som omsorgsperson, eller du klandrer deg selv for en negativ opplevelse.

I disse øyeblikkene, prøv å praktisere selvmedfølelse. Minn deg selv på at ingen er perfekte og at du jobber hardt for å håndtere en utfordrende situasjon.

Det kan være nyttig å skrive et brev med selvmedfølelse for å uttrykke en forståelse av utfordringene du står overfor.

Du kan også finne det nyttig å bevisst tenke på eller skrive ned ting du har gjort for å gjøre en positiv forskjell i din kjæres liv. Å fokusere på dine styrker kan bidra til å fremme positive følelser og motstandskraft.

Dekker dine behov for egenomsorg

Når du har omsorg for noen med Alzheimers, kan det være lett å miste dine egne behov for egenomsorg av syne.

Men å praktisere egenomsorg er viktig for ditt fysiske og mentale velvære. Det kan også gi deg mer energi til omsorg og andre aktiviteter som betyr noe for deg.

Prøv å praktisere disse egenomsorgsvanene:

  • Spis et godt balansert kosthold.
  • Få regelmessig fysisk aktivitet.
  • Få 7–9 timer søvn per natt.
  • Delta på rutinemessige helsekontroller med legen din.
  • Ta pauser hver dag for å slappe av, tilbringe tid med venner og delta i aktiviteter du liker.

Hvis du synes det er vanskelig å få tid til egenomsorg, vurder om det er noen forpliktelser eller forpliktelser i livet ditt som du kan gå bort fra eller delegere til noen andre.

Det er også viktig å begrense maladaptive mestringsvaner som kan øke stress i det lange løp.

Eksempler på mistilpassede mestringsvaner inkluderer:

  • røyking
  • alkohol- eller narkotikabruk
  • tvangsmessig gambling
  • tvangshandling
  • overspising

Disse vanene kan gi kortsiktige følelser av lettelse eller eufori, men kan øke risikoen for fysiske og psykiske helseutfordringer i det lange løp.

Hvis du synes det er vanskelig å unngå eller bryte disse vanene, snakk med legen din. De kan henvise deg til en rådgiver eller andre støtteressurser.

Å strekke seg etter hjelp

Alzheimers omsorg er utfordrende, spesielt hvis du gjør det på egen hånd.

Å strekke seg etter støtte fra andre kan bidra til å redusere belastningen.

Vurder å be en venn eller et familiemedlem om å passe på din kjære i noen timer mens du tar en pause for å håndtere andre oppgaver eller nyte litt tid for deg selv. Du kan også be dem om å gjøre ærend for deg, levere ferdiglagede måltider eller hjelpe på andre måter.

Du kan også snakke med legen din eller ta kontakt med støtteorganisasjoner for pasienter og omsorgspersoner for å lære om støtteprogrammer og tjenester i ditt område.

Noen ressurser som kan være nyttige inkluderer:

  • Alzheimers Association’s Community Resource Finder gir Alzheimers omsorgsressurser.
  • Den amerikanske administrasjonen for aldrings Eldercare Locator kan hjelpe deg med å finne eldreomsorgstjenester, for eksempel hjemmehelsetjenester eller voksendagprogrammer, i nærheten av deg.
  • En lokal eller online støttegruppe for personer som håndterer Alzheimers sykdom, for eksempel ALZConnected, kan hjelpe deg med å komme i kontakt med andre med lignende erfaringer.

Etter hvert som din kjæres tilstand utvikler seg, vil de sannsynligvis nå et punkt der du ikke lenger kan dekke omsorgsbehovene deres hjemme. De kan trenge å få langtidspleie fra fagfolk hjemme eller på et sykehus.

Besøk Nasjonalt institutt for aldring å lære om strategier for å betale for langtidspleie.

Alzheimers omsorgspersoner står overfor mange potensielle utfordringer, som kan føre til følelser av frustrasjon og stress.

Å ta skritt for å håndtere frustrasjon og stress er viktig for ditt fysiske og mentale velvære. Det kan også hjelpe deg å opprettholde et positivt forhold til personen du har omsorg for.

Når du begynner å føle deg frustrert, prøv å ta en pause et øyeblikk. Ta noen dype åndedrag. Hvis du kan, gå bort fra situasjonen for å samle tankene og følelsene dine.

Bygg fysisk og følelsesmessig motstandskraft ved å praktisere egenomsorgsvaner. Disse inkluderer å spise et godt balansert kosthold, trene regelmessig og få nok søvn. Å ta seg tid til en pause og aktiviteter du liker er også viktig.

Å søke hjelp fra venner og familiemedlemmer, helsepersonell og støtteorganisasjoner kan også hjelpe deg med å møte dine kjæres behov så vel som dine egne.

Vite mer

Discussion about this post

Recommended

Don't Miss