Hvordan er ALS-diagnoseprosessen?

Selv om det ikke er noen enkelt test for å diagnostisere ALS, vil en nevrolog kjøre en serie tester som kan utelukke andre forhold for å komme frem til en ALS-diagnose.

Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er en nevrodegenerativ tilstand. Omtrent 5000 amerikanere får en ALS-diagnose hvert år.

I de tidlige stadiene kan ALS forårsake symptomer som muskelsvakhet, muskelstivhet og sløret tale. Noen ganger kan de tidlige effektene av ALS virke lik noen effekter av andre lidelser som myopati eller nevropati.

Prosessen med å diagnostisere ALS kan noen ganger være stressende og ta uker eller lenger. Flere tester kan være nødvendig for å utelukke andre forhold før en diagnose kan bekreftes.

Hvordan identifiserer leger ALS?

Diagnosen ALS er basert på en kombinasjon av symptomanamnese, fysisk undersøkelse og diagnostiske tester. Det er ingen enkelt test som kan brukes alene for å utelukke eller utelukke ALS.

I stedet blir ALS diagnostisert gjennom nevrologisk testing og gjennom tester som hjelper til med å utelukke andre tilstander som forårsaker lignende symptomer. Tester som hjelper til med å diagnostisere ALS inkluderer:

  • Gjennomgang av medisinsk historie: En lege vil kanskje gjennomgå sykehistorien din og eventuelle medisiner du tar.
  • Nevrologisk undersøkelse: Nevrologiske undersøkelser tester reflekser og muskelstyrke. Disse testene kan gjentas ofte for å se etter endringer i symptomer. Følelse påvirkes ikke ved ALS, og reflekser kan reduseres fra de tidlige stadiene, mens svakhet blir tydelig etter hvert som sykdommen utvikler seg.
  • Nerveledningsstudie (NCS): En NCS er en test som måler hvor godt nervene dine er i stand til å kommunisere med musklene dine.
  • Elektromyografi (EMG): En EMG er en test som registrerer den elektriske aktiviteten til muskelfibrene dine.
  • Lumbal punktering: Denne testen er også kjent som en spinal tap. Det gjøres ved å stikke en nål inn i ryggraden og fjerne en prøve av spinalvæske for å se etter betennelse. Et spinaltrykk kan gjøres under diagnoseprosessen for å se om andre ryggradstilstander forårsaker symptomene dine.
  • MR-skanning: En MR-skanning er en bildediagnostisk test som kan hjelpe leger med å få en detaljert titt på hjernen og ryggraden din.
  • Muskelbiopsi: En muskelbiopsi kan bidra til å utelukke tilstander som ikke er ALS, men som kan forårsake lignende symptomer. Under denne testen fjernes en prøve av muskelvev og sendes til et laboratorium for testing.
  • Laboratorietester: Du kan få tatt blodprøve eller bli bedt om en urinprøve. Disse testene kan hjelpe til med å lete etter infeksjoner, sjekke hvor godt organene dine fungerer, se etter markører for visse sykdommer og gi et helhetlig bilde av helsen din. De er en god måte å hjelpe til med å utelukke andre forhold.

Hvilken spesialist bør du oppsøke for en ALS-diagnose?

Mange mennesker med ALS har et team av medisinske fagfolk som hjelper til med å gi omsorg.

Under den diagnostiske prosessen er en nevrolog den beste personen til å overvåke testing og bekrefte resultater. Nevrologer er eksperter på tilstander som ALS og er de fagfolk som er best i stand til å identifisere, diagnostisere og behandle denne tilstanden.

I hvilken alder stilles vanligvis en ALS-diagnose?

Selv om ALS kan utvikle seg når som helst, er gjennomsnittsalderen ved diagnose 55 år. ALS diagnostiseres vanligvis når personer er mellom 40 og 70 år.

Personer med «familiær ALS», en type ALS som går i familier, utvikler ofte ALS tidligere enn personer som har det som kalles «sporadisk ALS», som utvikler seg uten en kjent familietilknytning.

Det er vanlig at familiær ALS blir diagnostisert når folk er i slutten av 40-årene eller tidlig i 50-årene, men sporadisk ALS blir vanligvis ikke diagnostisert før folk er i slutten av 50-årene eller begynnelsen av 60-årene.

Lær mer om gjennomsnittsalderen for ALS-diagnose her.

Hvordan føles ALS i begynnelsen?

ALS er progressiv og degenerativ, noe som betyr at symptomene vil bli verre ettersom sykdommen fortsetter.

ALS skader motoriske nevroner, og symptomene vil øke etter hvert som flere nevroner påvirkes. I begynnelsen kan symptomene være vage og lik symptomene på andre tilstander.

Tidlige symptomer på ALS inkluderer:

  • muskelrykninger i armer, skuldre, ben eller tunge
  • muskelsvakhet i armer, ben, nakke eller bryst

  • stive muskler
  • muskel kramper
  • utydelig tale
  • problemer med å svelge

Hvilke tilstander kan etterligne ALS-symptomer?

Det er flere tilstander som kan se ut som ALS, spesielt i de tidlige stadiene. Disse tilstandene deler noen symptomer med ALS, og de fleste av dem er mer vanlige enn ALS.

Vanligvis vurderes noen få tilstander under den første diagnostiske oppfølgingen, og en diagnose blir begrenset i løpet av de første ukene.

Tilstander med symptomer som ligner på ALS inkluderer:

  • Multippel sklerose: Multippel sklerose er en kronisk tilstand som kan forårsake ALS-lignende symptomer, som muskelstivhet og muskelspasmer. Multippel sklerose forårsaker et bredt spekter av tilleggssymptomer og utvikler seg sakte.
  • Parkinsons sykdom: I likhet med ALS kan Parkinsons sykdom forårsake problemer med bevegelse, tale og svelging. Forholdene utvikler seg imidlertid på svært forskjellige måter. Progresjonen av Parkinsons sykdom påvirker hjernens evne til å kontrollere spesifikke bevegelser og kroppshandlinger.
  • Benign fascikulasjonssyndrom: Ordet «fascikulering» betyr muskelrykninger. Noen ganger har muskelrykninger som ligner på de som er observert ved ALS lett utbedrede årsaker, som for mye alkohol eller overtrening av en muskel. Disse muskelrykningene kalles «godartet fascikulasjonssyndrom.» Hvis tilstanden skjer ofte, for eksempel som den kan hos en idrettsutøver på høyt nivå, kan den i begynnelsen ligne ALS.
  • Myasthenia gravis (MG): MG er en tilstand som forårsaker problemer med å svelge, som ALS. Imidlertid har MG biomarkører som kan testes for. I tillegg kan ALS forårsake tungesvakhet og atrofi, mens MG ikke gjør det.
  • Spinobulbar muskelatrofi: Spinobulbar muskelatrofi er en tilstand som forårsaker svakhet i musklene som kontrollerer tale, nakkebevegelser og lemmer. Det kan ligne på ALS i begynnelsen, men det utvikler seg ikke på lignende måte og har ingen ekstra overlappende symptomer.
  • Perifer nevropati: Perifer nevropati er en sykdom i de perifere nervene. Perifer nevropati kan oppstå på grunn av underliggende tilstander, som diabetes eller kronisk alkoholtoksisitet, og det kan forårsake muskelatrofi og svakhet.
  • Myopati: Myopati er en muskelsykdom som kan forårsake svakhet og muskelatrofi. Det kan være forårsaket av kronisk sykdom eller en medisinbivirkning.

Neste trinn hvis du mistenker ALS

Det er lurt å avtale lege dersom du mistenker ALS. Diagnoseprosessen kan være lang, så det hjelper å starte så snart som mulig.

Hvis du kan, kan du kontakte en nevrolog i ditt område direkte. Du kan bruke denne veiledningen fra American ALS Association for å finne eksperter i ditt område.

Husk at det er viktig å sjekke forsikringsinformasjonen din før du bestiller time. Avhengig av planen din, kan det hende du må se en primærlege for henvisning før du ser en nevrolog. Uansett er det best å ta kontakt med en lege så snart du kan.

ALS kan være en vanskelig tilstand å diagnostisere. Det er ikke en test som kan bekrefte diagnosen med informasjon som biomarkører, bilder eller kjemiske nivåer i kroppen din.

I stedet trenger du en rekke tester for å vurdere symptomene dine og for å utelukke andre forhold som kan forårsake dem. Disse testene kan bidra til å utelukke tilstander som ligner ALS, spesielt i de første dagene før symptomene utvikler seg, inkludert multippel sklerose og Parkinsons sykdom.

Diagnoseprosessen kan omfatte tester som nevrologiske tester, nerveresponstester, avbildningstester, lumbale punkteringer og biopsier. Planlegg et besøk med en lege hvis du viser symptomer på ALS, og de vil kunne henvise deg til en nevrolog.

Vite mer

Discussion about this post

Recommended

Don't Miss