Myokarditt og perikarditt er tilstander som involverer hjertebetennelse. Myokarditt påvirker selve hjertemuskelen, mens perikarditt påvirker hjerteposen – laget av vev som omgir hjertet.
Virusinfeksjoner er
Anslagsvis 2 % av verdens befolkning har myokarditt, som er lettere å oppdage og diagnostisere enn perikarditt. Forskere tror at det faktiske antallet personer med enten myokarditt eller perikarditt sannsynligvis er mye høyere enn estimater antyder.
Du har kanskje lest om dem i nyhetene de siste årene siden de er blant de vanligste – men fortsatt sjeldne – komplikasjoner
Imidlertid er disse tilstandene svært behandlingsbare. Her er mer om deres årsaker, symptomer og behandling.
Myokarditt vs. perikarditt: Årsaker
Vanlige årsaker til myokarditt inkluderer:
- virale eller bakterielle infeksjoner
- autoimmune tilstander
- allergiske eller overfølsomhetsreaksjoner på medisiner
- legemiddeltoksisitet
- parasitter
Vanlige årsaker til perikarditt inkluderer:
- virus-, bakterie-, sopp- eller protozoinfeksjoner
- nyresvikt
- revmatologiske sykdommer som leddgikt
- betennelsesfremkallende medisiner
- post-perikardiotomi syndrom
- høydose stråling brukt til kreftbehandling
- Kawasaki sykdom
Andre årsaker til begge tilstander inkluderer:
- vaksinasjoner (inkludert sjelden etter COVID-19 mRNA-vaksiner)
- andre inflammatoriske tilstander (som inflammatorisk tarmsykdom)
- traumer i brysthulen
Myokarditt vs. perikarditt: Symptomer
Symptomer på myokarditt og perikarditt er vanligvis svært like og kan omfatte:
-
brystsmerter, trykk eller tetthet
- feber
- rask puls
- redusert blodtrykk
- utmattelse
- hjertebank
- magesmerter
- kvalme og oppkast
- svimmelhet
Myokarditt vs. perikarditt: Hva er verst?
Selv om begge tilstandene (sjelden) kan være livstruende, sier forskere at myokarditt er det
Myokardittkomplikasjoner kan variere fra milde brystsmerter til hjertesjokk.
I mellomtiden er perikarditt assosiert med utvidet kardiomyopati (forstørrelse av venstre hjerteventrikkel) og, svært sjelden, hjertesvikt.
Myokarditt vs. perikarditt: Behandlingsmuligheter
Behandling for myokarditt eller perikarditt avhenger av alvorlighetsgraden av sykdommen. Mesteparten av tiden er tilstandene svært behandlingsbare, og full bedring er sannsynlig.
I milde tilfeller kan myokarditt eller perikarditt til og med gå over uten intervensjon.
I mer alvorlige tilfeller kan behandlingen omfatte:
- Tar medisiner: For perikarditt er den første behandlingslinjen ofte ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). Behandling kan også omfatte en intravenøs (IV) medisin kalt immunoglobin, som hjelper til med å bekjempe bakterier, virus og sopp. Ved systolisk hjertesvikt kan behandlingen omfatte betablokkere, diuretika eller ACE-hemmere. Kortikosteroider eller antibiotika kan også foreskrives.
- Unngå visse medisiner:For myokarditt foreskriver ikke leger NSAIDs. De kan anbefale deg å unngå immunsuppressive medisiner og NSAIDs som ibuprofen.
- Livsstilsendringer:Umiddelbart etter diagnosen kan legene anbefale deg å hvile mye og unngå tung trening i minst 3–6 måneder for å la hjertet gro. De kan da anbefale fysisk rehabilitering for å styrke hjertet ditt.
- Hjertepumpe:Ved lavt blodtrykk kan en midlertidig hjertepumpe brukes for å regulere det.
- Perikardial trykk:I nødssituasjoner kan en perikardkran hjelpe til med å drenere overflødig væske som legger press på hjertet.
- Hjertetransplantasjon:Hvis tilstanden din er svært alvorlig og ikke reagerer på andre behandlinger, kan det hende du trenger en hjertetransplantasjon.
Myokarditt og perikarditt er lignende inflammatoriske hjertetilstander som ofte manifesterer seg samtidig. Myokarditt påvirker hjertemuskelen, mens perikarditt påvirker membranen som fletter hjertet.
Begge tilstandene kan ofte løses fullt ut med ikke-invasive intervensjoner som visse medisiner og å få mye hvile. Hvis du opplever symptomer som brystsmerter, trykk eller tetthet, besøk en lege for en diagnose.
Leger kan diagnostisere begge tilstandene med en elektrokardiografi (EKG), og de er vanligvis svært behandlingsbare.
Discussion about this post